Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

 

Ingen her som har skisko i størrelse 27 de vil gi bort mot porto? :icon_redface:

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
42 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Han er kjempesøt @Krilo:wub: Du skal se det går seg til etter hvert med både leppe og hofte. :)

 

Takk :) 

ja det gjør det heldigvis, vi er heldig sånn sett at begge deler kan fikses på, det kunne tross alt vært værre.. selvom det er litt voldsomt noen dager når en ikke helt klarer å fokusere på en av tingene av gangen men begynner å tenke på alt han skal igjennom det første året. Godt han er liten som @Absolute Entertainer Sier, for dette er værst for oss, han vil ikke merke noe før han operes han :) 

 

@Absolute Entertainer uff, så kjedelig at han må gjøre det nå. Det er så mye lettere om man får behandlet fra start.

Var nesten hoftene ikke ble oppdaget her, første barnelegen kjente det så vidt på den ene hofta, heldigvis ble han sjekket en ekstra gang før vi dro hjem.. her må vi jo vente uansett før det skjer noe da, men greit å vite det alt og ikke få den beskjeden når vi begynner å bli ferdig med de andre operasjonene..

Skrevet
59 minutter siden, Krilo skrev:

@Absolute Entertainer

vi har hoftebarn nå. Hoftene hans er helt ute av ledd så her vil ikle pute/skinne behandling virke før de har fått hoftene på plass igjen, så han her skal i strekk behandling (lenket til en seng i en uke hvor de legger på tyngre vekter for hver dag for å tøye hoftene) så skal de prøve å få de på plass i narkose ned uten operasjon, går ikke det må de åpne opp å gjøre det i stedet, så må han ha gips i noen mnd før han skal ha skinner i noen mnd. Så her vil denne prosessen ta minst 1 år. Og vi får ikke kommet i gang med det før han er rundt 6 mnd heller siden de ikke starter behandlingen før det. 

Men dette er sjelden feil, de fleste klarer seg med putebehandling fra start.

vi har ikke hoftefeil på noen sider av familien, det ble oppdaget at de kneppet på legesjekken før vi dro hjem fra barsel og fikk da time til ultralyd. Dere vil nok få time til ultralyd uansett etter sjekken siden dere har det i familien. 

Om de ikke skulle finne noe på ultralyden ville jeg nok uansett passet på å bært mye i sjal eller god bæresele, det er veldig bra for hoftene om man gjør det riktig, og veldig mange med putebarn tar av puta og bærer mye i stedet for at ungen ligger med pute i vogn osv :) og ikke løfte og dra i bena ved stell og klesskift. Og svømming er veldig bra for hoftene :) 

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Skrevet
16 minutter siden, Raksha skrev:

usj håper han snart er helt frisk igjen. :( 

 

 

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Skrevet
Akkurat nå, Martine skrev:

Jeg og! Ikke noe gøy når de er syke :( 

Nei det er fælt, spesielt når de blir veldig utafor. :( 

Vi har ikke hatt sykdom omtrent i høst - har vært helt fantastisk! Hun har hangla litt et par helger, men thats it. Enda ikke hatt en fraværsdag i barnehagen pga sykdom. :o  Hun som var syk konstant første og andre året :lol: 

 

Skrevet
4 timer siden, Krutsi skrev:

Jeg må bare spørre jeg, men vil ikke barnet komme med veldige protester av å være lenket til ei seng ei hel uke? Mtp nærhet, kos, åling osv..

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Skrevet
3 timer siden, Krilo skrev:

De sier vist at når de er så små, under året så gjør de vist ikke det.

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Guest Belgerpia
Skrevet
16 minutter siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Skrevet

@Krilo Kjempesøt gutt! Så flink til å holde opp hodet sitt også! :) Ikke rart du får mye kommentarer på håret, han har jo så mye! Babyen min er omtrent skalla, har til og med en lekker, bar flekk i bakhodet ;) Men puh, så mye dere må gjennom! :hug: 

@Martine, håper L er mye bedre i dag! 

@Absolute Entertainer Så kjipt at forsøket går dårlig :( Heier på dere! Det er kanskje ikke sånt som man egentlig skal si, men har dere vurdert å ta en prøvepause og bare pleie forholdet en periode? Det høres vanvittig slitsomt ut over lang tid. Dere kan jo plukke opp tråden igjen litt senere. Og så vil jeg trampe litt mer i salaten og spørre om ufølsomme ting, har dere tenkt noe på adopsjon hvis ivf ikke fører fram? Jeg har ei biologisk søster og to adoptivsøsken selv, og kan skrive under på at det ikke føles annerledes ut som søsken. Det er jo en helt annen prosess enn å gå gravid og det er helt legitimt å ønske seg egne barn, så jeg forstår godt om det ikke er noe alternativ ennå. Men kanskje er det noe å tenke på, hvis du kjører deg helt ned med ivf og hormonbehandling. Foreldrene mine var ganske unge da broren min kom til Norge, 27-28-ish, tror jeg :) 

  • Like 2
Skrevet
29 minutter siden, Belgerpia skrev:

Men har de noe valg da? Jeg mener, selv om det kanskje kan oppleves traumatisk for barnet der og da så er jo alternativet mye værre. Da handler det liksom ikke om hvorvidt barnet godtar det eller ikke, da handler det om å gjøre det greiest mulig mens det står på fordi man MÅ.
Det er jo sånn i livet, noen ganger bare MÅ man.

