Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger gode råd ang. usikker unghund som reagerer med utfall mot barn og fremmede mennesker.


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en jaktlabrador tispe på 1 år.  Kan nevne at hun er av de beste jaktlinjer og fra en seriøs oppdretter som driver med jakt selv.  

Allerede ved henting reagerte jeg på at moren hennes knurret mot min sønn og at valpene tok lite kontakt med oss.  Har selv oppdrettet flere kull, så jeg vet hvordan det burde ha vært.

Da vi fikk henne hjem viste hun seg å være veldig usikker mot folk og miljø, jeg stusset på dette, da jeg aldri har opplevd dette med tidligere hunder.   Hun trakk seg unna og fikk lov til det.  Når hun da ble litt eldre klarte hun å tilnærme seg greit.  Jeg innser nå i ettertid at miljøtreningen vi og oppdretter har drevet med, nok har vært altfor liten for akkurat dette individet (jeg burde ha sett det før).  Hun har ingen dårlige erfaringer med barn eller andre mennesker.

Kan nevne at jeg har lang erfaring med hunder og trening av hunder selv.  Hun er kjempelydig, veldig bra innkalling, førerorientert, reagerer veldig raskt, smarteste hunden jeg har hatt, er tøff i miljøsituasjoner (ingen usikkerhet her), absolutt ingen pinglehund.  Hun får søksoppgaver og aktivisering i tillegg til mye mosjon løs i skogen hver dag, hvor det går i hundre og tyve.  Kobler fint av inne. Hun er egentlig den beste hunden egenskapsmessig som jeg har hatt, om det ikke var for usikkerheten.   Grei mot andre hunder. Hun blir trent med positiv forsterkning og klare grenser. Hun blir ikke 'tatt' i disse situasjonene, da jeg tror dette vil forsterke usikkerheten.

Hjemme knurrer hun når vi får besøk (vi tar alltid positiv kontakt først med gjester og kontrollerer situasjonen), også mot kjente(ikke oss hun bor hos), men avreagerer etter noen minutter og da er de veldig stas.  Hun kan også gå rundt hjemme og boffe mot ingenting eller TV-en(skjer vel kanskje en gang pr dag, avreagerer relativt raskt). Vi bor langt ute på landet, så det er ingenting utenfor å reagere på. Våre barn er fra 11 og opp, deres venner er ok etter en liten stund.

Status er nå:

Hadde henne med på skolen til min sønn, hun klarte ikke å avreagere på barna der, ble redd og vi trakk oss ut av situasjonen.   Vi møtte da noen barn på hjemvei (hun var 100 meter fra meg), da var hun løs, reagerer med å løpe lynraskt bort til dem og har en bjeffende, truende adferd.  Hun går ikke på, men står 1 meter fra og bjeffer.  Jeg klarer å kalle henne inn, men det er en veldig ubehagelig situasjon.  Jeg skjønner ikke at hun kan reagere med så mye mot, når hun er så usikker på dem.  En farlig kombinasjon spør du meg.......

En lignende episode hadde jeg med en voksen nabo.  Hun var langt foran meg, ser ham, løper dit og blir stående og bjeffe mot ham.  Får igjen kallt henne inn og går bort til ham og hun får hilse på i eget tempo.

Når hun er med meg, så kan hun gå løs forbi på plass, fordi hun er under kommando (veldig lydig, ingen klatring på rangsstigen).  Hun kan ta kontakt med de fleste voksne som innbyr til kontakt, dog ikke uten boffing.

Har noen episoder, hvor hun er med meg i band uten kommando, og gjør utfall mot barn som passerer, med bjeffing og at hun går mot. (UFF…).

Tror ikke hun ville bite, men hun har en veldig negativ adferd.  Ser at den er for å skremme, så jeg prøver å løse situasjonene med henne.  Har startet å jobbe med kindereggmetoden, og tar henne med på steder for å eksponere henne for slike situasjoner på avstand under kontroll.  Jobber og lydighet med henne i nærheten av skoler og lignende. 

Det er lite aktuelt å omplassere henne, da hun neppe vil komme til noen som kan håndtere dette noe særlig bedre enn meg. 

