Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Jepp! :D

Må nesten dele bilde når vi snakker om det... Johanne steller Fanny! :wub:


 12471489_10153751734026399_7534874223308

(Men sånn egentlig så skal vi holde henne langt unna hesteinteressen altså. Det er altfor dyrt og farlig. :aww: ) 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Marie skrev:

Jepp! :D

Må nesten dele bilde når vi snakker om det... Johanne steller Fanny! :wub:


 12471489_10153751734026399_7534874223308

(Men sånn egentlig så skal vi holde henne langt unna hesteinteressen altså. Det er altfor dyrt og farlig. :aww: ) 

:wub: 

(haha ja! )

 

Skrevet
10 timer siden, Mud skrev:

Hva sa de ? :hug:

 

 

8 timer siden, Aslan skrev:

Og @Vimsan? Hvordan går det? Fikk du noe svar i går :hug: 

 

7 timer siden, Aya skrev:

 

@Vimsan - jeg håper det går bra med deg!

 

5 timer siden, rosinbolle skrev:

@Vimsan Hvordan går det med deg?

 

1 time siden, Marie skrev:

Hvordan går det? :hug: 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

  • Like 10
Skrevet
28 minutter siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Så godt å høre :hug:

Jeg skjønner at du ble redd! 

Skrevet
1 time siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Det er mange fine folk på føden, heldigvis, for det er mange tanker og bekymringer man kan ha som gravid og det er ikke bare bare :hug: 

 

_______

 

Kosa masse med voffen når jeg kom hjem fra jobb i dag, mini i magen ga fra seg et par spark og plutselig sto det en hard klump ut til høyre for navlen min :lol: Sikkert en fot ellernoe :teehe: Begynner vel å bli trangt nå :ahappy: 

  • Like 4
Skrevet

Grattis med dagen til Sophia også! 

Lang reisedag i dag, men når han har blitt så stor at alt går jo på skinner. Veldig deilig å ha så stor gutt. ?

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, Vimsan skrev:

 

 

 

 

Tack snälla ni, det gick bra. Jag hade ingen sånna kramper som sist men hade bara ont och blev bekymrad och ledsen där jag låg ensam i sängen. Jag fick prata med en underbar människa på föden som klarade att lugna mig, frågade om jag blödde (vilket jag inte gjorde) och sa att jag bara kunde ringa igen när som helst. Hon sa också att eftersom jag är väldigt smal i utgångspunkten så känns det säkert extra när det växer, knakar och sträcks inni där för allt är så stramt. Hon fick mig iallafall lugnare och jag kände mig hörd och tagen på allvar, det var nog det jag behövde då för jag somnade kort efter. Måtte bara gråta färdigt först. :P

 

Grattis till Marie & Perfect Image sina födelsedagsbarn :flowers:

Så godt å lese, har tenkt på deg! Jeg hadde også blitt redd. Og man bekymrer seg for mye i svangerskapet og selv om det er slitsomt så skal man jo liksom gjøre det også, det er jo babyen vår. Og det må være fryktelig vanskelig å henge i med det alene i tillegg. Nå håper jeg du slipper mer sånt på en stund! 

Skrevet
47 minutter siden, soelvd skrev:

Så godt å lese, har tenkt på deg! Jeg hadde også blitt redd. Og man bekymrer seg for mye i svangerskapet og selv om det er slitsomt så skal man jo liksom gjøre det også, det er jo babyen vår. Og det må være fryktelig vanskelig å henge i med det alene i tillegg. Nå håper jeg du slipper mer sånt på en stund! 

Tack det är trevligt att höra :) Ja precis, bekymringen blir ju genast större och situationen blir svårare när man måste vara ensam om allt och inte har någon att dela det med. Det är väldigt sårt. Så är bekymringen min lite tyngre då jag egentligen fått höra att jag kanske aldrig kommer kunna bli gravid pga en "kvinnosjukdom" jag har, som också ökar risken för missfall om man först har klarat bli gravid. Så när jag får smärtor och kramper av olika slag blir jag väldigt rädd och får tankar som; "tänk om det är nu som jag mister bebisen min" eller "tänk om det är något fel med bebis". Men jag hoppas att den värsta bekymringen vill lätta lite efter att ha sett bebis på UL. Den vill ju aldrig gå helt bort såklart men hoppas på att den kan minska iallafall litegrann.

Skrevet
40 minutter siden, Vimsan skrev:

Tack det är trevligt att höra :) Ja precis, bekymringen blir ju genast större och situationen blir svårare när man måste vara ensam om allt och inte har någon att dela det med. Det är väldigt sårt. Så är bekymringen min lite tyngre då jag egentligen fått höra att jag kanske aldrig kommer kunna bli gravid pga en "kvinnosjukdom" jag har, som också ökar risken för missfall om man först har klarat bli gravid. Så när jag får smärtor och kramper av olika slag blir jag väldigt rädd och får tankar som; "tänk om det är nu som jag mister bebisen min" eller "tänk om det är något fel med bebis". Men jag hoppas att den värsta bekymringen vill lätta lite efter att ha sett bebis på UL. Den vill ju aldrig gå helt bort såklart men hoppas på att den kan minska iallafall litegrann.

Det vil jo forhåpentligvis føles litt tryggere for hver uke som går. Og ikke minst etter ultralyd. Går du til jordmor? Hvis ikke anbefaler jeg det på det varmeste. De er ofte veldig flinke på sånne ting, berolige deg, legge en plan fremover og sånn. Og de er fine å ringe til om det skulle være noe. :) Du får støtte deg litt på hundesonen om det skulle være noe! Og du, send meg en pm da, om du har lyst til å prate litt uten å hive alt ut i det offentlige :)

  • Like 1
Skrevet

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Skrevet
6 timer siden, *Marianne* skrev:

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Vet ikke hva normalen er, men jeg hadde i drøy uke. :/

Skrevet
3 timer siden, Raksha skrev:

Vet ikke hva normalen er, men jeg hadde i drøy uke. :/

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

  • Like 7
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

Det roet seg i smertenivå utover da, men fikk ekstra sjekk av at livmora hadde trukket seg riktig sammen den dagen vi dro hjem siden jeg fremdeles hadde vondt. 

