Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
Litt stusselig jul i år også, igjen barneløs. Men om få dager vil vi få svar på om vi hadde lykken med oss denne gangen og går gravid inn i 2017. Jeg håper, for neste sjanse til graviditet blir først i mars/april. 
Jeg håper på et julemirakel :Crying:

Krysser virkelig fingrene for deg!!


Dagen idag virket helt håpløs, brukte 3 timer på å klare å dusje og bare brakk meg. Så lenge ut til at jeg måtte bli hjemme. Men sta som jeg er kom jeg meg i besøk og var i ok form, fikk tilogmed spist pinnekjøtt :)

Merket også at jeg plutselig ble veldig gravid! Ja, en stund siden jeg har gått i klær, ligger stort sett i sengen [emoji23]

26cdcf1eec8f202a81e0b9841ec6e30c.jpg


Sent from my iPhone using Tapatalk
  • Like 10
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

God jul fra denne karen!

*poff sa bildet*

Hans første jul var innmari koselig :) Feiret hos min bror sammen med foreldra våre, så var to barn (kusina på 1,5 år også :) ). 

  • Like 10
Skrevet

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort [emoji14] Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå [emoji14]


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.
  • Like 13
Skrevet
2 minutter siden, Perfect Image skrev:


Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Det stemmer jo ikke at du er feit, men det var et herlig svar du klarte å komme med! :D  Og fin babymage :ahappy: 

  • Like 2
Skrevet
18 minutter siden, Perfect Image skrev:

c95e4663dde3ef1409aa6f520b9aee5e.jpg

Nå synes jeg det går for fort emoji14.png Har bilstol og litt klær ordnet. Får sette opp intensiteten nå fremover, begge mine har kommet endel før så greit å ha ting klart når det ikke er så mye shopping tid i hverdagen som det er nå emoji14.png


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Du ser helt nydelig ut ;) Magen min kjentes kjempestor ut denne gangen. Heldigvis ikke fått noen kommentarer, eller jo, en i bhg tullet med at jeg må ha spist mye julemat idag, men det var 100% spøk.

Her har lillegutt gått over til voksenseng så nå er sprinkelsenga ledig ihvertfall :)

Har ikke gjort noe annet klart, men føder sikkert over termin så er ikke så stressa. Babystolen er lånt ut til svigerinne, men vi måtte bare si ifra når vi trengte det tilbake. Men tenkte jeg skulle drøye så lenge som mulig så de kan hoppe rett på setet de har klart (9-18kg sete) og slipper å skaffe et sete i mellomtiden.

  • Like 2
Skrevet

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

  • Like 3
Skrevet
6 minutter siden, Perfect Image skrev:

Vi har ingen ting fra før, skulle jo ikke ha flere hehe. Men er ikke så mye vi MÅ ha klart egentlig, men litt skift og hist&pist er nok greit. Og en vogn!

Og takk dere :) Jeg har noen bra kg for mye men fokuserer ikke på det nå overhodet. Prøver å spise variert og normalt kosthold, får ikke beveget meg så mye som jeg ønsker pga kvalme og blodtrykk men tar det igjen etter svangerskapet da isteden og fokuserer på å ha det bra :)

Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Skrevet
Kvalme? i uke 24? Oh no! Du ser forøvrig nydelig ut! 

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake [emoji14] og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn [emoji23][emoji23] Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Skrevet
1 minutt siden, Perfect Image skrev:

Takk:) Ja jeg er så lei og sliten. Jeg har typ halvannen dag der jeg spyr av alt, så to dager ok så tilbake emoji14.png og hvis det går for sjeldent mellom hver gang jeg spiser så spyr jeg også. Det er grusomt! Men heldigvis gode dager også så aldri dehydrert men vet aldri om det går bra eller ikke. Godt ristet loff er en god venn emoji23.pngemoji23.png Blir godt oppfulgt av lege pga mye vitamin mangler og jernnivå på 5 når vi målte sist.

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Skrevet
17 minutter siden, Enits skrev:

Ånei, det høres helt forferdelig ut! Jeg som sitter her å håper kvalmen skal gå over :P Men, da spørs det om den gjør det! Vært konstant kvalm i 2 måneder nå, og er sååå lei! 