Jeg lurer på om noen har noen gode råd?  Håper ting går seg til når hun blir noe eldre, men tror vel egentlig ikke det.  Ser vel for meg en fremtid på tå hev, og en hund som ikke kan gå løs hvor det er sjanse for å møte andre mennesker…….  Det er dessverre ikke slik jeg ønsker at en hund i vår familie skal ha det.  

Skrevet

Dette høres ikke ut som noen trivelig situasjon nei. Jeg tror det første jeg ville gjort var å holde henne i bånd og dermed hindre henne i å løpe bort til folk og bjeffe og skremme dem. Når hun gjør dette nå, kan det hende hun blir "tøffere" når hun blir eldre og dermed kan gå et skritt videre og kanskje nappe/bite i situasjonen. 

Nå er jeg overhodet ingen ekspert på adferd, men jeg tenker egentlig at jeg ville ha skjermet henne, jeg, slik at hun slapp å forholde seg til det hun faktisk synes er så skummelt. Det kan selvsagt være vanskelig å få til dette gjennomført, men jeg tror ikke det nødvendigvis er positiv å eksponere henne så mye for det hun er redd. Da er det bedre å vise henne at du tar kontrollen og la henne slippe å forholde seg til dette skumle, rett og slett. Jeg hadde en gang en valpekjøper som fikk en skikkelig b-hund fra meg. Han var redd mye, spesielt folk, og eier trente masse på at folk ga godbit og gjorde alt "etter boka". Det var først da vi ble enige om at det kanskje var like greit å droppe all denne treningen og heller skjerme ham fra det han syntes var skummelt, at hunden slappet av og fikk progresjon i livet (for å si det sånn). Det er ikke sikkert dette er løsningen - men jeg ville kanskje forsøkt det en stund slik at hun slipper å gå rundt og vente på når neste skumle episode skjer :)

Jeg tror det kan være vanskelig å få en hund med slik skepsis til mennesker helt 100% bra, man må lære seg metoder for å takle det på vegne av hunden - om det var forståelig. 

  • Like 3
Skrevet

Høres ut som dere er i trist situasjon om dagen. Jeg skal ikke uttale meg så mye hva gjelder råd, men jeg har egne erfaringer med en hund som minner veldig om din. Jeg har en corgi cardigan tispe, nå to og et halvt år gammel, som alltid har vært en usikker liten frøken. Innendørs og i ulike miljøer har hun alltid vært veldig sterk og god, lydig og førerorientert. Men helt fra 3-4 måneders alderen begynte hun å reagere på mennesker og barn. Likte ikke å bli klappet (noe som er en utfordring når man har en "søt dverg" av en hund, som alle vil hilse på) og trakk seg unna, fikk bust, la øra ned og bjeffet. Spesielt barn var en utfordring, disse begynte hun å reagere på fra avstand, gjerne 50-100 meter.

Man blir jo såklart fortvilet, men samtidig motivert til å finne en løsning og jobbe mot å få henne tryggere på mennesker. Vi forsøkte også gi folk vi kjente godbiter og på den måten få henne til å forbinde mennesker med noe positivt. Samtidig ble vi veldig strenge med fremmede mennesker vi møtte på tur, og sa at hun ikke skulle hilses på, slik at hun slapp å forholde seg til dette hver eneste dag. 

Absolutt ingenting fungerte, og det hele toppet seg når hun rundet året. Vi gikk fra å være aktive hundefolk som elsket å trene i den lokale hundeklubben til å kvie oss for å ha henne med i enhver situasjon. Hennes usikkerhet tok rett og slett overhånd i hele hundeholdet, og vi klarte ikke å se forbi det. Vi tok en lang pause fra all trening, kun tur i skog og mark, og hadde henne bare med om vi visste det var situasjoner hun vil mestre.

Men så skjedde utviklingen. Vi har i huset snakket mye om hva som egentlig har skjedd med henne, og vi har vel konkludert med at hun har blitt voksen og moden. En lang periode slapp hun å forholde seg til sin usikkerhet, og det kombinert med at hun utviklet seg mentalt har gjort henne _veldig_ godt. Fortsatt er dette en hund som er reservert ovenfor fremmede (ligger forøvrig i rasen) og på ingen måte digger barn, men det virker som hun har lært seg å forholde seg til det på en helt annen måte. Kommer det barn gående på fortauet vi går på, så rusler hun på andre siden, men ingen tegn på at hun synes det er ubehagelig. Fremmede folk overser vi som regel, og prøver de å ta kontakt med henne så går hun bare vekk. Uten at hu får lave ører eller bust, bare sier "jeg har ikke helt behov for å hilse på deg nå.." :) Men så har vi andre folk igjen, som hu kan være super begeistret for! Merkelig liten frøken. 

