Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Skrevet
18 timer siden, Wachita skrev:

Kom over en diskusjon ang det å bli født sent på året. Hva tenker dere om det? Typ november/desember tidene. 

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

 

 

@Vimsan I feel you! Det er deprimerende å være så ødelagt under svangerskapet.  Hang in there :hug:

 

Skrevet
26 minutter siden, Wednesday skrev:

Har en her som stadig vekk plutselig får 40 i feber helt ut av det blå. Ingen andre symptomer på sykdom annet enn såvidt det er litt snørr. Er det normalt? Han blir veldig prega av det også. Orker ikke mat eller noen som helst aktivitet. Ringte legevakta forrige gang, men der syntes de alt var såre vel så lenge vi fikk feberen ned til 39 med paracet. Men hvorfor kommer det tilbake hele tiden? 

Og en helt annen ting: Jeg vet at det er helt vanlig at barn i denne alderen ofte kan bli sinte, og får raserianfall rett som det er. Men er det vanlig at det blir sååå ekstremt da tro? Jeg har prøvd å forklare folk rundt meg hvordan raserianfallene til han ene her kan bli, men de har bare sagt "jaaada, helt normalt". Men i går var mamma her når det skjedde, og ho satt igjen her med bakoversveis. Det blir altså ILLE. Varer i evigheter og helt umulig å nå inn til han. Han har litt potensial til å bli et noe krevende barn, men dette sinnet er jo nesten skremmende. Broren blir iallefall veldig redd.

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

  • Like 1
Skrevet
8 minutter siden, Mud skrev:

Jeg tror det er ganske irrelevant stort sett . Men selvfølgelig er det en forskjell på modenhet hos et barn som er født i Januar og et som er født i Desember de første årene,  men så går det seg til. 

A er 5 år når han begynner på skolen og han virker skolemoden nå .  Han leser , skriver og regner så smått , og er litt møkklei barnehage. Jeg tror de jevner seg mye ut de siste årene i barnehage fordi de påvirker hverandre. 

 

18 timer siden, soelvd skrev:

Spørs jo litt hva man tenker på da. Hører noen argumentere for at det er bedre å være født tidlig for da er du så stor som mulig før du begynner på skolen, men har aldri ramlet over noe som backer opp teorien, det er vel helt andre ting som spiller en mye større rolle. Å planlegge barn etter dato er jo uansett håpløst for de fleste, det er vel heller unntaket med de som det klaffer for i første prøveperiode. Har en nevø født på julaften da, det er jo litt kjedelig :P 

 

18 timer siden, Raksha skrev:

Jeg er født tidlig på året, tror ikke jeg har hatt noen fordeler over de andre der, men samtidig kjenner jeg jo at det er godt at lillemor rekker, akkurat, å fylle 6 år før hun skal på skolen... Så tror det går mest på hva vi mødre, føler på. Forskjellene på enkeltbarna er så store uansett. 

 

9 timer siden, Michellus skrev:

Jeg er født 30. november. :) Var 5 når jeg begynte på skolen, men husker ikke noe annet enn at det gikk bra. Eneste jeg synes kan være litt crap, er at jeg ikke får feiret bursdagen min uten at 1. advent har vært og det ellers er jul rundt meg. :lol:

 

7 timer siden, Aslan skrev:

Jeg er novemberbarn. Var allikevel bare 1 av ytterst få som kunne lese ved skolestart og ikke hengt bak av den grunn. Individforskjellene teller nok mer enn fødselsmåned. Og nå som voksen syns jeg det er kjekt med noe hyggelig i november når alt annet er trist og mørkt og det ikke er julestemning enda :) Jeg var dog ikke så himla opptatt av å kunne drikke og ta lappen akkurat på 18-årsdagen etc, og flere venner av meg var også født seint på året, typ oktober-desember, det var liksom bare sånn. Men, i forhold til barnehageplass etc er det potensielt upraktisk med høstbarn, litt avhengig av hvor du bor. Skal innrømme at det er en lettelse med maibarn på det med barnehage, selv om vi ikke spesifikt gikk etter å få vårbarn når vi begynte å prøve :)  

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Skrevet
10 minutter siden, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Skrevet
17 minutter siden, Raksha skrev:

Det høres ikke normalt ut, men så lenge det går vekk, feberen altså, så er det forhåpentligvis ingenting å bry seg om, men jeg ville nok tatt en tur til lege og bedt dem om å sjekke. 

