Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg synes det er interessant å se hvordan mange engasjerer seg for å redde hunder som Fido, bulldoggene som er konfiskert i denne saken http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mafia-siktet-for-ulovlig-jakt-med-hund/a/23578060/ , gatehunder i andre verdens land, osv. 

For diskusjonens skyld burde jeg kanskje sette et hundeliv opp mot et annet liv, og det er nok av eksempler på dyr som dør for vår skyld, men jeg er egentlig mest interessert i hvorfor det spiller noen stor rolle om hund må dø eller får leve. For eieren er saken selvsagt klar, men hvorfor engasjerer folk som ikke kjenner verken hund eller eier seg i saken?

 

 

Skrevet

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg står opp for dyrene (ikke bare hunder) fordi de ikke har muligheten til å gjøre det selv. De kan ikke si ifra om at de blir behandlet dårlig, og de blir ofte behandlet av samfunnet som om de ikke er verdt jorda de står på. Derfor engasjerer jeg meg dyrevelferdssaker. 

  • Like 1
Skrevet

Det blir gjerne mye følelser involvert. Å se hunder som har det vondt, så vil nok mange hjelpe vil jeg tro. Det at folk gir penger til andre hundeeiere har vel mye med empati å gjøre. At de kan sette seg inn i situasjonen til dem.

For min del, så er jeg ikke like følelsesmessig involvert når det kommer til andre sine hunder, er jo mest knyttet til mine egne, akkurat som at mennesker knytter seg til sin flokk (familie), og alt annet kommer på avstand og man ikke blir så påvirket av det. (feks hvis man hører om at noen dør) Noen mennesker er veldig empatiske og blir veldig følsom overnfor "alle og enhver". Det er tydelige menneskeforskjeller der.

Jeg føler det sterkere av å se type rescue hunder som er dårlige og reddes og ville ha hjulpet dem, kontra noen her til lands som ikke vil avlive hunden sin pga en situasjon eller hvis de ikke har forsikring etc.  Tror det er litt fordi man føler trang til å hjelpe noe hjelpesløst, kontra hjelpe noen som har "fucka" det opp sjøl, men hunden er jo uansett den som vil lide for det, så ja trasig er det uansett.

Men ser man på helheten er jo alle hundeliv like mye verdt.  Akkurat som alle menneskeliv er like mye verdt, ja og alle levende vesen er like mye verdt.  Det blir da opp til hver enkelt å avgjøre hvem som blir viktigst for dem. Det er et komplekst tema..

  • Like 3
Skrevet

Helt siden jeg var liten jente synes jeg det var grusomt når ting skjedde med dyr eller barn på film. I ettertid har jeg skjønt at det har noe med at de er uskyldige, det vekker noe i meg. Jeg vil beskytte dem. Det er rent instinktivt, og baserer seg på hva jeg ser foran meg der og da. Hvis jeg ser et dyr lide, så er det likegyldig for meg om det er en hund eller en sau (som jeg ellers gjerne har på middagsbordet), det er rett og slett følelsene.

Når jeg får det på avstand, som disse hundene i media, er nok saken en litt annen, selv om den bærer preg av det samme. Uskylden deres treffer meg fremdeles midt i hjertet, men mye sterkere enn f.eks. en sau eller en fugl ville gjort det. Jeg klarer ikke å distansere meg på samme måte fordi jeg har hunder selv.

Også er det jo en annen del, nemlig at hund er min hobby. Jeg synes det er en del skumle ting som skjer med tanke på hundeeieres rettigheter og rettssikkerhet her til lands.

Skrevet
18 minutter siden, Lunatic skrev:

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg står opp for dyrene (ikke bare hunder) fordi de ikke har muligheten til å gjøre det selv. De kan ikke si ifra om at de blir behandlet dårlig, og de blir ofte behandlet av samfunnet som om de ikke er verdt jorda de står på. Derfor engasjerer jeg meg dyrevelferdssaker. 