Som sagt, har ingen råd å gi. Men ville bare forklare hvordan det gikk for seg hos oss. Dem utviklet seg stadig, og for oss så var unghund perioden et absolutt toppunkt (eventuelt lavpunkt..) hvor vi ikke så noen utvei. Men gi henne litt tid, så vil kanskje mye bedre seg helt naturlig. 

  • Like 4
Skrevet

Jeg ville iallfall ikke tatt henne med på skolen igjen med det første, og hatt henne i bånd hele tiden. Altså skjerm henne til en viss grad, så kan dere heller trene på at mennesker er positivt i kontrollerte omgivelser inntil videre. Ikke la noen gå for fort frem med henne. Få folk som kommer på besøk til å først ignorere henne totalt, også kan de gi henne godbit når hun roer seg ned, så hun lærer at folk er positivt, og at de ikke "trenger" seg på henne uten at hun liker det. Pass på at folk respekterer kropsspråket hennes hvis hun viser at hun er usikker. Fortsett å terp på kindereggmetoden, og kanskje få folk dere møter på gata, som ønsker å hilse, til å gi henne godbit? (Hvis hun er usikker da så lønner det seg nok at de setter seg på huk litt på skrå fra henne). 

Tipper at alderen gjør ting enda verre enn det er i utgangspunktet. Så hvis du trener riktig med henne, eller hun ikke får noen særlig flere negative opplevelser, så kan det hende det blir litt bedre når hun blir voksen i hodet? 

Jeg tror jeg også ville trent på å bare være rolig i nærheten av folk/barn, uten at hun er i lydighet. Og om hun viser tegn til å reagere på noe så kanskje avled med godbit? 

Og du kan jo bruke nærmeste hundeklubb? På å trene på å være i nærheten av folk og hilse på folk. :) 

Skrevet

Har selv en usikker hund, men dette gjelder for så vidt bare hjemme, eller i enkelte hilsesituasjoner. Han er fem år nå til april, så hos oss har vi valgt å skjerme han, men dere har jo fremdeles mulighet. 

Det finnes et ord for det, men jeg kommer ikke på det her og nå:
Hva med å belønne henne for å se på det som er skummelt? Målet er selvsagt at hun etterhvert assosierer fremmede mennesker med mye ros og belønning, og hun vil da vende seg til deg. Har ikke prøvd dette selv, men har hørt at det fungerer på noen!

Skrevet
54 minutter siden, bjeffemonster skrev:


Det finnes et ord for det, men jeg kommer ikke på det her og nå:
Hva med å belønne henne for å se på det som er skummelt? Målet er selvsagt at hun etterhvert assosierer fremmede mennesker med mye ros og belønning, og hun vil da vende seg til deg. Har ikke prøvd dette selv, men har hørt at det fungerer på noen!

Det pleier å kalles for "kindereggmetoden" :)

Skrevet
4 timer siden, Sofie & Aska skrev:
4 timer siden, bjeffemonster skrev:

Har selv en usikker hund, men dette gjelder for så vidt bare hjemme, eller i enkelte hilsesituasjoner. Han er fem år nå til april, så hos oss har vi valgt å skjerme han, men dere har jo fremdeles mulighet. 

Det finnes et ord for det, men jeg kommer ikke på det her og nå:
Hva med å belønne henne for å se på det som er skummelt? Målet er selvsagt at hun etterhvert assosierer fremmede mennesker med mye ros og belønning, og hun vil da vende seg til deg. Har ikke prøvd dette selv, men har hørt at det fungerer på noen!

Det pleier å kalles for "kindereggmetoden" :)

Hun nevner det også i posten sin at det er slik de nå jobber.

Skrevet
På 1/9/2016, 10:00:05, Nuttenufff skrev:

[..] Tror ikke hun ville bite, men hun har en veldig negativ adferd.  Ser at den er for å skremme, så jeg prøver å løse situasjonene med henne.  Har startet å jobbe med kindereggmetoden, og tar henne med på steder for å eksponere henne for slike situasjoner på avstand under kontroll.  Jobber og lydighet med henne i nærheten av skoler og lignende. 