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Med førstemann hadde jeg kvalme og oppkast i 9 mnd. Jeg spydde forsåvidt under 12 timer før fødselen :P:lol:  

grøss å gru! Håper virkelig jeg er heldigere enn det :/ 

Skrevet

Jeg setter veldig pris på å ha hatt et lett svangerskap. Jeg var kvalm i 2-3 uker helt i begynnelsen, har hatt litt problemer med bekkenet i perioder hvor jeg har tatt litt for lite hensyn(men det har som regel ikke vært verre enn at en varm dusj og søvn har hjulpet på) og ellers bare hatt litt halsbrann på kvelden når jeg har lagt meg ned i senga :P Sånn bortsett fra de greiene der, så har jeg faktisk ikke merket noe særlig annet enn at magen har vokst, eventuelt at klærne mine har krympet :aww:

  • Like 2
Skrevet
På 21.12.2016 at 0:58 AM, Kangerlussuaq skrev:

Kangerlussuaq filosoferer på nattestid igjen:

Er det noen av hundesonens mammaer som er det man kaller "høysensetiv"? Hvordan har dere evt. opplevd å få barn? Jeg leste en artikkel på nrk om en dame som var frivillig barnløs fordi hun selv var høysensetiv, og ikke ønsket å bringe et barn inn i verden når hun viste hun trengte mye egentid. Jeg kjenner meg litt igjen i den, med at jeg gjerne liker å trekke meg unna store forsamlinger, jeg må ha litt stillhet for å komme meg til meg selv. Er det noen som har tenkt "FØKK IT" og fått barn allikevel? Blir det katastrofe av sånt? Eller endrer man seg såpass når hormonene kicker inn, at det ikke har noe å si? Når man blir alenemamma 8 av 12 mnd i året så veier den der ekstra tungt, fordi det ikke bare er å si "ta ungen før jeg klikker, jeg må ha 15 minutter alene NÅ". Man kan jo ikke putte ungen på badet og gå seg en tur... Eller er det derfor mødre er ute så mye med barnevogn? :P 

Her er artikkelen: https://www.nrk.no/trondelag/xl/hoysensitiv-vil-ikke-ha-barn-1.13260272

Sikkert ikke høysensitiv, men liker/trenger en del alenetid. Alltid gjort, og i det meste av mitt voksne liv har jeg slitt med en del annet i tillegg som går hardt utover mitt energinivå/funksjonsevne. Ganske utmattet rett og slett, noe som gjør at jeg har enda større behov for pause innimellom da jeg blir fryktelig sliten bare av å måtte forholde meg til andre. Har jo bla vært sykemeldt(over på aap nå da) fra jobb 100% i snart 4 år. I tillegg så er jeg nå alene, har et barn som ihvertfall i perioder er mer enn en håndfull pga mageplager bla, men det går altså overraskende bra. Det er selvsagt slitsomt, og det blir litt å ta en dag i gangen å bare komme seg gjennom det på en måte, men det går bra og jeg synes fortsatt det er mye kos og "verdt det" på en måte, eller hvordan jeg skal forklare det. Det blir ikke sånn at det negative overskygger det positive liksom.. Nå skal det sies at mini stort sett sover godt om natten (må opp en til to ganger), og legger seg mellom 6 og 8 som regel så jeg får litt tid på kvelden til å bare være meg. Det jeg opplever er at man nesten begynner å fungere litt annerledes, jeg merker at jeg setter mye mer pris på og "nyttegjør" meg mye bedre av selv bare korte opphold enn før, kanskje fordi perspektiv og forventninger endrer seg? En halvtime/time ut på tur uten baby er helt fantastisk og da er jeg klar for nye utfordringer igjen. Det finnes helt sikkert ikke noen fasit, men jeg tror at man som regel greier mer enn man tror og at vi er ganske tilpasningsdyktige og når livssituasjonen endrer seg så endrer ting seg ellers også, litt automatisk. Og det i kombinasjon med hormoner osv gjør nok at de fleste greier seg veldig bra med barn.