Hurra for å dra hjem, det må være godt :D

 

 

  • Like 1
Skrevet
4 timer siden, *Marianne* skrev:

Har heldigvis vært litt bedre i dag, men det er MED smertestillende da... Også får vi reise hjem i dag! Litt skummelt med en sånn liten en, men veldig fint og... Få familien samlet?

Etterriene blir visstnok verre for hvert barn. Stemte her iallefall, hadde i noen dager med H, flere og over lenger tid med I. Jeg fikk beskjed om å ta smertestillende (naproxen og paracet) ved behov :)

Skrevet
17 minutter siden, Cloudberry skrev:

Etterriene blir visstnok verre for hvert barn. Stemte her iallefall, hadde i noen dager med H, flere og over lenger tid med I. Jeg fikk beskjed om å ta smertestillende (naproxen og paracet) ved behov :)

Ja, jeg husker jo ikke noe fra sist. Har fått med paraset og Ibux hjem, har fått en kombinasjon av de fire ganger i døgnet til nå. Hittil i dag har jeg ikke trengt så mye, så jeg håper det betyr at det begynner å roe seg...

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Ja, jeg husker jo ikke noe fra sist. Har fått med paraset og Ibux hjem, har fått en kombinasjon av de fire ganger i døgnet til nå. Hittil i dag har jeg ikke trengt så mye, så jeg håper det betyr at det begynner å roe seg...

Får håpe det :) Er sikkert verre med etterrier når man har hatt ks, man kjenner det sikkert godt i såret? Uff, etterrier er kjipt og virker så teit, ungen er jo ute! :P 

Her er det tårer og tenners gnissel når 3-åringen skal i seng for tida.. :hmm: Det stikker ikke særlig dypt, hun bare tester oss, men det er ikke noe artig lell. 

Skrevet
1 minutt siden, Cloudberry skrev:

Får håpe det :) Er sikkert verre med etterrier når man har hatt ks, man kjenner det sikkert godt i såret? Uff, etterrier er kjipt og virker så teit, ungen er jo ute! :P 

Her er det tårer og tenners gnissel når 3-åringen skal i seng for tida.. :hmm: Det stikker ikke særlig dypt, hun bare tester oss, men det er ikke noe artig lell. 

Vet ikke om det er værre, men det kjennes ivertfall! Det er liksom det, kunne ikke ting bare "svupp"! Også vært tilbake til normalen?

Skrevet

Her har vi det moro for tiden :ahappy: Han har på en to tre lært å åle seg framover, krabbe, reise seg opp etter ting og å sette seg opp når han har noe å "klatre" på. Så plutselig er det full fart! Og litt knall og fall men det hører vel med desverre :P Er så fascinerende å følge utviklingen!

  • Like 4
Skrevet

Hadde ikke noe etterrier noen av gangene jeg. Eller, ikke så jeg kjente de i hvert fall. Tok smertestillende en gang, og det var da jeg skulle ned å møte foreldrene mine og E dagen etter fødselen. Mest for å kunne gå mest mulig normalt sammen med E :lol: 

Skrevet
17 timer siden, *Marianne* skrev:

Hvor lenge pleier man å ha etterrier? Jeg hadde ikke så mya av det med nr 1, men nå er det jo helt blæ! Alle koselige ammeseanser blir jo hel ødelagt... Får jo smertestillende pga ks, og det hjelper nok litt for jeg hadde glemt å ta de nå og det var helt forferdelig... All ære og beundring for dere som har opplevd "the real thing"....

Hadde etterier 2-3 dager men de dukket bare opp ved amming heldigvis. Ganske slitsomme. 

Skrevet

Det er stort sett ved amming nå... Men da kan jeg kanskje konkludere med at det kanskje gir seg innen en uke? 

Smertestillende var liksom ikke noe valg her, hvis jeg skulle komme meg opp av senga? L besøkte meg første gang noen t etter ks, så jeg forklarte hvorfor jeg måtte ligge i senga. Når hun kom dagen etter var hun helt sjokkert over at jeg ikke lå i senga, for hun trodde det skulle være normalen framover...

Skrevet

I dag har litjmor holdt sparkeshow flere ganger i dag, og sterkt nok til at samboern kunne kjenne det utenpå magen! :D Det er så gøy! Nå må jeg rope på ham hver gang jeg kjenner noe, så kommer han løpende og skal kjenne :):wub:

  • Like 12
Skrevet

Lettet og glad over at vårt første barneselskap er over, og at det gikk så bra! :D De voksne koste seg med å få tid til å prate med hverandre, og at barna koste seg med lek. :wub:
For en herlig gruppe med unger, og veldig hyggelige foreldre også! (Får meg til å få lyst til å fortsette i barnehagen selv om vi ikke er fornøyd.)
Og selv om jeg i fortvilede tider tenker at vår må være verdens mest bortskjemte drittunge ( :o ),  så gjorde hun meg så stolt idag. Klarte å vente med å åpne gavene til jeg sa fra, takket alle pent, satt alene ved bordet og klarte seg mens vi var verter, og sa pent takk for besøket til alle. Vidunderbarnet! :heart: *Noe å leve på en stund.*
Nå er vi utslitt! :lol: 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...