Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

44 minutter siden, Tricolor skrev:

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Aldri hørt om noe rykk i beinet? Forøvrig tok jeg spinalvæskeprøver en gang for noen år siden, de måtte stikke mange ganger og det syntes jeg rett og slett var skikkelig ille. Så for meg lå det nok mest psykisk, for SÅ vondt er det strengt talt ikke. Men veldig ubehagelig, da. 

 

19 minutter siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Du er helt sikkert oppegående nok til å forstå det selv også, men sier det allikevel Har et par venninner som låste seg veldig på tanken om vannfødsel. Ingen av de rakk det og syntes det var fryktelig vanskelig midt oppi det hele. Så bare pass på at du ikke låser deg til tanken på noe, inn med åpent sinn. :) De jeg kjenner som har hatt vannfødsel har sagt de gjerne vil ha det igjen. 

Akkurat nå, Raksha skrev:

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

Du bare snubla oppi og der ble du? :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Malamuten jeg kunne godt tenke meg å føde i vann og fikk være i badekar, lindret veldig godt i starten men etterhvert fikk jeg ikke dandert meg noe godt i badekaret og det var egentlig ubehagelig så da gikk jeg opp og la meg i senga i stedet :P 

(hadde ikke epidural, prøvde lystgass men ble småkvalm og fikk litt klaus) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sant. Ikke låse seg til noe, ha et åpent sinn og ikke for mange planer.

Jeg hadde foreksempel store planer om å bruke mye tid stående for å få hjelp av tyngdekraften. Men her kom 95% av riene i lårene, noe jeg absolutt ikke var forberedt på. Jeg så for meg at riene ville kjennes i mage og rygg stort sett. Så når jeg prøvde å stå, falt jeg sammen på  gulvet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sprøyteskrekk. Må ligge med beina høyt for ikke å besvime selv på sånn lite stikk i fingeren. Men epiduralen kjente jeg ikke noe til. Gikk helt fint :) Fikk lokalbedøvelse først som jeg kjente så vidt som et lite press under huden bare. Så som alt annet i en fødsel så er det nok ulikt fra person til person og fra gang til gang hvordan det oppleves.

Ville forøvrig ikke ha epidural i utgangspunktet men jordmor anbefalte meg å få det, og da var det egentlig helt greit kjente jeg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Raksha skrev:

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

:lol: Er vell stygt og flire av noen som har vondt, men :lol: Nei, så det sto noe om rødt og grønt ifht om man kunne velge det eller ikke, aner ikke hva som gjør at man ikke får, men har ihvertfall forstått at ting må være normalt for at man skal kunne få. 

2 minutter siden, soelvd skrev:

 

Du er helt sikkert oppegående nok til å forstå det selv også, men sier det allikevel Har et par venninner som låste seg veldig på tanken om vannfødsel. Ingen av de rakk det og syntes det var fryktelig vanskelig midt oppi det hele. Så bare pass på at du ikke låser deg til tanken på noe, inn med åpent sinn. :) De jeg kjenner som har hatt vannfødsel har sagt de gjerne vil ha det igjen. 

Du bare snubla oppi og der ble du? :lol: 

Nei, jeg har vell forstått at det er lite som er a4 med en fødsel og "alt" kan skje. Men greit å ha tenkt litt på hva man ønsker om man får velge :) Jeg tror ikke jeg har noe som jeg føler er viktig for meg å gjøre det sånn eller slik, tenker nok mer praktisk, hva som er mest behagelig eller å foretrekke av andre årsaker. Epidural ønsker jeg ikke pga min veldige sprøyteskrekk, men det ønske kan vell forandre seg underveis :lol: Men har jo forstått her også at noen får velge, noen "må" og noen får ikke, av ulike årsaker. 

Akkurat nå, Krilo skrev:

@Malamuten jeg kunne godt tenke meg å føde i vann og fikk være i badekar, lindret veldig godt i starten men etterhvert fikk jeg ikke dandert meg noe godt i badekaret og det var egentlig ubehagelig så da gikk jeg opp og la meg i senga i stedet :P 

(hadde ikke epidural, prøvde lystgass men ble småkvalm og fikk litt klaus) 

Nei, det er vell litt begrenset hvor mye vann lindrer også regner jeg med :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer litt på om jeg fikk smertelindring i det hele tatt jeg... for jeg kjente magen, og ellers det aller meste, foruten noe dårlig følelse på låret på det ene beinet. Stå og forsiktig gåing fikk jeg også til, verre med tissing så det ble kateter til epiduralen ble tatt ut når fødselen var over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Det er sant. Ikke låse seg til noe, ha et åpent sinn og ikke for mange planer.

