Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Spisevegring? Hva feiler det hunden?


Guest Dratini
 Share

Recommended Posts

Guest Dratini

Dette gjelder en hund som snart blir 10 år. Er ikke min hund men jeg har fått eierens tillatelse til å spørre dere om råd og erfaring.
Dette er hva eieren skrev til meg (har vært hos to forskjellige dyreklinikker):

Det startet egentlig for 5 uker siden. Kastet opp og var uvel. Dette har skjedd før - og har begge ganger vært en infeksjon i fremre fordøyelsessystemet og har etter besøk til veterinær der hun har fått kvalmestillende og vitaminsprøyte gått seg til etter noen dager på diett. Denne gangen gjorde det ikke det. Dro tilbake og de tok utvidede blodprøver, røntgen og ultralyd. Fant ingenting. Fikk beskjed om å prøve noen dager m kortisontabletter. Fremdeles ingen bedring. Dro da på *xx* hvor de igjen tok nye blodprøver og ultralyd. Det ble da oppdaget en infeksjon på leveren (denne vistes ikke på de første blodprøvene). Hun begynte da også å bli avmagret og slapp, da hun fremdeles ikke spiste. Nytt besøk til veterinæren i romjula. Antibiotikaen hadde virket på infeksjonen, men fremdeles ikke noe matinntak (fikk i henne flytende spesialnæring med tvangsforing men altfor lite) i ett siste forsøk på å finne noe, ble hun under tvil lagt i narkose hvor de da foretok en gastroskopi. Som ikke viste noe. Så vi finner rett og slett ikke noen diagnose. For meg virker det nå som spisevegring. Og uansett hva jeg prøver, vil hun kun spise minimale mengder. Hun har ikke kastet opp på flere uker og virker ikke uvel. Bare veldig avkreftet. For ei uke siden veide hun 24 kg, noe som er kritisk. Aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Men ikke forsvarlig å fortsette på denne måten. Hun har det ikke bra stakkars lille snuppa mi. Forslag? Erfaring fra noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
35 minutter siden, Gåsa skrev:

Jeg  kjenner hund og eier veldig godt håper inderlig det går bra ❤️

Det gjør jeg også :wub: Er jo så hærrlig hund :wub:

Konstrastrøntgen skal jeg nevne for eieren, har nettopp pratet med henne.
 

Betennelse i bukspyttkjertelen er visst sjekket, men jeg skal høre om det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig småspist og kresen det har hun alltid vært. Går gjerne noen dager uten spise noe særlig. Helt lik var Engelsk Setteren jeg hadde før. Ikke helt uvanlig til noen det. Nå etter 5 uker å hun sier nei takk til all mat hun egentlig elsker må det nok være noe alvorlig galt :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
22 minutter siden, roxie88 skrev:

Har hunden hatt problemer med spisevegring før alt dette startet? 

Har alltid vært kresen og småspist

20 minutter siden, Gåsa skrev:

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Jepps, visste at du var inne her og kom til å svare ;)

17 minutter siden, maysofie skrev:

Er tenner, munnhule og spiserør undersøkt?

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

14 minutter siden, Argyr skrev:

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Tenker i de baner jeg også, men vil høre hvilket annet "dritt" det kan være.

----

Hele hunden er røntget uten noen misstenkelige funn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Dratini skrev:

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Akkurat nå, Argyr skrev:

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Det er tatt røntgen av hele hunden, samt ultralyd to ganger (buk-området)

Endret av Dratini
tillegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Chotte skrev:

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har virkelig prøvd alt hun elsker og mer til. Rått kjøtt, kokt og stekt kjøtt og fisk, vom, alle typer godbiter, leverpostei, roastbiff, pasta m litt meierismør som hun omtrent hopper på komfyren for å få vanligvis... Har hatt hundekompiser her for å skape litt konkurranse, søkegodt ute som hun elsker å søke etter. Er helt tom for flere ideer:( Det er ikke tennene, ikke strupe/hals (gastroskopi). Magesekk og alle organer er undersøkt m røntgen og ultralyd. Alle blodverdier er innom normalen.. Avføring har vært normal under hele perioden.. Ingenting som skulle tilsi matvegring. Tar en siste tur til veterinæren på mandag. Men er ikke spesielt optimistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drikker hun? Gi henne buljong etc, utvannet vom i vannet etc? Hvis hun har hatt mye smerter i spiserør feks så kan det nok bli en vegring mot å spise.Imidlertid tenker jeg også på kreft. Det kan ha kommet langt før det syns på vanlig røntgen eller UL,og ikke alltid det sees på blodprøver heller.Hadde en hund som fikk hjernesvulst, og en annen som fikk skjelettkreft - ingen av de kreftformene kunne oppdages før det ble masse vemmelige symptomer :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun må jo drikke, ellers hadde hun tørket ut nå, så jeg støtter forslaget om å prøve å få noe flytende næring i henne. Du bør uansett konsultere veterinær, men kraft kokt på bein (gjerne i flere døgn), muligens tilsatt bittelitt proteinpulver kan kanskje hjelpe henne i gang igjen? F.eks. dette: http://webshop.hofsethbiocare.no/nettbutikk-produkter/endurance-proteinboks/ (OBS! veldig høyt proteininnhold, så vær forsiktig med doseringen) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...