Jeg må bare presisere at jeg snakker liv og ikke velferd. Jeg er selvsagt enig med deg i at det er viktig å engasjere seg for dyrevelferd, og å reagere dersom man ser at noen lider (mennesker og andre dyr). Men det jeg spør om er hvorfor hundeliv er så mye verdt. Er det for eierens skyld eller for hundens egen skyld det er viktig å holde liv i bulldoggene i den begredelige saken som er aktuell nå? Eller Fido. Hvis eierne uansett ikke får ha disse hundene, spiller det egentlig noen rolle om Fido og bulldoggene får leve?

(Jeg setter det på spissen med vilje, nå, bare så det er sagt)

Skrevet
Akkurat nå, Helianthus skrev:

Jeg må bare presisere at jeg snakker liv og ikke velferd. Jeg er selvsagt enig med deg i at det er viktig å engasjere seg for dyrevelferd, og å reagere dersom man ser at noen lider (mennesker og andre dyr). Men det jeg spør om er hvorfor hundeliv er så mye verdt. Er det for eierens skyld eller for hundens egen skyld det er viktig å holde liv i bulldoggene i den begredelige saken som er aktuell nå? Eller Fido. Hvis eierne uansett ikke får ha disse hundene, spiller det egentlig noen rolle om Fido og bulldoggene får leve?

(Jeg setter det på spissen med vilje, nå, bare så det er sagt)

Det er selvfølgelig for hunden sin egen skyld. I sånne saker som denne jaktsaken, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva eierne mener, for de har "føcka" det opp helt selv. Hundene blir den tapende part og de sitter uskyldige i det hele. De har ikke gjort noe feil, de har bare kommet til idioteiere.

selvfølgelig spiller det en rolle om de får leve eller ikke. De har en egenverdi, de, som alle andre. Så lenge de ikke har noen utfordrende adferdsproblemer så fortjener de en sjanse til i livet.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Lunatic skrev:

Det er selvfølgelig for hunden sin egen skyld. I sånne saker som denne jaktsaken, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva eierne mener, for de har "føcka" det opp helt selv. Hundene blir den tapende part og de sitter uskyldige i det hele. De har ikke gjort noe feil, de har bare kommet til idioteiere.

selvfølgelig spiller det en rolle om de får leve eller ikke. De har en egenverdi, de, som alle andre. Så lenge de ikke har noen utfordrende adferdsproblemer så fortjener de en sjanse til i livet.

Men tror du det spiller noen rolle for hunden om den blir avlivet eller får leve - så lenge den ikke lider?

 

Skrevet

For hundenes skyld, så spiller det ingen trille for meg om de lever eller blir avlivet (i saken som nevnes) Når det kommer til skadde, syke, mishandlede osv (feks gatehunder) ville det helt klart beste være å avlive. Hvorfor la dem gå gjennom mer enn nødvendig? Det er den fordelen dyra skal ha framfor oss; de skal få slippe når livet er for kjipt.

Am.bull og terrier saken nå, handler om noe helt annet enn dyrets egenverdi.Det handler om på hvilket grunnlag vi skal godta at rettsstaten bestemmer at en hund er for farlig til å leve. Og akkurat her ser grunnlaget svært tynnt ut...

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes ikke det er greit at hunder avlives uten god grunn. For eksempel er det ikke greit å avlive dyr fordi eieren skal på ferie, selv om et dødt dyr ikke lider. Jeg synes heller ikke det er greit å avlive en gammel hund bare fordi den har moderate aldersrelaterte plager og ikke fungerer optimalt lenger (det spørs selvfølgelig i hvilken grad det påvirker livskvaliteten). Og hvis det er snakk om avlivning på grunn av atferdsproblemer, synes jeg også man skal gi hunden en sjanse og prøve å løse problemet først (med mindre hunden faktisk er farlig eller virkelig ikke har det bra). For meg er det et viktig prinsipp at dyr har egenverdi, og det er trist og feil når friske, velfungerende dyr avlives.

