Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

11 timer siden, Martine skrev:

Skulle det ende med prematur baby, så mener jeg at en av de jeg jobbet med på riksen har begynt å jobbe der :) greit med litt bevis på at det er viktig å ta det med ro, ja :) 

Høres bra ut! Jeg har veldig tillit til sykehuset jeg, det har kanskje noe med at jeg har jobbet der selv, men jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt! 

10 timer siden, *Marianne* skrev:

Og skulle det ende med prematur baby så har de jo faktisk blitt veldig gode på det de siste årene:) De som fulgte opp oss og L etter fødselen (til hun var to) sa at de aller aller aller fleste, også de som blir født før uke 28, kommer fra det uten noen "negative virkninger" av det. De vet jo så mye om hvordan de kan gjøre det best mulig for dem nå:) sånn tenker jeg da. At det går bra, liksom. Det er bare en liten jobb før vi får komme hjem:) og kanskje noen hensyn å ta. Hvis det blir sånn. Men det er jo ikke sikkert...? vi satser på litt mer tid?

Ja, det er det jeg tenker også! At det kommer til å gå bra til slutt uansett liksom, det kan hende veien dit blir litt mer kronglete enn man skulle ønsket, men det eneste som betyr noe til syvende og sist er jo at det går bra! Vi satser på mer tid begge to ... :) Hvor langt er du kommet nå?

 

Og tusen takk til alle dere andre for gode tanker og ønsker og alt :hjerte: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

1 time siden, Aya skrev:

Høres bra ut! Jeg har veldig tillit til sykehuset jeg, det har kanskje noe med at jeg har jobbet der selv, men jeg føler meg veldig trygg og ivaretatt! 

Ja, det er det jeg tenker også! At det kommer til å gå bra til slutt uansett liksom, det kan hende veien dit blir litt mer kronglete enn man skulle ønsket, men det eneste som betyr noe til syvende og sist er jo at det går bra! Vi satser på mer tid begge to ... :) Hvor langt er du kommet nå?

 

Og tusen takk til alle dere andre for gode tanker og ønsker og alt :hjerte: 

31+4, dvs lenger enn der jeg var når jeg ble lagt inn på obs-posten sist. Kommer jeg meg til over halv ett natt til fredag (?) er vi lenger enn der L ble født. Da er liksom første målet nådd. Sånn mentalt teller jeg bare ned da (for hver dag som går betyr på en måte en dag mindre på sykehus, sånn hvisomatte han kommer tidlig...)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn til litt trøst: Mine smokkebarn sluttet leeeeenge før de var konfirmanter. Selv om den ene brukte smokk til 4 og et halvt år, den andre et år kortere :aww: Og bleieslutt er mye enklere på sommeren, hvis de da ikke insisterer på å slutte selv.

Jeg brukte tommeltott da jeg var liten. Tror totteslutt gikk nokså naturlig av seg selv. Jeg må ha sluttet iallefall, for jeg totter ikke nå :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har egentlig det aller meste gått helt naturlig av seg selv, så da gidder jeg egentlig ikke stresse med verken bleier eller smokker :) Trengte bare å si høyt at jeg skulle nattavvenne dem liksom, så sov de hele natta uten at jeg gjorde noenting :P 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. Men så for meg det kom til å bli forferdelig vanskelig å lære henne å slutte på natten, virket som hun trengte den for å sovne. Hun var litt trist og sår, men det var en kveld eller to, så gikk det så fint. Man må bare stå i det, men så er det jo forskjell på hvor voldsomt de reagerer også. @Raksha , hva med å ha på en klokke med alarm? Prøve noen perioder hver dag uten. Når klokka ringer er det lov å ta smokken tilbake. Så kan du øke tiden etterhvert? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, soelvd skrev:

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. 

Det er der vi feilet. Det startet sånn tror jeg, og så hadde hun med seg smokken ut av senga, også gikk hun rundt med smokken helt til en dag jeg ikke skjønte hva hun sa lenger. Men nå er jeg bevisst på det, så nestemann ikke skal lide :P Men nå hadde førstemann et ekstremt sugebehov og den neste har ikke, så tror uansett det ikke blir så stort problem med han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

A hadde også veldig begrenset tilgang på smokken. Det ble egentlig litt sånn fordi Mozza spiste alle smokker hun kom over, og etter det ble det naturlig at han bare hadde smokk når han sov eller satt i bil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, soelvd skrev:

Tuva har alltid kun brukt smokk når hun sover, sitter i bil eller trenger trøst. Så vi fikk det nok litt enklere i forhold til å slutte. Men så for meg det kom til å bli forferdelig vanskelig å lære henne å slutte på natten, virket som hun trengte den for å sovne. Hun var litt trist og sår, men det var en kveld eller to, så gikk det så fint. Man må bare stå i det, men så er det jo forskjell på hvor voldsomt de reagerer også. @Raksha , hva med å ha på en klokke med alarm? Prøve noen perioder hver dag uten. Når klokka ringer er det lov å ta smokken tilbake. Så kan du øke tiden etterhvert? 

