Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser.


Nea
 Share

Recommended Posts

Første hunden ble en blandingshund funnet på finn.no tilfeldigvis og heldigvis i samme by som jeg bodde i da. Hun vekte interessen for hundetrening og alt som kommer med og jeg hadde nok lyst på en liten utfordring neste gang, så da gikk jeg for en gjeterhund i form av en Australian Shepherd fra sverige. Jeg kommer nok alltid til å ha en aussie i hus heretter. Om ting passer seg etterhvert kunne det godt fått komme en kelpie også, men hovedprioriteten kommer alltid til å bli aussie for meg.. Jeg er vel det man kaller frelst. :P Selv om det er mye dårlig avl på rasen som tidligere påpekt så føler jeg meg ganske trygg på at jeg blir å finne en frisk og fin aussie igjen uten noe særlig problemer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når mine gamle hunder ( whippet og whippet mix) ble avlivet, så ville jeg ikke ha samme rase igjen. Det er en rase jeg virkelig liker, men behov forandrer seg, så ville ha noe annet denne gang.

Jeg hadde flere "drømmeraser" på listen , og som jeg trodde vi skulle velge fra  til  vår neste hund. Men etter mye om og men og analyse av hvilken behov vi har nå. Så falt valget på noe helt annet. Jeg hadde syntes det hadde vært veldig hyggelig om jeg falt fullstendig for en rase som jeg ikke ville bytte ut,men faktum er jo at jeg liker så mange forskjellige type hunder. Også kommer det jo helt ann på hvilken behov man har. Så tror aldri jeg bare vil falle for en rase og holde meg til den resten av livet. Men nå er hunden vi har bare 3 mnd, så man vet jo aldri...  Etter valget av denne rasen jeg har nå, som er så ulik alt annet jeg har vurdert tidligere så har jo verden av raser jeg liker blitt enda større :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med jakthunder hjemme, og jobbet med dalmatiner og cocker spaniel gjennom tenårene, men endte opp med alaska husky som første egne hunder. Det var greie nok hunder det, men etterhvert som familieliv og sykdom innhenta meg, ønsket jeg meg noe som var litt mer lettlært og ikke fullt så fysisk i behovene sine. Jeg ønsket meg egentlig storpuddel, men endte opp med belger. De har jeg hatt 5.5 stk av. Så ønsket datterbarnet seg egen hund, og vi fant mellompuddel, og den rasen føles veldig min, så nå har vi to av dem. 

I utgangspunktet kan jeg ikke se for meg noen rase jeg liker like godt som puddel, men jeg må bare innse at jeg kanskje ikke har helse til alt pelsstellet puddel trenger, så om det er en rase jeg alltid kommer til å ha, veit jeg ikke. Med litt av min vanlige flaks, blir jeg vel så funksjonshemma etterhvert at jeg ikke kan ha bikkje i det hele tatt, tenker jeg :lol: Da får det bli katt da :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet mange forskjellige raser da jeg var yngre, og min første egne hund ble ved en tilfeldighet en cavalier.

Etter og ha hatt han en stund, så ville jeg ha en litt større hund med enda mer. Flaten hadde jeg sikla på i mange år. Så da ble det den.

Nå har jeg hatt flat i 3 år og kunne ikke tenke meg noen annen bruksrase. Jeg elsker både utseende og personligheten på rasen. Selv om jeg ikke har prøvd og ha så veldig mange andre raser selv, så er jeg ganske så sikker på at Flaten er "min" rase.

Jeg kan virkelig ikke tenke meg noe annet.

Mamma kjøpte seg en egen cavalier nå i sommer, så hun har funnet sin rase der :)

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nå på min tredje helt egne hund (er vokst opp med schæfer og am.cocker spaniel) og har hatt to av samme rase (whippet). Grunnen til at det ble to whippser var at det passet inn i livet mitt da, jeg hadde ingen ambisjoner innenfor hundetrening. Etterhvert endret ønsker og behov seg, jeg ville ha en mer treningsvillig hund med mer pels bla, så da ble det sheltie. 

Om det blir en sheltie neste gang kommer litt an på hvordan hverdagen ser ut den dagen det blir aktuelt. Jeg kjøper hund etter behov, så dersom jeg ikke trenger mer motor eller en større hund som kan trekke litt mer så ender jeg nok opp med en ny sheltie når han jeg har faller fra. Jeg har et ønske om å trene bruks, så om jeg flytter til et sted med et større treningsmiljø og flere kursmuligheter så kan det hende det blir kelpie. Uansett kommer jeg til å holde meg til en type rase som er førerorientert, lett å trene og som kan gå løs.