  • Like 3
Skrevet

Tja, for det første synes jeg jo et liv er verdt noe uansett. Min verden går på ingen måte under om en hund blir avlivet, enten det er med eller uten en god grunn, men det synd om uskyldige hunder må bøte med livet pga byråkrati eller tull. Så en grunn for min del er jo fordi det er rett å gjøre det, en annen god grunn er jo at slikt kan jo ramme andre, inkl meg, også. Og da er det jo kjekt å ha noen rettigheter, om man først skulle stå i en lignende situasjon og at folk ikke synes det er greit og engasjerer seg er jo bare en fordel for alle. Men jeg er ikke fan av å redde alle uansett, bare fordi det har et liv. Man må se på helheten, kan hunden få et nytt hjem? er hunden farlig? er hunden syk eller plaget med noe? Skal en hund (som feks er vanskelig å omplassere) stå lenge å ta opp plass og ressurser som kanskje går på bekostning av flere andre liv? osv. 

  • Like 6
Skrevet
5 timer siden, Helianthus skrev:

Men tror du det spiller noen rolle for hunden om den blir avlivet eller får leve - så lenge den ikke lider?

 

For hundens del så spiller det vel ikke så stor rolle. Den vil jo ikke merke at den er død. Men på generell basis synes jeg ikke hunder skal avlives hvis de er friske både mentalt og fysisk.

i denne spesifikke saken så er jeg veldig for at de skal få leve, for som @Pringlen så fint sier: Dette vil også sette en standard for hvordan hundesaker vil bli behandlet. Om hunder kan bli begjært avlivet på grunnlag av at de angriper et skinn av et dødt dyr, ja, da lever 80% av hundene i Norge et farlig liv.

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Pringlen skrev:

For hundenes skyld, så spiller det ingen trille for meg om de lever eller blir avlivet (i saken som nevnes) Når det kommer til skadde, syke, mishandlede osv (feks gatehunder) ville det helt klart beste være å avlive. Hvorfor la dem gå gjennom mer enn nødvendig? Det er den fordelen dyra skal ha framfor oss; de skal få slippe når livet er for kjipt.

Am.bull og terrier saken nå, handler om noe helt annet enn dyrets egenverdi.Det handler om på hvilket grunnlag vi skal godta at rettsstaten bestemmer at en hund er for farlig til å leve. Og akkurat her ser grunnlaget svært tynnt ut...

Nå finnes det allerede en diskusjon om denne saken, men for å svare på det du skriver så er vel greia i første omgang at hundene er "konfiskert" og satt på kennel, og at en eventuell avlivning skjer dersom eierne ikke betaler for kenneloppholdet. Det er jo selvsagt synd for hundene om det skulle ende med dette, men dette burde eierne ha tenkt på FØR de utsatte hundene for ulovlig trening og hetsjakt. Så kanskje eierne får selge unna gård og grunn før de begynner å skylde på politiet for å gjøre jobben sin.

Skrevet

Jeg er litt delt i sånne saker. På den ene siden er jeg prinsipielt mot at dyr skal avlives basert på hva noen tilfeldige fremmede mener og synes. På den andre siden blir jeg litt provosert. Her er det snakk om et forholdsvis lite antall hunder, som innen det kommer en dom mot dem, vil ha kostet hundretusener, for ikke å si over millionen, kroner. Alt samlet inn av bløthjertede mennesker, for å redde noen få hunder. Tenk hvor mange andre dyr som kunne vært reddet med det samme beløpet. Enhver DB-avdeling hadde grått av glede over slike summer, og kunne ha reddet mange hundre katter, eller FOD kunne ha reddet mange flere hunder. Hvorfor skal dette fåtallet av hunder få en sånn særstilling? Sånn det blir nå, så få deres liv en opphøyet verdi, fremfor andre dyr, som gjerne "fortjener" det mer. Så tydeligvis har ikke alle liv like høy verdi. Disse hundenes liv er verdt mer fordi de er aktører i en kampsak, og det blir litt feil i mine øyne. 

