Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk? Spisevegring? Hva feiler det hunden?


Recommended Posts

Guest Dratini
Skrevet

Dette gjelder en hund som snart blir 10 år. Er ikke min hund men jeg har fått eierens tillatelse til å spørre dere om råd og erfaring.
Dette er hva eieren skrev til meg (har vært hos to forskjellige dyreklinikker):

Det startet egentlig for 5 uker siden. Kastet opp og var uvel. Dette har skjedd før - og har begge ganger vært en infeksjon i fremre fordøyelsessystemet og har etter besøk til veterinær der hun har fått kvalmestillende og vitaminsprøyte gått seg til etter noen dager på diett. Denne gangen gjorde det ikke det. Dro tilbake og de tok utvidede blodprøver, røntgen og ultralyd. Fant ingenting. Fikk beskjed om å prøve noen dager m kortisontabletter. Fremdeles ingen bedring. Dro da på *xx* hvor de igjen tok nye blodprøver og ultralyd. Det ble da oppdaget en infeksjon på leveren (denne vistes ikke på de første blodprøvene). Hun begynte da også å bli avmagret og slapp, da hun fremdeles ikke spiste. Nytt besøk til veterinæren i romjula. Antibiotikaen hadde virket på infeksjonen, men fremdeles ikke noe matinntak (fikk i henne flytende spesialnæring med tvangsforing men altfor lite) i ett siste forsøk på å finne noe, ble hun under tvil lagt i narkose hvor de da foretok en gastroskopi. Som ikke viste noe. Så vi finner rett og slett ikke noen diagnose. For meg virker det nå som spisevegring. Og uansett hva jeg prøver, vil hun kun spise minimale mengder. Hun har ikke kastet opp på flere uker og virker ikke uvel. Bare veldig avkreftet. For ei uke siden veide hun 24 kg, noe som er kritisk. Aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Men ikke forsvarlig å fortsette på denne måten. Hun har det ikke bra stakkars lille snuppa mi. Forslag? Erfaring fra noe lignende?

Skrevet

Hun burde vel få tatt konstrastrøntgen og gjøre andre undersøkelser kanskje? Jeg tenker jo umiddelbart kreft på en såpass gammel hund. 

  • Like 2
Guest Dratini
Skrevet
35 minutter siden, Gåsa skrev:

Jeg  kjenner hund og eier veldig godt håper inderlig det går bra ❤️

Det gjør jeg også :wub: Er jo så hærrlig hund :wub:

Konstrastrøntgen skal jeg nevne for eieren, har nettopp pratet med henne.
 

Betennelse i bukspyttkjertelen er visst sjekket, men jeg skal høre om det også :)

Skrevet

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Skrevet

Hun er veldig småspist og kresen det har hun alltid vært. Går gjerne noen dager uten spise noe særlig. Helt lik var Engelsk Setteren jeg hadde før. Ikke helt uvanlig til noen det. Nå etter 5 uker å hun sier nei takk til all mat hun egentlig elsker må det nok være noe alvorlig galt :( 

Guest Dratini
Skrevet
22 minutter siden, roxie88 skrev:

Har hunden hatt problemer med spisevegring før alt dette startet? 

Har alltid vært kresen og småspist

20 minutter siden, Gåsa skrev:

Ja jeg vet hvem du er også,hehe :) Veldig herlig hund jeg  har passet hun masse over årene.  Jevnaldrende med frøkena mi og de er veldig gode venner :) Synes det er så rart de ikke finner ut hva som er galt.

Jepps, visste at du var inne her og kom til å svare ;)

17 minutter siden, maysofie skrev:

Er tenner, munnhule og spiserør undersøkt?

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

14 minutter siden, Argyr skrev:

Jeg tenker også kreft, dessverre.

Tenker i de baner jeg også, men vil høre hvilket annet "dritt" det kan være.

----

Hele hunden er røntget uten noen misstenkelige funn...

Skrevet
4 minutter siden, Dratini skrev:

Ja, regner med det siden hunden ble sedert og de gjennomførte gastroskopi (spiserør, mage og tarm).

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Guest Dratini
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Argyr skrev:

Gastroskopi går vel ikke lenger ned enn litt av tynntarmen, så det kan jo godt være ting lenger ned i tarmen man ikke vet om? Og er det tarmkreft, så sitter den jo ofte lenger ned.

Det er tatt røntgen av hele hunden, samt ultralyd to ganger (buk-området)

Endret av Dratini
tillegg
Skrevet

Har egentlig ikke peiling her, men kan det være psykisk? Dersom hun har vært mye kvalm og uvel, så kan jo også en hund skjønne sammenhengen mellom det og matinntak. 