Etterhvert som man får erfaring med flere raser, enten det er gjennom egne eller bekjente sine hunder, så får man en ide om hva slags egenskaper man liker og ikke liker, og da er det lettere å snevre inn rasevalget. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har levd med og trent med 6 andre raser enn det jeg har nå, men dette var nok mer min rase og den rasen jeg vil drive oppdrett på (så lenge det varer). De passer også best til de hobbyene og det hundeholdet jeg har d.d. + jeg trives med de.

Men jeg ser på annen rase som "hund som ikke skal trenes" maskot, og er åpen for at det en dag kan bli en jaktlabbe om jeg finner ut at jeg blir enda mer interessert i den formen for jakt. Begge de to er i framtiden en eller annen gang :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, første egne hund var flatcoated retriever, rasen ble valgt helt kynisk med tanke på at jeg hadde små barn, at jeg var usikker på mine evner til å trene hund samtidig som jeg ønsket en hund man kan gjøre noe med. Alt i alt har jeg hatt 3 flatcoater, ingen av dem valgt "med hjertet",men jeg angrer ingen av dem, det er fine hunder flattene.  Så ble det en schäferblanding, egentlig ønsket jeg meg renraset schäfer men våget aldri kjøpe det, både med tanke på helse, mentalitet og, som sagt, mine manglende evner som hundetrener. Schäferblandingen, en deilig herlig tispe, var en hund som måtte desverre avlives tidlig pga sykdom, hun er den hunden som har hatt mest sykdom, så mye for helsen til blandingshunder! Så ble det en basenji, litt tilfeldig, vi hadde akutt behov for en korthåret liten hund som kunne ligge i seng. Basenjien er en av de mest fasinerende og morsomme hundene ever, vanskelig og sær og lærte meg vanvittig mye om hunder..  Hadde den bare tålt været vårt her nord bedre, så skulle jeg gjerne fortsatt hatt minst en basenji..

 Den egentlige "hjerterasen" er imidlertid australsk kelpie, ingen tvil om det. Kunne ønske jeg i det hele tatt hadde visst om rasen for 25-30 år siden!  Det er enormt ergerlig å oppdage den så sent i livet, for det er begrenset hvor mange jeg "rekker" før jeg må anse meg for gammel til å ha en så aktiv rase. Men den tid den sorg, her og nå nyter jeg mine 2 kelpier.. de er så vakre, så morsomme, akkurat passe store, så livlige, håndterer skogsterreng helt fantastisk, suverene på skiturer også, så morsomme å trene, spesielt Strider. Han er forøvrig det jeg kaller en heftig hund, han er på kanten av hva jeg fikser og er i så måte en svært spennende hund å ha, og den beste hunden ever å trene med..  :wub: De har islett av gjeting, det også synes jeg er spennende, gjeting er virkelig interessant og fasinerende - spesielt kelpiene (da blir det jo gjerne WK man snakker om). De gjeter på en helt annen måte enn BC feks, og skal man se imponerende stuff, så er det bare å kikke på filmer av de virkelig gode WK-ene.. fy fader.. de jobber nesten uten kommandoer, er veldig selvstendige men kan også samarbeide med andre kelpier - å se 2 WK-er flytte en flokk med 500 halvville, hissige  kveg.. wow.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med schäfer og BC og bestemte meg tidlig for at jeg skulle ha schäfer. En periode hadde jeg også en papillon full av issus, omplasseringssak. 