Jeg hadde foreksempel store planer om å bruke mye tid stående for å få hjelp av tyngdekraften. Men her kom 95% av riene i lårene, noe jeg absolutt ikke var forberedt på. Jeg så for meg at riene ville kjennes i mage og rygg stort sett. Så når jeg prøvde å stå, falt jeg sammen på  gulvet.

Det er også noe, man vet ikke hvilke posisjoner man trives i når fødselen starter. Jeg er fryktellig urolig av meg når jeg har vondt og så for meg at jeg kom til å vandre rundt. Men alt annet enn å ligge musestille på ryggen var fullstendig uaktuelt under fødsel.  Måtte legge med på siden med full åpning fordi hun ikke hadde rotert seg skikkelig og det var helt fryktelig. Og det var jo bare en liten forandring. Kjenner allerede nå på kynnerne/riene at det blir ligging denne gangen også :P 

 

Akkurat nå, Malamuten skrev:

:lol: Er vell stygt og flire av noen som har vondt, men :lol: Nei, så det sto noe om rødt og grønt ifht om man kunne velge det eller ikke, aner ikke hva som gjør at man ikke får, men har ihvertfall forstått at ting må være normalt for at man skal kunne få. 

Nei, jeg har vell forstått at det er lite som er a4 med en fødsel og "alt" kan skje. Men greit å ha tenkt litt på hva man ønsker om man får velge :) Jeg tror ikke jeg har noe som jeg føler er viktig for meg å gjøre det sånn eller slik, tenker nok mer praktisk, hva som er mest behagelig eller å foretrekke av andre årsaker. Epidural ønsker jeg ikke pga min veldige sprøyteskrekk, men det ønske kan vell forandre seg underveis :lol: Men har jo forstått her også at noen får velge, noen "må" og noen får ikke, av ulike årsaker. 

Nei, det er vell litt begrenset hvor mye vann lindrer også regner jeg med :P 

Absolutt en fordel å tenke gjennom eventuelle ønsker. Tenker man ikke gjennom ting man eventuelt ønsker så er det nok enda vanskeligere å formidle de under fødsel :) Men alt i alt så skjer det som skjer også må man bare henge med så godt man kan :P Det er jo litt på godt og vondt det der, at man ikke kan (bør) forberede seg så mye. For man aner ikke hvordan ting blir allikevel. Jeg syntes feks at selve fødselen gikk mye bedre enn jeg fryktet. Jeg så for meg at jeg taklet smerter veldig dårlig og kom til å ta fullstendig av. Men jeg jobbet fint gjennom de hele veien og følte at jeg hadde kontroll, faktisk. Mens andre ting igjen ble verre enn jeg trodde. Spesielt i ettertid, "etterrier" var det ingen som fortalte meg om :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Ingen egg på UL idag etter 10 dager på sprøyter, så måtte gå opp til 75 IE med ny kontroll om ei uke. Lei, og kjenner det er psykisk krevende for tiden med alt som skjer. 

Legen imorgen for noen dagers sykemelding før psyken går helt i ras.. :(

Kanskje du/dere burde vurdere å snakke med noen profesjonelle? Det er jo hardt for psyken dette.. Og sliter man psykisk, blir det neppe enklere å bli gravid..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ingen egg på UL idag etter 10 dager på sprøyter, så måtte gå opp til 75 IE med ny kontroll om ei uke. Lei, og kjenner det er psykisk krevende for tiden med alt som skjer. 

Legen imorgen for noen dagers sykemelding før psyken går helt i ras.. :(

:hug:Ville også vurdert å snakke med noen profesjonelle om du/dere ikke allerede gjør det. Kan ikke være lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ingen egg på UL idag etter 10 dager på sprøyter, så måtte gå opp til 75 IE med ny kontroll om ei uke. Lei, og kjenner det er psykisk krevende for tiden med alt som skjer. 

Legen imorgen for noen dagers sykemelding før psyken går helt i ras.. :(

Ta tak i psyken. Det er viktig :hug:

Sjekk ut Tone Bråthen. 