Jeg må gi det mer tid, for nå får hun fullstendig hetta bare jeg nevner å legge fra seg smokken. Men hun kan glemme den da, for hun tar den jo ut og kan plutselig være ganske lenge uten, men gjør jeg noe nummer utav det så er det full krise og jakt for å finne den igjen. Skjønner ikke helt hvordan de får henne til å være uten smokken i barnehagen. Ser jo at de ser veldig an humøret, i dag var hun lei seg og trøtt, så da fikk både smokken og kaninen være med inn på avdelingen, mens andre dager tar de smokken og kaninen og legger på hylla med en gang. Men likevel da, det er langt bedre enn det jeg har klart her hjemme foreløpig hvertfall. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, *Marianne* skrev:

31+4, dvs lenger enn der jeg var når jeg ble lagt inn på obs-posten sist. Kommer jeg meg til over halv ett natt til fredag (?) er vi lenger enn der L ble født. Da er liksom første målet nådd. Sånn mentalt teller jeg bare ned da (for hver dag som går betyr på en måte en dag mindre på sykehus, sånn hvisomatte han kommer tidlig...)

Krysser fingrene for at du går forbi fredag og vel så det - du skal ikke ha baby på ukesvis enda! Men jeg skjønner hvordan du tenker, jeg teller ned selv jeg! Hver uke som går!! 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

Sååå koselig!! Vi får håpe det endrer seg, at andre skal kjenne (særlig den kommende far) er et vidundermiddel for at hun skal roe seg med en gang. Jeg ser henne for meg, smyger seg sammen og ligger musestille! :teehe:Han har bare kjent spark tre ganger, stakkar. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Aslan skrev:

Endelig, endeliig begynner lillemann å bli mer merkbar. I går var det skikkelig turnerunde når jeg hadde lagt meg. Herregud for en følelse :wub: Jeg mente selv jeg kjente han utpå, men han roet seg når samboer prøvde å kjenne, men det er uansett ikke lenge til tror jeg :wub:

Litt enklere å kjenne her nå, men det var lenge sånn at bare jeg åpnet munnen for å si at "nå sparker det" så ble han stille som en mus... Tror pappan ble litt lei en stund der?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Aya skrev:

 koselig!! Vi får håpe det endrer seg, at andre skal kjenne (særlig den kommende far) er et vidundermiddel for at hun skal roe seg med en gang. Jeg ser henne for meg, smyger seg sammen og ligger musestille! :teehe:Han har bare kjent spark tre ganger, stakkar. 

Haha, ja. De gjemmer seg sikkert så langt unna de kommer mens de fniser :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, *Marianne* skrev:

Litt enklere å kjenne her nå, men det var lenge sånn at bare jeg åpnet munnen for å si at "nå sparker det" så ble han stille som en mus... Tror pappan ble litt lei en stund der?

Haha, ja er sånn det føltes her og i går :lol: "nå kanskje!", så ble han stille, også begynte turninga igjen, men når jeg sa ifra ble det stille :teehe: Dog fikk mannen stetoskopet han hadde bestilt i går, og han som er vant med å høre på mager syns det var forskjell på å høre på livmora nå, så godt mulig han fikk høre på'n :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sover junior på verandaen for første gang :) På andre forsøk, første gang måtte jeg gi opp for han lå bare og lo :blink: Rare barnet :wub:

Egentlig en alt for sen lur, men dagsovingen ble avbrutt av at vi skulle på 6 - mnd kontroll. Deverre måtte HS løpe hjem til sykt barn akkurat når vi kom så det ble bare legeundersøkelse på oss i dag. Fikk ny time på fredag. Men alt var bra med hjerte, lunger, hørsel og hofter i hvert fall :) M fikk til og med vist fram at han står på alle fire og gynger! Legen var litt skummel da, men ikke verre enn at leketelefonen var spennende likevel :ahappy: og ingen furteleppe, bare litt usikker når hun undersøkte hoftene hans.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Aslan skrev:

Haha, ja er sånn det føltes her og i går :lol: "nå kanskje!", så ble han stille, også begynte turninga igjen, men når jeg sa ifra ble det stille :teehe: Dog fikk mannen stetoskopet han hadde bestilt i går, og han som er vant med å høre på mager syns det var forskjell på å høre på livmora nå, så godt mulig han fikk høre på'n :) 

Å! Jeg ønsket meg SÅNN et stetoskop da jeg var gravid!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trodde at babyen i denne perioden skulle sparker overalt fordi hun har god plass, uke 19. Men det sparker altså BARE ned i blæra. Gjort det i en uke. Så pappaen kjenner ingenting og jeg kjenner veldig mye. :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

For at samboer skulle få kjenne på spark trengte han bare å synge så boksa hun til i den retningen han var :lol: 

Høres ut som noe som kan funke her med den stemmen han har :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Krilo skrev:

 

Han har ikke sunget for hun noe særlig etter hun ble født :P 

 

Trond Ivar sa til Tuva en dag at han snart skulle gå og rydde (de holdt på med legging og hun roet seg ikke når han var der). Hun sa det var greit men lurte på om han kunne synge en sang. Halvveis i sangen avbrøt hun han med "du kan bare gå og rydde du, pappa" :D

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, soelvd skrev:

 

Trond Ivar sa til Tuva en dag at han snart skulle gå og rydde (de holdt på med legging og hun roet seg ikke når han var der). Hun sa det var greit men lurte på om han kunne synge en sang. Halvveis i sangen avbrøt hun han med "du kan bare gå og rydde du, pappa" :D

Hoho :lol::lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mi slår om jeg synger sangene på disneychannel når hun ser på :o:lol: "Nei, ikke synge!" *klask*  (Ja vi snakker stadig om at det ikke er lov å slå :lol:

Men vi må ha ørten nattasanger somregel da, da maser hun på meg men aldri på pappaen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...