Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Spisevegring? Hva feiler det hunden?


Guest Dratini
 Share

Recommended Posts

Guest Dratini

Dette gjelder en hund som snart blir 10 år. Er ikke min hund men jeg har fått eierens tillatelse til å spørre dere om råd og erfaring.
Dette er hva eieren skrev til meg (har vært hos to forskjellige dyreklinikker):

Det startet egentlig for 5 uker siden. Kastet opp og var uvel. Dette har skjedd før - og har begge ganger vært en infeksjon i fremre fordøyelsessystemet og har etter besøk til veterinær der hun har fått kvalmestillende og vitaminsprøyte gått seg til etter noen dager på diett. Denne gangen gjorde det ikke det. Dro tilbake og de tok utvidede blodprøver, røntgen og ultralyd. Fant ingenting. Fikk beskjed om å prøve noen dager m kortisontabletter. Fremdeles ingen bedring. Dro da på *xx* hvor de igjen tok nye blodprøver og ultralyd. Det ble da oppdaget en infeksjon på leveren (denne vistes ikke på de første blodprøvene). Hun begynte da også å bli avmagret og slapp, da hun fremdeles ikke spiste. Nytt besøk til veterinæren i romjula. Antibiotikaen hadde virket på infeksjonen, men fremdeles ikke noe matinntak (fikk i henne flytende spesialnæring med tvangsforing men altfor lite) i ett siste forsøk på å finne noe, ble hun under tvil lagt i narkose hvor de da foretok en gastroskopi. Som ikke viste noe. Så vi finner rett og slett ikke noen diagnose. For meg virker det nå som spisevegring. Og uansett hva jeg prøver, vil hun kun spise minimale mengder. Hun har ikke kastet opp på flere uker og virker ikke uvel. Bare veldig avkreftet. For ei uke siden veide hun 24 kg, noe som er kritisk. Aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Men ikke forsvarlig å fortsette på denne måten. Hun har det ikke bra stakkars lille snuppa mi. Forslag? Erfaring fra noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
35 minutter siden, Gåsa skrev:

Jeg  kjenner hund og eier veldig godt håper inderlig det går bra ❤️

Det gjør jeg også :wub: Er jo så hærrlig hund :wub:

Konstrastrøntgen skal jeg nevne for eieren, har nettopp pratet med henne.
 

Betennelse i bukspyttkjertelen er visst sjekket, men jeg skal høre om det også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er veldig småspist og kresen det har hun alltid vært. Går gjerne noen dager uten spise noe særlig. Helt lik var Engelsk Setteren jeg hadde før. Ikke helt uvanlig til noen det. Nå etter 5 uker å hun sier nei takk til all mat hun egentlig elsker må det nok være noe alvorlig galt :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
22 minutter siden, roxie88 skrev:

Har hunden hatt problemer med spisevegring før alt dette startet? 

Har alltid vært kresen og småspist

20 minutter siden, Gåsa skrev:

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Jepps, visste at du var inne her og kom til å svare ;)

17 minutter siden, maysofie skrev:

Er tenner, munnhule og spiserør undersøkt?

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

14 minutter siden, Argyr skrev:

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Tenker i de baner jeg også, men vil høre hvilket annet "dritt" det kan være.

----

Hele hunden er røntget uten noen misstenkelige funn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Dratini skrev:

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Akkurat nå, Argyr skrev:

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Det er tatt røntgen av hele hunden, samt ultralyd to ganger (buk-området)

Endret av Dratini
tillegg
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Chotte skrev:

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har virkelig prøvd alt hun elsker og mer til. Rått kjøtt, kokt og stekt kjøtt og fisk, vom, alle typer godbiter, leverpostei, roastbiff, pasta m litt meierismør som hun omtrent hopper på komfyren for å få vanligvis... Har hatt hundekompiser her for å skape litt konkurranse, søkegodt ute som hun elsker å søke etter. Er helt tom for flere ideer:( Det er ikke tennene, ikke strupe/hals (gastroskopi). Magesekk og alle organer er undersøkt m røntgen og ultralyd. Alle blodverdier er innom normalen.. Avføring har vært normal under hele perioden.. Ingenting som skulle tilsi matvegring. Tar en siste tur til veterinæren på mandag. Men er ikke spesielt optimistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Drikker hun? Gi henne buljong etc, utvannet vom i vannet etc? Hvis hun har hatt mye smerter i spiserør feks så kan det nok bli en vegring mot å spise.Imidlertid tenker jeg også på kreft. Det kan ha kommet langt før det syns på vanlig røntgen eller UL,og ikke alltid det sees på blodprøver heller.Hadde en hund som fikk hjernesvulst, og en annen som fikk skjelettkreft - ingen av de kreftformene kunne oppdages før det ble masse vemmelige symptomer :(

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun må jo drikke, ellers hadde hun tørket ut nå, så jeg støtter forslaget om å prøve å få noe flytende næring i henne. Du bør uansett konsultere veterinær, men kraft kokt på bein (gjerne i flere døgn), muligens tilsatt bittelitt proteinpulver kan kanskje hjelpe henne i gang igjen? F.eks. dette: http://webshop.hofsethbiocare.no/nettbutikk-produkter/endurance-proteinboks/ (OBS! veldig høyt proteininnhold, så vær forsiktig med doseringen) Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...