Jeg har en nevø som er født med fire tær på ene foten, det viste seg senere at det benet også var litt kortere enn det andre.
De håpet i det lengste at det skulle rette seg selv, det gjorde det ikke - benet måtte derfor strekkes, dvs. knekkes og fikseres slik at det kunne skrus lengre over lang tid. Ikke akkurat noe trivelig - og de ventet også til han var ganske stor fordi de ville se om beina vokste likt ellers - eller om forskjellen ble større med alderen, men gjort ble det - alternativet var jo at han ville få ryggproblemer som veldig ung om det ikke ble gjort. Det er vel ingen som ønsker at barn i noen alder skal begrenses eller oppleve vonde ting - men noen ganger har man jo ikke noe valg, og da handler det jo ikke så mye om hva barnet vil, men mer om å få det gjort på en så skånsom måte som mulig.

Nei, jeg har da ikke sagt det? Jeg hadde jo gjort det mot mine barn jeg også hvis de var nødt.. og det var da absolutt ikke noe mer bak det enn nysgjerrighet på hvordan barn taklet sånt, for jeg hadde ikke sett for meg at det var en helt enkel greie.. 

Skrevet
2 timer siden, Krutsi skrev:

Det kan godt hende det.. Jeg klarer ikke å se for meg at mine hadde godtatt det sånn uten videre, men jeg aner ikke.. Håper det er sant det de sier i alle fall :) 

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Skrevet

@Krilo Ja, selvfølgelig best når ting oppdages tidlig. Har egentlig ikke så mye imot pute første 3-5 månedene om det hjelper på hoftene :) Bedre det enn at h*n ender opp som faren sin. 

@rosinbolle Ingen spørsmål for dumme :) Men akkurat nå føler jeg/vi ikke for å ta pause med det første. Eller det vil si - vi har jo påtvungne pauser annenhver syklus. Og kommer det ikke noen egg på frys nå og dette går dårlig blir det nok ikke nytt ferskforsøk før uti mars grunnet eksamen, bacheloroppgave og jobb. Men vi får se. Adopsjon har vi åpen diskusjon om, men vi er ikke der helt ennå. Kanskje i fremtiden. 

For meg er det nesten verre å ikke være i forsøk psykisk. Nå er jeg liksom inne i det. Men har tatt en del tak når det gjelder forholdet (bedre kommunikasjon, kjæresteturer, null mas rundt prøving og sex) og føler den biten går veldig fint etter at vi ble mer observante på det :) 

  • Like 1
Skrevet
10 timer siden, Martine skrev:

Så fin han er, @Krilo:wub: 

L ble bedre, har vært ganske aktiv i dag. Nå har han derimot begynt å kaste opp mye, og har diaré... 

Takk :) 

og god bedring! 

Har begynt ny runde med omgansyke i bhg her, så holder pusten og håper vi kommer unna den, vi ble alle slått ut av det i høst.. 

@rosinbolle takk :) ja han er veldig sterk i kroppen sin, har holdt hodet selv nesten fra dag 1 :) veldig bra han er såpass sterk alt nå i kroppen med tanke på at han etterhvert skal drasse rundt på gips rundt hoftene ;) 

@Absolute Entertainer helt enig, heller pute litt ekstra enn masse annet senere. Skulle så ønske det hadde holdt med pute her også :( 

er med i en putebarn gruppe på fb, pg der var det noen som skrev at de heller ville droppet pute behandlinga og heller operert når barnet var eldre for den puta var så teit :o 

Skrevet
10 timer siden, Raksha skrev:

@Krilo Fineste lille gutten :wub:  men jammen mye han skal gjennom med operasjoner og hofter - skjønner innmari godt at du er sliten! :hug:  

Takk :D har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 

ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn :P 

Skrevet
1 time siden, Krilo skrev:

Vi har igrunn ikke noe valg, så det er ikke noe poeng å tenke så mye på akkurat det, for hoftene må strekkes sånn for å prøve å slippe unne lukket operasjon som vil være tøffere enn om de kan få de på plass uten å åpne hoftene hans. Hoftene må på plass hvis ikke vil han ikke kunne gå normalt og uten vondt. Nå ligger hoftene bak og over hofteskåla rett på musklene.