Det er lite aktuelt å omplassere henne, da hun neppe vil komme til noen som kan håndtere dette noe særlig bedre enn meg. 

Jeg lurer på om noen har noen gode råd?  Håper ting går seg til når hun blir noe eldre, men tror vel egentlig ikke det.  Ser vel for meg en fremtid på tå hev, og en hund som ikke kan gå løs hvor det er sjanse for å møte andre mennesker…….  Det er dessverre ikke slik jeg ønsker at en hund i vår familie skal ha det.  

Control unleashed av Leslie McDevitt er perfekt for sånne hunder! "Kinderegg" er en del av de metodene hun bruker, men da kalles den Look at That (LAT).
Boken finnes både som fysisk bok og pdf, og den finnes oversatt til norsk. Jeg anbefaler den engelske versjonen for best utbytte. Det finnes også videoer som kan kjøpes "on demand" på Clean Run.
Her er boken: https://www.cleanrun.com/index.cfm/product/1328/control-unleashed.htm

Her er boken i ulike digitale format: https://www.cleanrun.com/index.cfm?category=701

Og her ligger videoene: https://www.cleanrun.com/index.cfm?fuseaction=category.display&category_ID=497 (Du ser etter de som heter noe med CU Games.

Det er også flere på det norske forumet http://www.modhund.no som liker CU-metodene.

Og en egen facebookgruppe, hvor Leslie McDevitt selv er aktiv:  https://www.facebook.com/groups/298300721554/

 

 

Skrevet
12 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Det pleier å kalles for "kindereggmetoden" :)

Nei, det var ikke helt det jeg tenkte på! Om det er så veldig stor forskjell, det vet jeg ikke, men jeg tenkte spesifikt på "sladretrening" :)
 

8 timer siden, Perfect Image skrev:

Hun nevner det også i posten sin at det er slik de nå jobber.

Takk, det må jeg ha oversett. Men jeg tenkte på sladretrening, ikke kindereggmetoden. 

Skrevet
36 minutter siden, bjeffemonster skrev:

Nei, det var ikke helt det jeg tenkte på! Om det er så veldig stor forskjell, det vet jeg ikke, men jeg tenkte spesifikt på "sladretrening" :)
 

Takk, det må jeg ha oversett. Men jeg tenkte på sladretrening, ikke kindereggmetoden. 

Er ikke det akkurat det samme?

Skrevet
På 12. januar 2016 kl. 12.00.57, Sofie & Aska skrev:

Er ikke det akkurat det samme?

hehe jo, det er visst det! Jeg hører om både sladremetoden og kindereggmetoden, og har hele tiden trodd det har vært to forskjellige begrep. Jeg trodde kindereggmetoden gikk ut på å trene kontakt fra første stund, ikke at hunden etterhvert tok kontakt frivillig fordi at...

På 12. januar 2016 kl. 12.53.34, Helianthus skrev:

Så morsomt! Jeg fant denne da jeg googlet forskjellen på kindereggmetoden og sladremetoden:
http://hundesonen.no/topic/60505-kinderegg-metoden-passeringstrening/

Verden har heldigvis gått videre og redselen for å forsterke/belønne følelser er long gone :thumbs:

Ja, det er jo bare helt fantastisk!

Skrevet

Hei Nuttenuff, jeg har hatt og har samme problem med min hund. Hun er omplasseringshund og dårlig sosialisert, også sannsynligvis litt ymse erfaringer med folk. Hun har faktisk klart å jage bort både et barn og en voksen mann, ved to forskjellige anledninger. De trodde sikkert hun var farlig (begge Polakker, og har sikkert erfaring med noen mannevonde hunder der de kommer fra), men det er hun ikke, hun bare står på litt avstand og bjeffer og ser bisk ut. Akkurat slik som deg så får jeg kalt henne tilbake når hun har bjeffet fra seg og da hilser hun vanlig.

