Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg synes det er innafor ja.

 

16 minutter siden, soelvd skrev:

 

Samme dielmma som vi fikk på fredag. Vi sendte henne i barnehagen. Hun virka forøvrig også i fin form på torsdag, hadde hun vært syk og pjusk da hadde hun blitt hjemme fredag.

Takk dere :) Hun var helt frisk med en gang hun hadde fått kasta opp, spiste frokost 30 min etterpå, var bittelitt blek om nebbet første timen og litt ekstra klengete - men så var hun frisk som en fisk etterpå :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Føler sånn med deg. Kvier meg faktisk helt fryktelig til ammingen selv pga hvordan det var sist. Er du med i ammegruppen på facebook? Der må alle si ifra hvem de er og sånn før de får være medlemmer og gruppen er helt kanon. Masse flinke folk som øser ut med kunnskap om alt som dreier seg om amming :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Anbefaler ammehjelpen også, fikk mye råd når jeg kontaktet de.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, *Marianne* skrev:

Du har all min medfølelse. Sånn var mine første uker og... Du har sånn lanolinsalve? Det hjelper litt (men jeg erfarte at man bør ikke bruke for mye, for hvis det er noe bakterier der så kan det visst være med å gi de gode forhold, derfor brukte jeg det mest rundt brystvorten, ikke så mye akkurat på tuppen)

Håper du får god hjelp hos legen. Ellers fikk jeg og mye ut av et lite "kurs" av hs. Selv om man har ammet før er det lett å bli litt "slurvete", med sårhet som resultat? for meg ble det mye bedre når jeg faktisk begynte å avbryte han hvis jeg ikke var fornøyd med hvordan han tok tak...

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

 

Er vel gjerne det som gjør at man blir sår, at de får suge lenge med feil tak. Evt at når man er skikkelig sår og er fornøyd bare de i alle fall får et tak. Så blir det enda verre..

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ja det er akkurat det. Jeg har gått i den fella med både L og H, bare vært glad for at de har fått til å "koble seg på", og ikke vært nøye nok, og så blitt kjempesår. Kjenner meg veldig igjen i det å gråte av smerte når man legger til?

Huff :( Med Tuva gråt jeg i evigheter mellom ammingene også, jeg brukte rett og slett døgnet på å grue meg til å amme igjen. Forøvrig løsnet mye når jeg sendte mannen ut for å kjøpe pumpe, ammeskjold, +++. Da slappet jeg bedre av og ting gikk litt enklere. Men "godt" å få en oppvekker på det, denne gangen SKAL jeg være nøye med det. Men kjenner panikken ta meg litt allikevel :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Aya skrev:

Takk for svar og innspill alle. Er på mobil, så har bare likt og ikke sitert. Har meldt meg inn i ammegruppen nå! Det er nok litt dårlig grep på den ene siden, men vi har fått hjelp av en av Norges fremste ammeeksperter, jordmor på ammepol og jordmor i kommunen (først og fremst på grunn av vektproblematikken og ikke direkte ammeproblemer, for det har egentlig gått ganske fint), og de finner ikke noe veldig å rette på. Går til kiropraktor med henne for å jobbe med litt stivhet og låsinger også. Men jeg tror egentlig at det enten er sopp/trøske eller en bakterieinfeksjon, for det har kommet nå de siste dagene,  og ble veldig raskt verre. Eller sannsynligvis en kombinasjon, for det er på den siden som hun hele tiden har hatt litt mer trøbbel med. Heldigvis er det bare på den ene siden ... Men det er helt forferdelig vondt :(Tusen Takk for trøst og støtte!!

Uff, føler sånn med den.. I den gruppen på facebook får du en melding som du må svare på for å få bli medlem, bare så du vet det. Og du kan også sende teksten din til henne med evt bilde hvis du vil være anonym, så legger hun ut for deg. Krysser fngrene for at det er en bakterie eller sopp. Og si du vil til legen! Og at du kan gå til en annen lege om din lege ikke er der. Du må jo evt få det behandlet og jo lenger du går sånn jo verre blir jo alt. Heier på deg! 

 

 

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Monti tok sats fra sofaen i dag, men det ene bakbenet han satset med var i magen min. Eller, magen/litt ut på siden. En skikkelig trøkk, han er jo stor.. Er det noe å stresse med så lenge hun sparker og har det fint inni der?

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Marie skrev:

Ja, hvertfall snakk med "noen voksne" om det. Er fremdeles litt forskrekket over hvor alvorlig de tok fallet mitt, som jeg selv ikke syntes var så farlig, men mamma er barnepleier og kommanderte meg inn til sjekk, som jo endte med innleggelse. Det var ikke bare barnet de var bekymret for men at morkaken kan løsne fra livmorveggen i varierende grad, og kutte tilførsel av både oksygen og næring. + rifter, blødninger osv

 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Syns det er verdt å ringe inn for ihvertfall, barnet er jo gjerne godt polstret, men det er jo andre ting som kan bli skadd som er greit å finne ut av :) 

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, soelvd skrev:

 

Må jo bare innrømme at nå tar jo den der "mase på føden"-ekle følelsen meg, var jo der i går for hodepine :P Hm. Klarer liksom ikke se for meg at det dyttet gjorde noen ting, men det er kanskje like greit å høre.