Første egne hund var en omplasseringshund, BCmix med en del issus, første egenkjøpte valp ble schäfer etter brukslinjer og er igrunnen et valg jeg er veldig fornøyd med. Da BCmixen tok kvelden falt valget på whippet som hund nr 2. Som personlig trener til schäferen og en mindre krevende hund til sammenligning av ADHD på speed. Schäfer er hjerterasen, men det betyr ikke at det alltid vil være en schäfer i heimen. Jeg liker brukslinjene og det er ikke sikkert jeg alltid vil være like aktiv og interessert i trening, kanskje spesielt når jeg en gang får meg barn og mens de er små. Da blir det muligens noen mindre krevende selskapsraser en periode. Men det er vanskelig å si. Jeg har igrunnen sagt at livet ikke er helt komplett uten en brukshund. Nå står jeg igrunnen og vingler mellom en til schäfer, kelipe evt. en ny whippet(gjerne egenprodusert) eller basenji. Det kommer litt an på hvordan livssituasjonen ser ut når det blir aktuelt med en hund til. For nå er jeg mer enn fornøyd med de to jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første hundene jeg "hadde" var da jeg flyttet inn med en som hadde to schäfere. De var gamle og syke, og da vi skulle ha hund sammen falt valget på kaukasisk ovtcharka, hovedsaklig på grunn av deres vesen og aktivitetsnivå. Så falt de gamle schäferne fra, og det kom en schäfer fra brukslinjer i hus, som ikke var mitt valg og ikke min hund, men som jeg fikk hovedansvar for. Så flyttet jeg ut etter noen år, og kunne ikke ha med felleshunden, hadde strengt tatt ikke råd til hund overhodet før et etter et år eller to. Da kom det ny KO i hus, men hun måtte avlives før hun fylte 9 mnd på grunn av feilvekst i alle beina og påfølgende smerter. Jakten på ny KO, som definitivt er min hjerterase, viste seg dessverre å bli vanskelig. Jeg hadde krav til helse, mentalitet og bygning, og ville helst unngå å overlate sosialiseringsperioden til en oppdretter i et østblokkland, så når importreglene ble strammet inn, innså jeg at jeg ble nødt til å se meg om etter en annen rase eller risikere å være hundeløs på ubestemt tid. På et par år så jeg vel et eneste kull som fristet, men det var svakheter jeg ville unngå der og. Valget falt til slutt på grosser, etter å ha kikket på en haug "store rolige" med varierende helse og gemytt. Det var kun grosseren som stod igjen, og året etter at jeg bestemte meg kjøpte jeg grosservalp. 

Så kom neste hund litt tidligere enn planlagt, og denne gangen ville jeg ha en voksen hund så jeg visste hva jeg fikk. Hadde kun krav til gemytt/aktivitetsnivå og omtrentlig størrelse og alder, og valget falt på en blanding av rottweiler, border collie og noko attåt. Dette er en hund jeg aldri ville kjøpt som valp, for da ville jeg vært redd for å få for mye BC (som ikke passer meg) og det ville nok vært for usikkert for meg hvordan hun ville ende opp med å bli, men siden hun er voksen slapp jeg å tenke på det. 

Neste hund blir kanskje en KO, kanskje en grosser, kanskje blir det enda en omplasseringshund som passer til det jeg ønsker meg. Jeg klarer nok ikke slippe tanken på KO, til tross for at de jeg har nå er superenkle i forhold, det er bare noe ved KOen som jeg elsker og savner. Det er forhåpentligvis en del år til jeg trenger å tenke på neste hund, så jeg håper at det er greiere å få tak i en god KO når den tid kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger rase etter behov/bruk... Den rasen jeg vokste opp med var flat coated, som passet en aktiv familie veldig godt (den første var også godkjent redningshund i NRH, så noe mer enn en aktiv familiehund). Flat'en er kanskje min drømmerase, men jeg ser at den kan bli litt for stor i kombinasjon med aktiv, for meg.

Den første egne hunden jeg hadde var Linux, kooikerhund, som ble kjøpt som en aktiv sportshund i litt mindre størrelse, for hobbyhundeaktivitet, noe han passet godt som. Han lærte meg utrolig mye om hund, og var med å testet ut masse forskjellige aktiviteter. Størrelse og utseende passet meg også, han var ikke for stor å takle for en som er litt liten og lett. Men siden livet endrer seg og man får familie og barn osv, noe som nok var litt mer krevende for han å takle; han hadde det nok best med flere faste treninger i uka, og litt variasjon i hva han brukte hodet sitt på.