Jeg har måttet lære veldig mye for å få endret på dette, er jo selvsagt livredd for at det skal utarte seg.
Det jeg har gjort den siste tiden etter endel prøving og feiling er å alltid ha henne i bånd eller langline, så jeg unngår at hun får "øvd" på denne adferden. Jeg skjermer henne også fra situajsoner, slik som det blir foreslått lenger opp i tråden. Hun skal ikke måtte hilse på alle! Jeg prøver å se henne an, og å skjerme henne om jeg ser noe som helst usikkerhet. Om jeg er i tvil, skjermer jeg henne alltid. Jeg har måttet lære å bli avvisende og ignorere folk, og har ved en anledning "bjeffet" til noen "Ikke klapp hunden min!" da de prøvde å strekke ut hånden for å klappe henne idet vi gikk forbi.

Når vi møter mennesker på tur, så lager jeg en smattelyd rett etter hun har sett dem, og får henne til å følge meg i en bue rundt dem, så vi slipper å gå så nær.  Dette har jeg lært på kurs hos noen som er kurset av Turid Rugaas, det er hennes metode for å få hunden til å gå i slakt bånd. Det er veldig nyttig både med hensyn til kontakttrening og det at når hunden strammer båndet kan det oppstå "barriærefrustrasjon" og den kan føle seg fanget. https://www.youtube.com/watch?v=sCStWBwPaO0

Jeg bruker også sladremetoden/kindereggmetoden, både med ordet "bra", smattelyd og klikker, og det har resultert i at hun har begynt å automatisk se på meg når noe eller noen dukker opp.

Jeg trener ikke bare med mennesker, men med alle ting; biler, katter, hester, syklister, hunder, hva som helst som dukker opp som fanger hennes oppmerksomhet, slik at jeg får økt antall ganger hun ser på noe og så ser på meg og forventer en godbit.

Jeg trener på sitt når vi går tur, og å hoppe opp i veikanten og sitte der mens en forstyrrelse passerer, jeg later som jeg snakker med noen, mens hun sitter i ro og venter, slik at jeg kan bruke det når noen går forbi.

Jeg har funnet ut at nøkkelen er avstand. Har jeg nok avstand, så får jeg alltid belønne rigktig adferd (f.ex. se på meg, gå i bue, sitte, gå fot, snuse i bakken, se på forstyrrelsen etc.), men har jeg for lite avstand, er det alltid en sjanse for at hun gjør feil adferd (bjeffe på dem, stirre på dem, bevege seg mot dem).

Jeg har funnet ut at om hun lar være å bjeffe på noen to ganger på rad, så betyr ikke dette at det er blitt til en pålitelig adferd å la være, jeg har lært dette ved å gjøre den feilen å la henne gå løs fordi jeg tror hun har sluttet med det, og så har hun ikke det. Nå har jeg tenkt å ha henne i bånd/langline til hun har unngått å gjøre det over tid og jeg vet at adferden er pålitelig.

De bøkene jeg har brukt er Control Unleashed som er nevnt her, Klikkertrening og Dempende Signaler av Emma Parsons, Grisha Stewart - Behavior Adjustment Training http://empoweredanimals.com/proddetail.php?prod=MCH-0310   og Patricia McConnel - The Cautious Canine. Har også tenkt å kjøpe 100% Positiv Problemløsning http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=1600&mid=395&ug= da jeg likte 100% Positiv Hverdagslydighet veldig godt.

Vi har hatt framgang, og kanskje særlig etter at jeg skjønte at jeg må skjerme henne, at sosialisering ikke handler om at hun "skal" møte mennesker, men heller at hun har en positiv opplevelse med dem uansett hvor stor avstand vi må ha til dem. Eller kanskje det var rett og slett fordi hun ble eldre. Hun begynte med denne adferden når hun var ca ett år, og nå er hun to og et halvt, så jeg har hatt ca ett år med prøving og feiling, og ca et halvt år med den "oppskriften" vi bruker nå. Vi treffer ikke så mange mennesker her jeg bor, og det er her hun gjerne vil jage bort folk, så det har ikke gått så raskt, men jeg ser jo at det går bedre.

Skrevet

Jeg leste denne artikkelen i går, og tenkte på denne tråden. Aktiviteter som gir hunden (og eieren) selvtillit er ikke dumt. Da får man fokusere på noe annet enn problemene (det i seg selv skaper et godt forhold mellom og samarbeid med hund og eier), og en større del av tiden går med til å ha det morsomt (=mindre tid til å ha det kjipt) :)

http://www.st.nu/medelpad/sundsvall/problemhund-blev-praktexemplar-efter-traning

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...