Jeg er over hodet ikke noe sånn hodestups forelsket i barnet mitt, om jeg kan si det.. Altså synes han er fantastisk, er veldig glad i han og føler absolutt ansvar ovenfor han, og koser gjerne mye, har han på fanget osv. Det er kos det og. Men samtidig så har jeg helt siden starten hatt behov for å komme meg litt ut alene, synes det er kjempegodt, synes det er mer enn greit at andre vil holde når vi har besøk e.l. Har nok ikke helt den der voldsomme morsfølelsen eller hva jeg skal kalle det som mange har, sånn som nevnt utover at jeg er glad i han og føler ansvar for han. Men det er likevel barnet mitt og jeg har ingen problem med at han er "klengete" sånn jeg ville hatt med andre mennesker. Det blir en helt annen setting, for meg ihvertfall.   

Dog ville jeg nok prøvd å bygd opp et lite nettverk av mennesker som man kan bruke til å få litt avlastning om det faktisk er nødvendig. For det hender nok for de fleste. Men det trenger jo ikke å være familie :)

På 21.12.2016 at 4:35 PM, Mud skrev:

Prater med Unilab i dag. 

Jeg : Han må ha noe å sove på. Man kan ikke putte hodet hans inn i en mr- maskin og forvente at han ligger rolig.  

Damen:  Men når han er så liten,  så kan det jo hende han kan puttes inn med beina først ?(!!!!???)

Jeg : Det er samme hvilken vei du putter han inn , du får ikke en 6 år gammel gutt til å ligge stille inn i en mr-maskin.. Spesielt ikke når det er hodet som taes bilder av. 

Damen : Du bør nok ringe legen. Vi gir ikke beroligende.  Han må til sykehuset. 

Noen er åpenbart barnløse.  Eller har i hver fall aldri hatt en 6 år gammel gutt.  

Pappaen ringer fastlegen i morgen og prøver å få henvist han til Ahus.  Det tar kanskje lengre tid,  men der kan de muligens trekke tennene samtidig siden tannlegen nekter å ta i ungen før anfallene er borte *sukk* 

Ler av damen som tenkte at vei spilte noen rolle :lol: håper det ikke er noe alvorlig, at undersøkelsen går bra og at de finner noe som hjelper på anfallene til A :) 

7 timer siden, Perfect Image skrev:


Også er jeg drittlei folk som kommenterer størrelse og at jeg er stor. Svarte bestemoren til ei i bhg at jeg er jo feit også så det er ikke så rart :aww: Da ble hun målløs.

Sorry, men :lol::lol: Elsker svaret :lol: 

Skrevet

Vi har tatt med storesøster på kino for første gang! Anbefaler hakkebakkeskogen! Den var utrolig koselig og fin! Jeg gleder meg til hun får dren i ørene så hun får hørselen tilbake. Denne historien kan hun jo inn og ut og slapp og spørre hele tiden om hva de sa og hva som skjedde :)

  • Like 5
Skrevet
2 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

2 års prøving når vi ved neste forsøk :( Hadde jeg hatt en normal kropp kunne vi jo nesten hatt en 1-åring allerede.. :icon_cry:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Skrevet
2 timer siden, Pringlen skrev:

:console: 

Du er sikkert drittlei av å høre sånne storyer, men... Et vennepar prøvde alt mulig rart over mange år. Nærmeste de kom var et par aborter. Til slutt gav de opp hele babygreia, og ble fosterforeldre til et søskenpar. Da gikk det vel knapt et halvår før graviditeten satt. Så nå har de tre barn..

Ja, og jeg vet at det vil skje en dag.. Men vi har ingen sjanse uten medisiner (jeg har ikke eggløsning, rett og slett), så sjansen er liksom ikke der uansett hvor lite jeg stresser og hvor fokuset blir flyttet hen. 

Men ja.. Får se hva klinikken sier. Antar neste uttak ikke blir før slutten av mars, og med bachelorinnlevering midten av mai og eksamen 29/5 (pluss da 10/2 og 3/3) blir det interessant å balansere alt. Heldigvis stor forståelse på jobb om jeg plutselig er borte noen uker.

Kjenner jeg bare er så lei av å være den som må trøstes, vil være hun som kan glede seg over at det endelig kom en opptur.. 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...