Nå har vi Golden retriever, fordi denne hundens viktigste jobb er å være familiehund, som skal være med oss på det vi gjør (på mange måter vel så utfordrende som mange andre arbeidsoppgaver en hund kan ha), og være med meg på det jeg måtte ha tid og lyst til av kurs og aktiviteter etter hvert. Hun er foreløpig bare 8 mnd, men ser ut til å funke veldig bra til akkurat det; stødig, rolig, lærenem og ivrig (foreløpig litt for entusiastisk i møte med andre mennesker og hunder, men det er en del av golden-pakka). Regner med at hun blir litt "tregere" etter hvert. Hun er jo da også en retriever, så vi er tilbake til det jeg føler er "min" rasegruppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nå hund nummer 5 og 6 av 7. Nummer syv ble omplassert i oktober- ish. Hund nummer 5 blir dessverre avlivet i morgen på grunn av flere år med forverrende adferdsproblemer, i kombinasjon med at jeg har et barn på 1 1/2 år. Hund nummer 6 håper jeg å ha i mange år fremover. Tror ikke jeg kommer til å ha noen av de samme rasene igjen. Staffordshire bull Terrier blir skam- avlet på om dagene og Dogo Canario blir i største laget. Snuser veldig på Shiba ettersom jeg ønsker en jakthund neste gang og at størrelsesmessig og personlighetsmessig høres dette ut som en flott hund. Ønsker meg en hund med samme pelstype som den ettersom jeg blir småhysterisk når gradestokken synker litt. Må jo ikke fryse!

Det å ha hund er for meg like naturlig som å bo i et hus, ha på seg klær og det å spise mat. Jeg må ha hund i livet mitt for å føle meg som et menneske, rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst uten fast hund i huset, men hele familien har alltid vært veldig glad i hunder. Har passet en del hunder oppgjennom årene, og gått mange turer med flere forskjellige raser. Spesielt to hunder jeg var fast passer på, en engelsk springer spaniel og en kooiker. Kooikeren har jeg vært fast passer for siden den var unghund for 8 år siden, men etter jeg flytta hjemmefra har mamma tatt over for meg :P

jeg og samboer er nå på hund nr. 1, og forhåpentligvis kommer nr. 2 til sommeren. Nr.2 blir en annen rase enn den vi har nå, fordi vi har ikke behov for enda en jakthund. 

Så lenge vi jakter, vil det nok alltids finnes drever her i huset, så sjansen for at den rasen ryker er nok veldig liten. Som "attåt-hund" blir det spennende å se om jeg treffer på riktig rase med en gang, eller om jeg en gang velger noe annet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med Engelsk Settere men har ønsket meg Schæfer så lenge jeg kan huske. Min morfar hadde flere Schæfere som han trente i det som før het Norske Lavinehunder for så å bytte navn til Norske Redningshunder + politiet, og nå følger jeg i hans fotspor.

Jeg leker stadig vekk med tanken på om neste hund skal være en malle, hollender eller kanskje til og med en BC. Det er spesielt en BC på laget mitt her i Bodø som er helt fantastisk! Men mest sannsynlig blir det nok en ny schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi vil ha en malamute til. Hørt rykte om at du aldri får nok malamuter om du har skaffet en. Med mindre denne hunden i utgangspunkte ikke var noe for den personen.

vi vil ha to mutter. Er oppvokst med cavalier i familien, mannen med mange forskjellige (fra gård) og vi skulle egentlig ta til oss en scheafer for mange år siden via omplaseringssenter. Men vi car unge og uerfarne så vi fikk beskjed om å se på noen av de andre de hadde. Var en blanding av buhund/elghund av noe slag. Han var grei i begynnelsen men så fikk han en del problem så vi ikke kunne hanskes med. Så han ble avlivet. Det gikk mange år før vi følte vi var klare for hund. Denne gangen skulle det være valp og vi ville ha enten scheafer eller rottweiler. Men når det ble alvor kom vi over malamuten. Leste alt vi kunne om denne og var helt frelst. Denne traff på ALT vi ville. Så etter mye venting og besøk til forskjellige oppdrettere for å dobbeltsjekke at det var noe for oss så fant vi endelig valpen vi drømte om. 

Nå er han 5,5 mnd å helt perfekt. Vi er forberedt på en tøff unghund tid. Forberedt på det værste mn håper det beste. Takler vi den tiden greit blir vi å anskaffe nr 2 når seeko er 2 år. Har aldri følt så stor kjærlighet for et dyr før. Selv ikke hesten min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En periode tenkte jeg at neste hund også skulle bli Leonberger, uansett hva! Det er en rase jeg har dypt i hjertet, og jeg blir nok å skaffe meg en til en gang, men denne gangen fant vi ut at vi skulle gå for en annen rase. Siden jeg elsker fjellturer, og er på fjellet så ofte jeg kan, så tenkte jeg at en litt mindre, aktiv rase kanskje var å foretrekke, samtidig som det er en god familiehund.

Jeg er jo veldig glad i hunder, og ønsker meg jo en hel gjeng av diverse raser, men det blir nok ikke riktig enda. ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...