Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
16 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, det har jeg jo også skrevet, men det er lenge før rasen schäfer oppsto. Det var ikke en spontan mutasjon som oppsto ETTER at rasen var dannet. Rasen schäfer ble dannet ved å pare diverse gjeterhunder, hvorav noen var langhår, og dermed ble mange av rasen bærer av langhår. Hadde mutasjonen oppstått etter at rasen var dannet ville man hatt langt færre bærere og de ville kun ha vært på enkelte linjer.

Panda oppsto derimot spontant hos en eller annen amerikaner, og du vil aldri få en pandaschäfer i Norge med mindre du importerer en panda eller mutasjonen dukker opp igjen.

Ja, men dette skjedde jo lenge før rasen oppsto, langhår eksisterte lenge før rasen schäfer ble skapt, og er således ikke en mutasjon som har skjedd i en eller annen tilfeldig generasjon av schäfere. Du fremstilte det som om det var en spontan mutasjon eller juks, og er det jeg reagerer på. Langhårsgenet har eksistert veldig, veldig lenge.

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langhår hos rottweiler skyldes et reccessivt gen, ikke en spontan mutasjon eller "juks", så ditt stadfestelse av faktum er feil. Konklusjonen min er at du ikke kan så mye om genetikk, ei heller r

Hva menes med "følger rasestandard"? Alle hunder har feil, selv internasjonale championer. Jeg gir ikke prisavslag på for eksempel tegningsfeil, på samme måte som at valpekjøper ikke får til

For de som ikke har sett langhåret rottis før:?

Skrevet
15 timer siden, 2ne skrev:
1 time siden, Lene_S skrev:

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

 


Da er vi enige. ;) Teite siteringsfunksjonen fungerer tydeligvis ikke helt, men jeg tørr ikke leke noe mer med den.

Langhårsgenet vil jo selvfølgelig bare finnes hos raser der langhårede hunder ble blandet inn i rasens opprinnelse, evt der det har oppstått ved mutasjoner. Hos rottweiler er det jo sannsynligvis blandet inn langhårshunder under rasens opprinnelse (sennenhunder), så jeg vil tro at det er der det kommer fra.

Reccessive gener kan jo forøvrig holde seg skjult veldig lenge, dersom veldig få er bærere, da sannsynligheten for at de blir paret med en annen bærer er lav.

Når det gjelder f. eks cystisk fibrose hos menneske, så er 1/29 hvite amerikanere bærere av genet, men kun 1/3000 nyfødte har sykdommen. For andre etnisiteter er det enda færre som er bærere og da sannsynligvis enda færre av de nyfødte som er syke.

 

Skrevet

@Lene_S jeg er selv en som liker "naturlige" katter og hunder best. Så misforstå meg rett når jeg sier jeg ikke har en god grunn til å sterkt mislike munchkin som rase. Personlig vil jeg ikke ha en, akkurat som jeg hverken vil ha perser eller pekingneser. De tiltaler meg ikke, og noen har trekk jeg har god grunn til å mislike på helsemessige grunnlag.

Når det gjelder hybridkatter så er jeg litt delt. Bengal er min rase. Skal jeg ha ny katt blir det Bengal, ingen tvil om det. MEN jeg styrer unna de nye linjene med ALC fordi jeg synes disse nyparingene er helt uten mål og mening. Synes egentlig det er litt synd at de får hete "Bengal" de burde  hett hybridkatter uten noe annet rasenavn. De aller aller fleste blir aldri noe annet enn F1 hybrider. Jeg synes også det er stor forskjell på hybrider som Bengal og Chausie (hvor foreldre dyrene til F1 generasjonen er ganske like i eksteriør, størrelse og adferd) og det som skjer når man lager en Savannah (enorm størrelses forskjell) eller Safari cat (ulikt antall kromosomer hos foreldredyrene). Safari cat er forøvrig en eldre rase enn Bengal, men har hatt lav suksess med å få noe ut av F1 og F2 dyrene (pga den nevnte kromosomforskjellen).  Bengal er i utgangspunktet en hybrid som selv under ville tilstander kan oppstå (er dokumenterte paringer utenfor fangenskap). De andre vet jeg ikke like mye om. Men vet mange andre kattedyr hybridiserer i det ville, da spesielt med tamkatten (siden det er tamkatt som er mest utbredt).