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

53 minutter siden, Aslan skrev:

Jaa, ser den, men prøv å husk at de er der for oss :) Men jeg er helt lik selv da :teehe: Når han her har rolige perioder og så beveger seg godt igjen, så er det en liten tanke i hodet mitt som sier at pfju, jeg slapp i det minste å ringe føden, igjen :P

Ja, jeg er så glad for sprelsk unge denne gangen. Hun er rett og slett "galen i halen" som Tuva sier, så mye fart :P Jeg har googlet meg i hjel, funnet ut at jeg ikke er i noen risikogruppe, men at jeg ringer opp bare for å spørre i morgen for sikkerhets skyld. :)

 

Også må  jeg legge ut skrytebilde av de to fineste menneskene i livet mitt :) I dag ble det is på kaien i byen rett før leggetid. Fordi at nå er jeg voksen og kan bryte reglene i blant :P 

12974551_10154048819387225_4682293950695

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Aya skrev:

God bedring @*Marianne* - godt dere har fått enerom, det er gull verdt. Og godt sykepleierne er så behjelpelige! Håper du fort blir bedre!!

Amming altså ... Er så sår på den ene siden at jeg gråter når jeg legger henne til og må passe på at jeg ikke automatisk klemmer henne for hardt. Såå vondt, håper veldig jeg får en legetime i morgen, for må sjekke om det er en infeksjon i sårene eller noe. Au :( 

Etter noen monstersår er mine tips å teste ut forskjellige ammesalver.. Da jeg kom til min 4. Begynte den å hjelpe.. De 3 andre var bare pff.. 

 

Og lufttørke puppene.. La de henge fritt og løst så mye som mulig.. Da får du tørket opp sårene skikkelig osv.. 

Edit: og så kan du jo endre ammestilling litt slik at det ikke går direkte på såret.. Til meg hjalp det å ligge istedenfor å sitte, men det finnes mange andre måter å holde nurket på også.. I alle fall et par dager slik at det får begynt å grodd litt.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Aslan skrev:

Jeg klarer fint å jobbe både fysisk og psykisk, jeg bare vil ikke :aww: Snart permisjon, snaaaart!

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

Ja, jeg har kombinasjonen stort sett plagefritt svangerskap og en veldig fleksibel jobb uten store belastninger, så jeg må bare holde ut (13 arbeidsdager nå...) selv om jeg mentalt er driiiit lei :teehe: Ingen kvalme, ingen egentlige bekkenplager (litt øm og støl de siste dagene om jeg har liggi/sitti lenge), egentlig fortsatt liten mage, ikke mye vann i kroppen, og ingen vondter. Tror ikke "har bare ikke lyst til jobb" egentlig er noen grunn til sykmelding :lol:  Søren og :teehe: 

Tviler ikke et sekund på at det er verdt det uansett ja :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tricolor skrev:

Jeg beundrer alle som greier å være i jobb til siste sluttfør permisjon. Jeg ble sykmeldt 3 mnd før termin med førstemann, da hadde bikkja rent meg ned så jeg vrikka foten. Kom meg ikke ut i jobb før jeg var gravid med neste, da tok jeg permisjon uten lønn. Vi var lutfattige noen år mens ungene var små, men jeg skjønner bare ikke hvordan jeg skulle greid å jobbe som gravid. Kvalme, bekkenløsning, diger mage i veien.

Men det var verdt 12 fattige år når belønningen er 4 flotte, voksne avleggere.

For meg blir plagene nesten bare værre av å gå hjemme (kvalme osv), og så er det ganske hardt arbeidsmarked, så jeg tok de jobbene jeg fikk til tross for graviditet og jobber så lenge som mulig i håp om å få jobb etter permisjonen også.. 

Så pr i dag er jeg 20% sykmeldt, for jeg spyr hvis jeg stresser, og det er dårlig deal med en 2-åring som har god tid om morgenen :P mulig jeg har hatt godt av mer sykmelding, men jeg føler ikke jeg kan sånn egentlig.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, soelvd skrev:

Snakka med føden som mente at så lenge det var fart i magen (nå synes jeg snart hun kan våkne for dagen, ikke bare sparke meg på natten :P ), ingen blødning, etc så kunne vi vente og se :)

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Det var omtrent det samme som de sa til meg da jeg ramla på magen. Så lenge det ikke gjør vondt eller er noen blødning, og ungen virker å ha det fint, så gikk det nok greit. :) Veldig bra at du ringte og spurte! :hug: Sånt sitter langt inne hos meg også, men det tar dem bare to minutter å svare på spørsmål og berolige oss når vi ringer hvis de ikke vurderer det nødvendig at vi må komme inn. Bedre med en telefon for mye enn for lite! 

Takk for det :) Jeg må jo bare innrømme at jeg syntes det var veldig fint de sa dette går bra og at jeg kan bli hjemme, litt lei av turene opp der. Men fint å få det bekreftet, så slipper jeg gå og tenke på det! Ungen har det forøvrig fint, nå venter jeg på at hun skal sovne igjen :lol: 

 

32+0 i dag, i følge egne beregninger 32+6. Så nå nærmer det seg med stormskritt! Aldri hadde jeg trodd at bekkenet skulle være så levelig enda når det begynte i uke 7. Levelig er diskutabelt da, men ingen krykker eller rullestol liksom :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...