Sitat

Tone Bråten er familieterapeut, skribent, forfatter og foredragsholder.
Tone jobber både nasjonalt og internasjonalt med klienter.
Hun har spesialisert seg på å veilede ufrivillig barnløse på vei mot ønskebarnet, og har selv vært ufrivillig barnløs. H

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor finner dere info om hva som tilbys på st Olavs? Og rødt og grønt osv? Jeg husker vagt at jeg har lest et sted at det ikke tilbys lystgass, men de har litt lite utfyllende hjemmesider, synes jeg. Ikke tar de inn folk på omvisning eller fødselsforberedende kurs heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@soelvd ja sånn omtrent :lol:  jm spurte om jeg ville ta et bade. Så da ble det bare sånn :lol:

 

 

 

 

a@Malamuten  hva annet skal man gjøre? :lol:  jeg hadde egentlig sett for meg Epidural,  vannfødsel trodde jeg var uaktuelt pga høyt blodtrykk, så det hadde jeg knapt ofret en tanke. Men etter 2-3 timer i ambulanse så var blodtrykket riktig så pent :lol:

 

@Absolute Entertainer :hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Hvor finner dere info om hva som tilbys på st Olavs? Og rødt og grønt osv? Jeg husker vagt at jeg har lest et sted at det ikke tilbys lystgass, men de har litt lite utfyllende hjemmesider, synes jeg. Ikke tar de inn folk på omvisning eller fødselsforberedende kurs heller...

Har du sett her?

https://stolav.no/seksjon-avdeling/Documents/Føde%20Øst%20Vest.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, rosinbolle skrev:

Hvor finner dere info om hva som tilbys på st Olavs? Og rødt og grønt osv? Jeg husker vagt at jeg har lest et sted at det ikke tilbys lystgass, men de har litt lite utfyllende hjemmesider, synes jeg. Ikke tar de inn folk på omvisning eller fødselsforberedende kurs heller...

Hva er rødt og grønt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Niesa mi kom til i vann her på st olav, det var visst en veldig fin opplevelse som lindret godt. De skulle helst ikke i vann, men endte der. Jeg kunne tenkt meg vann, men rakk ikke, og pga igangsettelse kunne jeg ikke. Sto endel i dusjen da, det var helt nydelig ihvertfall! Men er mye som skal klaffe, så det er greit å ha et åpent sinn uansett.

38 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Ingen egg på UL idag etter 10 dager på sprøyter, så måtte gå opp til 75 IE med ny kontroll om ei uke. Lei, og kjenner det er psykisk krevende for tiden med alt som skjer. 

Legen imorgen for noen dagers sykemelding før psyken går helt i ras.. :(

:hug: 

Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Hvor finner dere info om hva som tilbys på st Olavs? Og rødt og grønt osv? Jeg husker vagt at jeg har lest et sted at det ikke tilbys lystgass, men de har litt lite utfyllende hjemmesider, synes jeg. Ikke tar de inn folk på omvisning eller fødselsforberedende kurs heller...

Fant det på nettsidene deres, men du må gå på linken til gammel nettside for å komme til lists over rød/grønn gruppe, kun grønn får føde i vann, mens endel i rød kan allikevel være i vann som smertelindring :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, rosinbolle skrev:

Hvor finner dere info om hva som tilbys på st Olavs? Og rødt og grønt osv? Jeg husker vagt at jeg har lest et sted at det ikke tilbys lystgass, men de har litt lite utfyllende hjemmesider, synes jeg. Ikke tar de inn folk på omvisning eller fødselsforberedende kurs heller...

Fant noe her http://data.stolav.no/no/Om-oss/Avdelinger/Fode/Fode-vest/94454/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Krutsi skrev:

Kanskje du/dere burde vurdere å snakke med noen profesjonelle? Det er jo hardt for psyken dette.. Og sliter man psykisk, blir det neppe enklere å bli gravid..

 

2 timer siden, Malamuten skrev:

:hug:Ville også vurdert å snakke med noen profesjonelle om du/dere ikke allerede gjør det. Kan ikke være lett.

 

2 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Ta tak i psyken. Det er viktig :hug:

Sjekk ut Tone Bråthen. 

 

Takk dere ❤️ Jeg går heldigvis fast 1 gang i uken til psykolog, så hjelper mye det :)

 

@Raksha @Aslan ❤️❤️

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brukte dere bilstolpose mye? Vi hadde ikke til Tuva men jeg har helt forelsket meg i den nye bilstolposen til easygrow, lik som easygrow lite. Men lurer på om den holder på vinteren.. Den gjør kanskje det siden det er bilstol, tror ellers bambusvognposen blir litt i kaldeste laget på vinteren (til tross for vestlandet og sjeldent under 0). 

http://easygrow.no/easygrow-lifestyle-barneutstyr-baby-utstyr-i-hverdagen-vogn-vognposer-barnevogn/bilstolpose/easygrow-lite-carseat-pink-melange.html?___store=easygrow_dk&___from_store=easygrow_no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...