Dessverre må man, når man har med et visst antall dyr å gjøre, gjøre noen ubehagelige valg. De færreste har ubegrenset med midler, og da må man enten gi alle amputert økonomisk omsorg, eller så må man velge bort longshots, de som har liten mulighet til å grei seg over tid. Ideelt sett skulle man sikkert gjerne ha reddet og rehabilitert alt og alle, men prøver man på det, går det på bekostning av noe annet. Ikke fordi noens liv er mindre verdt, men fordi det livet de har ikke er godt å leve. Det er ressursene som styrer skuta, ikke idealisme. For å sett det på spissen: Skal man punge ut 10-tusenvis av kroner for å operere bort noen kreftsvulster hos en hund, når man vet at man i beste fall kjøper hunden noen måneder, mens baksiden blir at man da ikke har penger igjen til å behandle enkle ting hos de andre dyrene man har? Da er jo den enes liv verdt mer enn resten til sammen, og det blir minst like feil. 

For meg er alle dyr like mye verdt, faktisk berører dyr meg langt mer enn mennesker. Men det blir veldig krampeaktig å skulle sette himmel og jord i bevegelse for å redde den ene, eller et lite antall, for å liksom bevise at man likestiller. Da gjør man faktisk det motsatte. For verdien av et liv handler ikke når og hvordan døden kommer, men hvordan livet leves. Livet er et maraton, døden er bare et flyktig øyeblikk.

  • Like 2
Skrevet
25 minutter siden, Helianthus skrev:

Nå finnes det allerede en diskusjon om denne saken, men for å svare på det du skriver så er vel greia i første omgang at hundene er "konfiskert" og satt på kennel, og at en eventuell avlivning skjer dersom eierne ikke betaler for kenneloppholdet. Det er jo selvsagt synd for hundene om det skulle ende med dette, men dette burde eierne ha tenkt på FØR de utsatte hundene for ulovlig trening og hetsjakt. Så kanskje eierne får selge unna gård og grunn før de begynner å skylde på politiet for å gjøre jobben sin.

Mja, sånn bortsett fra at det ikke finnes noen fornuftig grunn til at disse hundene står på kennel - annet enn for å tvinge fram samtykke til avlivning. De har nye hjem klare, og de er ikke "farlige"....

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Mja, sånn bortsett fra at det ikke finnes noen fornuftig grunn til at disse hundene står på kennel - annet enn for å tvinge fram samtykke til avlivning. De har nye hjem klare, og de er ikke "farlige"....

Sannsynligvis så er hundene bevismateriale i en pågående sak, og fortsatt eiendom til de siktede. Nå vet jeg ikke hva de siktede ønsker, men om de samtykker til omplassering så skal det vel helst være 100% sikkert at hundene ikke ender opp hos andre som kommer til å bruke hundene til det samme eller levere tilbake hundene til eierne. Miljøet er vel ikke større enn at eierne lett finner igjen hundene sine ...

Skrevet

Det handler for min del ikke om verdien av et hundeliv, jeg er all in for å avlive aggressive bikkjer, jeg. Det som gjør meg fortvila, engasjert og irritert i sånne saker, er hva de regner for aggressivt, og hvor ***** inkonsekvent det er. 

Men sånn det er nå, så er korthåra muskelhunder verdt mindre enn en annen litt mer langhåra hund, fordi folk syns de ser skumle ut. De er ikke nødvendigvis skumle, men fordi de ser skumle ut, så er det krav om avlivning. 

Fidosaken, siden den ble nevnt, startet vel med at brannvesenet rykket inn i leiligheten til eieren, hvor Fido varsla, og brannmennene ble skremt. Og ikke misforstå, jeg prøver ikke å bagatellisere deres opplevelse av hunden, men ærlig talt - hvor mange her kan si at deres hunder ikke ville reagert om noen sparka inn døra deres og strømma inn der dere bor? Hvor mange av dere kan si at dere veit hvordan hundene deres vil reagere? Og hvor mange av dere syns at dere har en farlig hund? 