Skrevet

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Skrevet
35 minutter siden, Chotte skrev:

Hei Lene. Eier av den syke hunden her. Og jeg har også seriøst tenkt tanken på at det er psykisk. Og veterinær og jeg sa det nærmest i kor ved siste konsultasjon at hun skulle vært til psykolog:) Men er altså like langt. Startet dagen i dag bra. Godt humør, spist tørrfisk - til og med hatt litt avføring som ser helt fin ut. Men sånn har det vært av og på i lang tid. Og summen er jo totalt altfor lite næring. Så utrolig trist, for hun er jo lykkelig hver gang vi skal ut og vil så gjerne leke, men kreftene strekker ikke til. Noen som har erfaring med "psykisk helse" til hund? 

Jeg har det motsatte problemet med min hund, dvs. hun spiser alt hun kommer over, samme om det er spiselig eller ei. Men jeg har måttet lære en katt å spise tørrffôr, og det kan kanskje være relevant. Hun hadde en jeksel for mye, som var i veien for bittet hennes, så resten av tennene aldri møttes. Tørrfôr ramlet derfor bare ut igjen. Hun var en hittekatt, så vi kunne ikke operere ut tannen med en gang, og hun levde derfor bare på våtfõr i noen måneder. Da tannen hadde blitt operert ut, så hadde hun utviklet en vegring mot tørrfôr, hun skjønte rett og slett ikke at hun nå kunne spise det. Så det vi gjorde var å finne ut hvilket våtfõr hun likte best, og så smøre det på tørrfõrbitene. Kan det overføres til deg, tro? Har du testet alt du kan tenke deg, selv om det egentlig ikke er ting hun bør spise for mye av, eller som ikke er noe særlig næring i? F.eks. leverpostei, smøreost og slike ting. Kanskje du kan klare å lure henne til å spise skikkelig mat, litt etter litt.

Skrevet

Jeg har virkelig prøvd alt hun elsker og mer til. Rått kjøtt, kokt og stekt kjøtt og fisk, vom, alle typer godbiter, leverpostei, roastbiff, pasta m litt meierismør som hun omtrent hopper på komfyren for å få vanligvis... Har hatt hundekompiser her for å skape litt konkurranse, søkegodt ute som hun elsker å søke etter. Er helt tom for flere ideer:( Det er ikke tennene, ikke strupe/hals (gastroskopi). Magesekk og alle organer er undersøkt m røntgen og ultralyd. Alle blodverdier er innom normalen.. Avføring har vært normal under hele perioden.. Ingenting som skulle tilsi matvegring. Tar en siste tur til veterinæren på mandag. Men er ikke spesielt optimistisk.

Skrevet

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

Skrevet

Drikker hun? Gi henne buljong etc, utvannet vom i vannet etc? Hvis hun har hatt mye smerter i spiserør feks så kan det nok bli en vegring mot å spise.Imidlertid tenker jeg også på kreft. Det kan ha kommet langt før det syns på vanlig røntgen eller UL,og ikke alltid det sees på blodprøver heller.Hadde en hund som fikk hjernesvulst, og en annen som fikk skjelettkreft - ingen av de kreftformene kunne oppdages før det ble masse vemmelige symptomer :(

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Er ikke økt/hyppig vannlating en av symptomene på nyresvikt? Det er vel også noe man ser på både blod- og urinprøver? 

De fleste klinikker har en maskin som kan lese av det vanlige nyreverdiene på stedet, så det bør være rimelig enkelt. Økt drikking og tissing kan være et symptom, men ikke nødvendigvis merkbart. 

Skrevet

Som sagt er verdier på nyrer, lever og andre blodverdier normale. Hun har ikke feber og drikker og tisser normalt. Hun har ingen andre symptomer enn at hun ikke spiser. 

  • Like 1
Skrevet

Hun må jo drikke, ellers hadde hun tørket ut nå, så jeg støtter forslaget om å prøve å få noe flytende næring i henne. Du bør uansett konsultere veterinær, men kraft kokt på bein (gjerne i flere døgn), muligens tilsatt bittelitt proteinpulver kan kanskje hjelpe henne i gang igjen? F.eks. dette: http://webshop.hofsethbiocare.no/nettbutikk-produkter/endurance-proteinboks/ (OBS! veldig høyt proteininnhold, så vær forsiktig med doseringen) Lykke til!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...