Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
Litt stusselig jul i år også, igjen barneløs. Men om få dager vil vi få svar på om vi hadde lykken med oss denne gangen og går gravid inn i 2017. Jeg håper, for neste sjanse til graviditet blir først i mars/april. 
Jeg håper på et julemirakel :Crying:

Krysser virkelig fingrene for deg!!


Dagen idag virket helt håpløs, brukte 3 timer på å klare å dusje og bare brakk meg. Så lenge ut til at jeg måtte bli hjemme. Men sta som jeg er kom jeg meg i besøk og var i ok form, fikk tilogmed spist pinnekjøtt :)

Merket også at jeg plutselig ble veldig gravid! Ja, en stund siden jeg har gått i klær, ligger stort sett i sengen [emoji23]

26cdcf1eec8f202a81e0b9841ec6e30c.jpg


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 10
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

God jul fra denne karen!

*poff sa bildet*

Hans første jul var innmari koselig :) Feiret hos min bror sammen med foreldra våre, så var to barn (kusina på 1,5 år også :) ). 

  • Like 10
Skrevet

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort [emoji14] Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå [emoji14]


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.
  • Like 13
Skrevet
2 minutter siden, Perfect Image skrev:


Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Det stemmer jo ikke at du er feit, men det var et herlig svar du klarte å komme med! :D  Og fin babymage :ahappy: 

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Perfect Image skrev:

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Du ser helt nydelig ut ;) Magen min kjentes kjempestor ut denne gangen. Heldigvis ikke fått noen kommentarer, eller jo, en i bhg tullet med at jeg må ha spist mye julemat idag, men det var 100% spøk.

Her har lillegutt gått over til voksenseng så nå er sprinkelsenga ledig ihvertfall :)

Har ikke gjort noe annet klart, men føder sikkert over termin så er ikke så stressa. Babystolen er lånt ut til svigerinne, men vi måtte bare si ifra når vi trengte det tilbake. Men tenkte jeg skulle drøye så lenge som mulig så de kan hoppe rett på setet de har klart (9-18kg sete) og slipper å skaffe et sete i mellomtiden.

  • Like 2
Skrevet

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

  • Like 3
Skrevet
6 minutter siden, Perfect Image skrev:

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Skrevet
Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake [emoji14] og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn [emoji23][emoji23] Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Skrevet
1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake emoji14.png og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn emoji23.pngemoji23.png Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Skrevet
17 minutter siden, Enits skrev:

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

grøss å gru! Håper virkelig jeg er heldigere enn det :/ 

Skrevet

Jeg setter veldig pris på å ha hatt et lett svangerskap. Jeg var kvalm i 2-3 uker helt i begynnelsen, har hatt litt problemer med bekkenet i perioder hvor jeg har tatt litt for lite hensyn(men det har som regel ikke vært verre enn at en varm dusj og søvn har hjulpet på) og ellers bare hatt litt halsbrann på kvelden når jeg har lagt meg ned i senga :P Sånn bortsett fra de greiene der, så har jeg faktisk ikke merket noe særlig annet enn at magen har vokst, eventuelt at klærne mine har krympet :aww:

  • Like 2
Skrevet
På 21.12.2016 at 0:58 AM, Kangerlussuaq skrev:

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? :P 

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Sikkert ikke høysensitiv, men liker/trenger en del alenetid. Alltid gjort, og i det meste av mitt voksne liv har jeg slitt med en del annet i tillegg som går hardt utover mitt energinivå/funksjonsevne. Ganske utmattet rett og slett, noe som gjør at jeg har enda større behov for pause innimellom da jeg blir fryktelig sliten bare av å måtte forholde meg til andre. Har jo bla vært sykemeldt(over på aap nå da) fra jobb 100% i snart 4 år. I tillegg så er jeg nå alene, har et barn som ihvertfall i perioder er mer enn en håndfull pga mageplager bla, men det går altså overraskende bra. Det er selvsagt slitsomt, og det blir litt å ta en dag i gangen å bare komme seg gjennom det på en måte, men det går bra og jeg synes fortsatt det er mye kos og "verdt det" på en måte, eller hvordan jeg skal forklare det. Det blir ikke sånn at det negative overskygger det positive liksom.. Nå skal det sies at mini stort sett sover godt om natten (må opp en til to ganger), og legger seg mellom 6 og 8 som regel så jeg får litt tid på kvelden til å bare være meg. Det jeg opplever er at man nesten begynner å fungere litt annerledes, jeg merker at jeg setter mye mer pris på og "nyttegjør" meg mye bedre av selv bare korte opphold enn før, kanskje fordi perspektiv og forventninger endrer seg? En halvtime/time ut på tur uten baby er helt fantastisk og da er jeg klar for nye utfordringer igjen. Det finnes helt sikkert ikke noen fasit, men jeg tror at man som regel greier mer enn man tror og at vi er ganske tilpasningsdyktige og når livssituasjonen endrer seg så endrer ting seg ellers også, litt automatisk. Og det i kombinasjon med hormoner osv gjør nok at de fleste greier seg veldig bra med barn.

Jeg er over hodet ikke noe sånn hodestups forelsket i barnet mitt, om jeg kan si det.. Altså synes han er fantastisk, er veldig glad i han og føler absolutt ansvar ovenfor han, og koser gjerne mye, har han på fanget osv. Det er kos det og. Men samtidig så har jeg helt siden starten hatt behov for å komme meg litt ut alene, synes det er kjempegodt, synes det er mer enn greit at andre vil holde når vi har besøk e.l. Har nok ikke helt den der voldsomme morsfølelsen eller hva jeg skal kalle det som mange har, sånn som nevnt utover at jeg er glad i han og føler ansvar for han. Men det er likevel barnet mitt og jeg har ingen problem med at han er "klengete" sånn jeg ville hatt med andre mennesker. Det blir en helt annen setting, for meg ihvertfall.   

Dog ville jeg nok prøvd å bygd opp et lite nettverk av mennesker som man kan bruke til å få litt avlastning om det faktisk er nødvendig. For det hender nok for de fleste. Men det trenger jo ikke å være familie :)

På 21.12.2016 at 4:35 PM, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

Ler av damen som tenkte at vei spilte noen rolle :lol: håper det ikke er noe alvorlig, at undersøkelsen går bra og at de finner noe som hjelper på anfallene til A :) 

7 timer siden, Perfect Image skrev:


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Sorry, men :lol::lol: Elsker svaret :lol: 

Skrevet

Vi har tatt med storesøster på kino for første gang! Anbefaler hakkebakkeskogen! Den var utrolig koselig og fin! Jeg gleder meg til hun får dren i ørene så hun får hørselen tilbake. Denne historien kan hun jo inn og ut og slapp og spørre hele tiden om hva de sa og hva som skjedde :)

  • Like 5
Skrevet
2 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

2 års prøving når vi ved neste forsøk :( Hadde jeg hatt en normal kropp kunne vi jo nesten hatt en 1-åring allerede.. :icon_cry:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Skrevet
2 timer siden, Pringlen skrev:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Ja, og jeg vet at det vil skje en dag.. Men vi har ingen sjanse uten medisiner (jeg har ikke eggløsning, rett og slett), så sjansen er liksom ikke der uansett hvor lite jeg stresser og hvor fokuset blir flyttet hen. 

Men ja.. Får se hva klinikken sier. Antar neste uttak ikke blir før slutten av mars, og med bachelorinnlevering midten av mai og eksamen 29/5 (pluss da 10/2 og 3/3) blir det interessant å balansere alt. Heldigvis stor forståelse på jobb om jeg plutselig er borte noen uker.

Kjenner jeg bare er så lei av å være den som må trøstes, vil være hun som kan glede seg over at det endelig kom en opptur.. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...