Vi har et raseforbud som er helt på trynet. Vi har en lov om dokumentering av at du ikke har en ulovlig rase/blandingshund som er helt på trynet. Og vi har situasjoner som det her, der hunder gjør hundeting som skremmer ikke-hundefolk, som så skal vurdere hvor farlige de hundene er? Det er helt på trynet. Nevnte jeg at jeg syns at det er helt på trynet? 

Hundeloven ble vedtatt til tross for massive protester fra fagmiljø. Hunder blir avlivet til tross for at fagpersoner mener at de ikke er farlige. Det har jeg et problem med. Det er for mye usaklig føleri. Og vi hundeeiere godtar det fordi det ikke rammer oss direkte. Men siden det er så lett å få ulovliggjort raser som det er i dag, siden vi ikke vektlegger fagpersoners vurdering av hunder, så er det en viss fare for at alle hunder over knehøye blir forbudt, på sikt. 

Så nei, det handler ikke egentlig om verdien av ett hundeliv, det handler om verdien av mange hundeliv. Det har vært en del ofre for hundeloven allerede, det kommer neppe til å bli færre i årene fremover. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Fidosaken, siden den ble nevnt, startet vel med at brannvesenet rykket inn i leiligheten til eieren, hvor Fido varsla, og brannmennene ble skremt. Og ikke misforstå, jeg prøver ikke å bagatellisere deres opplevelse av hunden, men ærlig talt - hvor mange her kan si at deres hunder ikke ville reagert om noen sparka inn døra deres og strømma inn der dere bor? Hvor mange av dere kan si at dere veit hvordan hundene deres vil reagere? Og hvor mange av dere syns at dere har en farlig hund? 

Vi har et raseforbud som er helt på trynet. Vi har en lov om dokumentering av at du ikke har en ulovlig rase/blandingshund som er helt på trynet. Og vi har situasjoner som det her, der hunder gjør hundeting som skremmer ikke-hundefolk, som så skal vurdere hvor farlige de hundene er? Det er helt på trynet. Nevnte jeg at jeg syns at det er helt på trynet? 

 

Jeg kan vel si det sånn at brannvesenet sannsynligvis ikke hadde kommet inn her. :P Å slippe inn folk er helt greit det, når de er godkjent, men rørleggeren som prøvde å komme inn uten å ha gitt seg til kjenne fikk rimelig kontant beskjed om å pelle seg ut igjen.

Og personlig vil jeg vel egentlig si at dersom man har en schäfer/rottweiler/annen typisk vakthundrase som ikke reagerer når det kommer noen, ikke er så veldig rasetypisk.

Nervefast, selvsikker, avbalansert (unntatt når provosert),  frimodig, oppmerksom og lærenem. Må være modig, ha  kamplyst og hårdhet passende til en selskaps-, vakt-,  beskyttelses-, tjeneste- og gjeterhund. (fra rasestandard)

  • Like 1
Skrevet

Min forrige rottis fortalte hva hun mente om kjentfolk prøvde å komme seg inn i huset uten at jeg har til stede også hun.. 

Hun jeg har nå regner jeg som uskyldig, men jeg regner ikke med at hvem som helst kan få komme inn :P 

  • 1 month later...
Skrevet

fordi vi som har hund vet hvor mye hunden betyr for oss.
den blir som et familiemedlem, og vi mennesker tillegger gjerne andre egenskaper som vi selv ser på som gode (som det å bli glad i dyrene våre)
når vi ser noen som kan miste sine hunder, tenker vi at de er like glade i sin pelskledde familie som vi er i vår.

vi vet også at mange hundebitt (som er en stor grunn ti lat hunder avlives) kunne vært avverget om folk ikke plaget hundene som bet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...