 

Raserianfall kan jeg veldig lite om, vet at det er normalt med "alt", men kanskje helsesøster kan hjelpe deg og vurdere om det er normalt eller omdet må utredes noe? Sier barnehagen noe? 

 

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Skrevet
15 minutter siden, Wachita skrev:

 

 

 

 

Så det er ikke så ille å bli født sent på året, det er jo bra! Ser det er mange som skriver at det er egoistisk fordi barnet blir den som står igjen og ikke kan være med ut på byen med vennene sine fordi de er født sent på året, og at de ikke får flere gaver som alle andre fordi bursdags og julegaver blir i et. 

 

Eneste problemet jeg kan se er barnehageplass, men det er jo muligheter for å løses på andre måter. 
Jeg merket aldri noe forskjell skolemessig på de født sent på året og de født tidlig. Mine nærmeste venner på skolen er født i februar og desember liksom. Aldri merket noe forskjell på de. 

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Tror nok lærerne kan merke forskjell på feks jente (ofte tidligere modne) født i januar og gutt født i desember når de begynner i første klasse. Et helt år forskjell i den alderen er jo litt. Men det går kanskje ikke så mye på hva de kan/kan lære, mer modenhet og konsentrasjon...? Men i den alderen er det jo også stor variasjon, så jeg ville ikke tenkt så mye på det...

Men at alle skal få barn i vårhalvåret fordi "ungen" skal få være med ut på byen så "tidlig" som mulig med sine jevnaldrende... Det får være måte på hva man skal ta med i beregningen, altså? Det er tross alt naturen dette her, og "kunstig" nok at man må planlegge ift barnehage...

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

Akkurat nå, Mud skrev:

Egoistisk fordi de ikke får seg inn på byen faktisk :lol: Niesen min har bursdag lille julaften og hun får ikke mindre gaver . Heller motsatt, alle synes så synd på henne at vi overkompanserer :lol:

 

Ja, det er helt utrolig hvor mye folk skal blande seg og hva de får sagt! :P Må jo vite at det er kjipt å sitte hjemme alene helt til desember når alle vennene dine går ut på byen uten deg fordi du ikke er gammel nok! :P 
Da tenker jeg at det er ikke mye til gode venner du har som velger å holde deg utenfor fordi du er født sent. 

Er vel gjerne ikke helt riktig å overkomansere heller :P Men hun legger vel gjerne ikke så mye merke til det :P

Skrevet

Jeg gikk i klasse med folk som var et år eldre enn meg hele livet, og det var ikke noen som merka forskjell på meg og de andre! Eneste var at jeg fysisk var mindre enn de andre, men jeg ble heller ingen stor person som voksen... Min konklusjon er at det har nada å si når på året man er født, det kommer mer an på individ enn fødselsdato!

Skrevet
4 timer siden, rosinbolle skrev:

@Aslan Så skummelt! Og så fint at alt var bra likevel! :hug:

Ja, virkelig letta når jordmor med en gang fant fosterlyden, hørte leeenge og sa at den var jevn og fin og ingen grunn til å tro det var noe galt. Håh. St. Olav altså, fint sykehus å tilhøre, bare hyggelige folk der på en fredag kveld ihvertfall. Ble møtt i døra av hun jeg tilfeldigvis hadde snakket med på telefonen og "åh, det var du som ringte istad? Så bra du kom inn, du blir straks henta av noen andre"

48 minutter siden, Mud skrev:

 

 

@Aslan 

Skremme livet av folk sånn ! :o

Godt alt var bra ! :D

 

 

Sorry :teehe: Skylder på minien som skremte oss alle litt her. Men nå har jeg nettopp kjent masse tydelige, fine bevegelser fra ham, så håper jeg han gir seg med sånt for resten av svangerskapet :yes: 

 

_________________

 

Til dere andre graviduser så fant @Aya denne til meg og syns den var litt fin å lese og ha i bakhodet :) 

http://www.oslo-universitetssykehus.no/pasient/diagnoser-og-sykdommer/lite-liv-i-svangerskapet

(jeg er nesten 27 uker på vei, og opplevde ingen bevegelser overhodet i en time etter inntak av sukkerholdig, kald drikke og sukkerholdig mat i går, så det var da jeg ringte)

Skrevet
17 minutter siden, Wachita skrev:

Ja, det er godt mulig at de merker forskjell! Men uansett vil det jo alltid være individuelle forskjeller, at de forskjellene som evt ville kommet av å bli født sent på året vil utgjevne seg etterhvert som de blir eldre. 