Jeg har heller ikke noe imot tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos ulvehund for å ta to raser som bygger på ulvehybrider i hundeverdnen.

 

Skrevet
3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

haleknekk på tuppen, nei. Men jeg selger den ikke til en som uttrykker utstillingsinteresse ved kjøp. Knekker lengre opp ville jeg fått utredet før jeg solgte og deretter vurdert et evt prisavslag.

Skrevet
3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

I utgangspunktet nei, da det heller ikke regnes som feil ifølge standard, men ville ikke solgt den til en utstillingsinteressert da det kan trekke ned helhetsinntrykket om den er markant. Men er det en betydelig knekk, så ville jeg vel sjekket den, og vurdert ut i fra det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bare hatt en valp med halefeil, en liten klump i et av de ytterste leddene. Den gangen solgte jeg den for halv pris, men ser i ettertid at det var et alt for stort avslag. Det har uansett ingen betyding for formålet jakt. Nå ville jeg nok slått av et par tusen, ca.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
On 12/28/2015 at 10:46 PM, Krutsi said:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Da var nok det en blandingshund ;) 

  • Like 2
Skrevet
På ‎29‎.‎12‎.‎2015 at 7:28 PM, Lene_S skrev:

Ok, så fordi jeg aldri noen gang har sett eller hørt om en langhåret rottweiler, så kan jeg ikke mye om genetikk? Det var da en veldig snål og snever konklusjon, basert på en feilaktig antakelse om et gen hos én hunderase. Selvfølgelig helt logisk, kunnskap om et enkelt recessivt gen hos en rottweiler er jo det aller første man lærer om genetikk /sarkasm.

Hvordan mener da du at dette genet har oppstått? Magi? Via maten? Nei, vent, sjamoen mora brukte! Du mener jeg kan lite om genetikk, men selv jeg vet at en endring i genotypen hos en organisme kommer fra enten spontan mutasjon (som kan skje av mange grunner, bl.a.stråling) eller har blitt innført utenfra. Forenklet, og sikkert krøkkete, forklart. 

At genet allerede eksisterer, det visste jeg ikke. Krutsi omtalte hvite eller langhåra rottweilere på en måte som jeg oppfattet som svært usannsynlige muligheter, og fordi jeg selv i alle mine år med sikling på rottiskull på nettet aldri har sett hverken hvite eller langhåra, tolket jeg eksemplene som tatt ut av luften for å demonstrere et poeng. Krutsi skrev jo selv at jeg oppfattet rett i forhold til hvit, så jeg synes ikke det er en så fryktelig fjern tanke. At jeg ikke undersøkte først, var selvfølgelig dumt, og jeg dersom det stemmer det du sier om at det finnes som et recessivt gen allerede, så legger jeg meg flat på den. Det var uansett ikke poenget med innlegget, så det spiller ingen rolle at jeg tolket begge eksemplene likt, og tok feil på det ene. Jeg fastholder fortsatt at jeg, etter Krutsis utsagn, har rett i forhold til en hvit rottweiler som måtte dukke opp. 

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Skrevet
1 time siden, patricia skrev:

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Takker for opplysninger :) Jeg kjenner nok ikke rasen godt, sånn i forhold til hva andre gjør, og jeg har ikke satt meg så veldig inn i rasens historie, for det er ikke innenfor det jeg interesserer meg mest for. Jeg kjenner best enkeltindivider, og slik jeg oppfatter rasen i dag. Jeg vet hva slags hund det er, mentalt og bruksmessig, men farger, mønstre og rasespesifikk genetikk har jeg ikke undersøkt noe særlig om, da verken utstilling eller avl er noe jeg vil drive med. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...