Nei, jeg skjønner det altså og det var ikke noe med at dere ikke skulle gjøre det.. Jeg bare lurte på om hvor greit dette gikk eller ikke :)

Skrevet
Takk [emoji3] har en igrunn ganske søt ja :ahappy: 
ja, det hadde liksom holdt med en av delene, trengte ikke å få to sjeldne tilstander som må fikses i løpet av det første året hans liksom.. føler meg litt snytt for barseltiden også igrunn [emoji14] 

Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
12 minutter siden, Enits skrev:


Håper det er greit at jeg spør: når ble det oppdaget at det var utfordringer?


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ikke noe fare :) 

leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.

Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.

fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Skrevet
Ikke noe fare [emoji4] 
leppe-, kjeve- og ganespalten fikk vi vite om alt i uke 16. Så fikk god tid til å forberede oss på det.
Hoftene fikk vi vite om etter fødsel, fikk vite at det kneppet litt i bege to dag 3 før vi skulle hjem fra barsel og fikk henvisning til ul av hoftene uka etter, da fikk vi beskjed om at de var helt ute av ledd.
fikk med andre ord ikke forberedt oss på hoftene og det er de jeg sliter mest med å akseptere at vi må igjennom masse med også..

Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis [emoji26]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
3 minutter siden, Enits skrev:


Det må være fryktelig å få noe slikt kastet over seg etter fødsel, men dere kommer nok gjennom det.

Du hadde ordinær ul i uke 16?

Jeg bruker mye tid på å tenke "hva om" og bekymrer meg en del om at det skal være noe galt, spesielt nå som jeg tar så fryktelig mye medisiner hver sag pga hyperemesis emoji26.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også :) bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.

skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten :) de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.

kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 

 

Skrevet
Ja, gikk rimelig langt ned i bakken på nyty når vi fikk den beskjeden om at hoftene må fikses på også.. men vi kommer gjennom det også [emoji4] bruker å tenke mye på at det kunne vært værre og det kunne vørt ting som ikke kunne fikses. Disse tingene vil jo fikses etterhvert selvlm det er litt tungt å bare vente og vente på alt han skal igjenom.
skulle ha oul i uke 21, men hadde en følelse av at noe ikke stemte, tenkte det bare var jeg som stresset etter de gangene vi mistet før men måtte ta en sjekk, hadde alt hatt to tidlige ul hvor alt så fint ut. Min jordmor hadde ferie når jeg fikk akkutt behov for en ul så bestilte hos en som tat full sjekk av fosteret, han så det med engang han tittet på hodet/ansiktrt.. var noen lange minutter hvor jeg sakte men sikkert skjønte at det faktisk var noe "galt" (skriver i " fordi det strengt tatt ikke er noe veldig galt og ikke katergoriseres som alvorlig sykdom). Han sendte henvisning til riksen og fikk da god oppfølging fra dem nesten ut resten av graviditeten [emoji4] de andre som var på dagskurset i går hadde fått vite det på oul. Er noen få som det ikke oppdages på før etter fødselen.
kjenner veldig igjen det du skriver med å bekymre seg og tenke hva om. Gjort det i 2 graviditeter selv og den siste var det ekstemt mye slike tanker siden det viste seg og være noe ekstra. Men du burde prøve å ikke tenke slikt for det tapper en veldig for energi. Og vær åpen om jordmor om tankene så de kan gi deg litt ekstra oppfølging. Hvor langt på vei er du? 
 

Dere er tøffe, rett og slett! [emoji171]

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
4 minutter siden, Enits skrev:


Dere er tøffe, rett og slett! emoji171.png

Jeg er bare i uke 10, så en stund igjen enda. Men vært kvalm siden uke 4, og var innlagt med hyperemesis fra mandag morgen til igår kveld. Nå tar jeg 12 tabletter daglig og kjenner det gjør meg frynsete iforhold til evt utvikling av babyen. Men, må bare prøve å ikke tenke på det og snakke med jordmor om det i januar :)


Sent from my iPhone using Tapatalk

:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 

 

Skrevet
:hug: Hvilke tabeletter tar du?  Jeg var kvalm fra uke 4 og ble lagt inn en drøy uke pga hyperermesis fra uke 6.  Gikk på sterkeste kvalmestillende (zofran/odansetron) hele svangerskapet. Det SKAL være trygt, hvertfall tryggere enn at mor ikke holder på noe og barnet dermed etterhvert faktisk ikke får næringen det skal og sånt. 
 

Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? [emoji40]


Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
26 minutter siden, Enits skrev:


Stementil og postafen. Burde jo tro de gir noe som er trygt, men synes likevel det er skummelt.

Fikk noe intravenøst på kk også, men vet ikke hva det het.

Men, hele svangerskapet? emoji40.png


Sent from my iPhone using Tapatalk

Begge de er trygg, så prøv å slappe av :hug: og ikke vanlig å gå kvalm så lenge :)

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...