 

Ja selvfølgelig. Det jevner seg nok fort ut. Men jeg tenker at det evt er i sånne overganger man kan merke det; overgangen småbarnsavd/storbarn og barnehagen/1.kl...

Skrevet
44 minutter siden, Wednesday skrev:

Ja, jeg skal ringe legevakta nå, han begynte plutselig å skrike (lå og sov før det), også "nikka" han så rart med hodet :( Litt vanskelig å forklare, men han er normal nå. Ringer uansett. 

I barnehagen er han visst bare blid og glad, og sosial. Det er bare hjemme han blir sint. Ikke hele tida da, det er ikke akkurat sånn at jeg ikke kjenner igjen det barnehagen sier i det hele tatt :P Anfallene kan vare o mange minutter, også er det akkurat som å skru av en bryter og han blir helt normal og blid igjen. Tror nok helsesøster kan være lurt ja. Eneste er at det er så vanskelig å forklare hvordan det er. Mamma skjønte det jo ikke før hun så det sjøl.

Ååh ekkelt :hug:

 

Ta en prat,  hun kan sikkert komme med noen eksempler på ekstremt men normalt så dere kan snakke om det. 

Skrevet

Lillegutt nekter å sove om kveldene... men ser heldigvis ut som jeg fant en løsning idag. Nemlig bære han litt i sjalet, da var det bare å ta han ned når han tydelig var iferd med å sovne (men ikke fant noe sted å ha hodet) og vipps sovnet han med en gang omtrent.

Får teste ut den teorien imorgen også, bare hoppe rett på bæring etter kveldstellet. Kan rett og slett virke som han trenger nærkontakt for å slå seg til ro, og da får han det :)

 

Ellers er han en liten luring, lært seg å krabbe opp i oppvaskmaskinen og derfra reise seg opp for å nå ting på kjøkkenbenken... morro å se utviklingen da ;)

  • Like 4
Skrevet

Poden bestemte seg for å lage morsdagskort til meg.  

Plutselig raknet alt og han begynte å slå i veggen gitt :|

Kortet ble makulert og han "klarer ingenting " visstnok. 

Han hadde skrivd EN feil bokstav. Han skulle skrive Gratulerer.

Seriøst? Er det mulig å være såååå selvkritisk i en alder av 5? 

Han er fortsatt sint på seg selv og vil ikke høre på meg som sier han er superflink, og han vil ikke prøve på nytt.   Perfeksjonist ja. Det har han ikke fra meg. 

Jeg kommer til å teipe den sammen, for jeg synes han er flink :aww:

20160214_074227.jpg

  • Like 6
Skrevet

Gratulerer med morsdagen, alle mødre og vordende mødre:flowers:

Jeg har fått den beste morsdagsgaven jeg kunne fått: fikk sove til 11 (!!) og så tok pappan med seg junior broren en tur, så nå er det heeeelt stille i huset, og jeg og bikkjene stikker en snartur på banen for å trene litt:D

  • Like 9
Skrevet

Jeg har også fått en bra morsdagsgave: Ingen krangling med L hittil i dag, felles frokost med sol inn vinduet, tur i sola med alle sammen UTEN sure miner og med godt humør, sliten hund (traff en annen golden på tur, og det er alltid luksus med to som "leker likt") og røde kinn på L betyr god samvittighet for meg. En veldig fin oppladning til en spesiell uke!

  • Like 2
Skrevet

Her er morsdag veldig annenrangst i dag med bursdag i hus. Litt sånn rar følelse å si hurra for 3åringen her for jeg husker så uendelig godt hvordan de gravide sonen-damene spammet ned chatten i så stor grad at det til slutt bare ble laget en egen tråd. Tenk at den lever i beste velgående over 3 år senere :D 

Fra liten baby har Tuva blitt en jente med masse personlighet, aller mest tydelig er det at hun er så snill, omsorgsfull og opptatt av om andre har det bra. Det er rett og slett fantastisk å se på. Også er hun en tullekopp og snåling som alltid har noe rart å si. Også er hun nesten alltid så fantastisk blid og glad! Kan visst snakke om denne jenta i all evighet :)  

Det har vært feiring i barnehagen fredag, familieselskap lørdag, foreldrene mine har vært her hele helgen og nå venter Gråtass på kino :D

12719534_10153873785962225_2267925297791

  • Like 12
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...