Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
16 minutter siden, Tuvane skrev:

Ja, det har jeg jo også skrevet, men det er lenge før rasen schäfer oppsto. Det var ikke en spontan mutasjon som oppsto ETTER at rasen var dannet. Rasen schäfer ble dannet ved å pare diverse gjeterhunder, hvorav noen var langhår, og dermed ble mange av rasen bærer av langhår. Hadde mutasjonen oppstått etter at rasen var dannet ville man hatt langt færre bærere og de ville kun ha vært på enkelte linjer.

Panda oppsto derimot spontant hos en eller annen amerikaner, og du vil aldri få en pandaschäfer i Norge med mindre du importerer en panda eller mutasjonen dukker opp igjen.

Ja, men dette skjedde jo lenge før rasen oppsto, langhår eksisterte lenge før rasen schäfer ble skapt, og er således ikke en mutasjon som har skjedd i en eller annen tilfeldig generasjon av schäfere. Du fremstilte det som om det var en spontan mutasjon eller juks, og er det jeg reagerer på. Langhårsgenet har eksistert veldig, veldig lenge.

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langhår hos rottweiler skyldes et reccessivt gen, ikke en spontan mutasjon eller "juks", så ditt stadfestelse av faktum er feil. Konklusjonen min er at du ikke kan så mye om genetikk, ei heller r

Hva menes med "følger rasestandard"? Alle hunder har feil, selv internasjonale championer. Jeg gir ikke prisavslag på for eksempel tegningsfeil, på samme måte som at valpekjøper ikke får til

For de som ikke har sett langhåret rottis før:?

Skrevet
15 timer siden, 2ne skrev:
1 time siden, Lene_S skrev:

Ok, nå tror jeg at jeg skjønner hva du mener: At langhårsgenet ikke oppsto i schæfer etter at schæfer ble schæfer. Stemmer det? I så fall har vi jo begge rett, vi har bare snakket forbi hverandre. 

Det jeg fremstilte gjaldt rottweiler, ikke schæfer. Jeg vet at langhår har eksistert på generell basis lenge, men det er ikke dermed sagt at alle raser av en art har det i seg. Det kommer helt an på rasens opprinnelse. Noen raser stammer jo fra kun to foreldredyr, eller et veldig lite antall stamdyr, og dersom ingen av dem var bærere av langhår, så skal rasen, dersom den har vært ren siden, ikke bære langhår overhodet. Som jeg var inne på tidligere, etter et visst antall generasjoner, blir det mer og mer usannsynlig at noe ligger skjult uten å vise seg. Altså, hvis det etter femti generasjoner ikke har kommet en eneste langhåra valp, så er det meget sannsynlig at den rescessive utgaven av genet ikke finnes i rasen. Det var dette jeg feilaktig trodde gjaldt rottweiler, fordi jeg aldri har sett eller hørt om en med lang pels. Men hvis jeg hadde hatt rett i forhold til at det aldri har kommet en langhåra rottisvalp, så hadde resonnementet om mutasjon eller juks vært riktig. Dvs. resonnementet er som prinsipp riktig basert på betingelsen jeg satte, men betingelsen var ikke reell når det gjaldt dette spesifikke genet hos denne spesifikke rasen. 

 


Da er vi enige. ;) Teite siteringsfunksjonen fungerer tydeligvis ikke helt, men jeg tørr ikke leke noe mer med den.

Langhårsgenet vil jo selvfølgelig bare finnes hos raser der langhårede hunder ble blandet inn i rasens opprinnelse, evt der det har oppstått ved mutasjoner. Hos rottweiler er det jo sannsynligvis blandet inn langhårshunder under rasens opprinnelse (sennenhunder), så jeg vil tro at det er der det kommer fra.

Reccessive gener kan jo forøvrig holde seg skjult veldig lenge, dersom veldig få er bærere, da sannsynligheten for at de blir paret med en annen bærer er lav.

Når det gjelder f. eks cystisk fibrose hos menneske, så er 1/29 hvite amerikanere bærere av genet, men kun 1/3000 nyfødte har sykdommen. For andre etnisiteter er det enda færre som er bærere og da sannsynligvis enda færre av de nyfødte som er syke.

 

Skrevet

@Lene_S jeg er selv en som liker "naturlige" katter og hunder best. Så misforstå meg rett når jeg sier jeg ikke har en god grunn til å sterkt mislike munchkin som rase. Personlig vil jeg ikke ha en, akkurat som jeg hverken vil ha perser eller pekingneser. De tiltaler meg ikke, og noen har trekk jeg har god grunn til å mislike på helsemessige grunnlag.

Når det gjelder hybridkatter så er jeg litt delt. Bengal er min rase. Skal jeg ha ny katt blir det Bengal, ingen tvil om det. MEN jeg styrer unna de nye linjene med ALC fordi jeg synes disse nyparingene er helt uten mål og mening. Synes egentlig det er litt synd at de får hete "Bengal" de burde  hett hybridkatter uten noe annet rasenavn. De aller aller fleste blir aldri noe annet enn F1 hybrider. Jeg synes også det er stor forskjell på hybrider som Bengal og Chausie (hvor foreldre dyrene til F1 generasjonen er ganske like i eksteriør, størrelse og adferd) og det som skjer når man lager en Savannah (enorm størrelses forskjell) eller Safari cat (ulikt antall kromosomer hos foreldredyrene). Safari cat er forøvrig en eldre rase enn Bengal, men har hatt lav suksess med å få noe ut av F1 og F2 dyrene (pga den nevnte kromosomforskjellen).  Bengal er i utgangspunktet en hybrid som selv under ville tilstander kan oppstå (er dokumenterte paringer utenfor fangenskap). De andre vet jeg ikke like mye om. Men vet mange andre kattedyr hybridiserer i det ville, da spesielt med tamkatten (siden det er tamkatt som er mest utbredt).

Jeg har heller ikke noe imot tsjekkoslovakisk ulvehund og saarloos ulvehund for å ta to raser som bygger på ulvehybrider i hundeverdnen.

 

Skrevet
3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

haleknekk på tuppen, nei. Men jeg selger den ikke til en som uttrykker utstillingsinteresse ved kjøp. Knekker lengre opp ville jeg fått utredet før jeg solgte og deretter vurdert et evt prisavslag.

Skrevet
3 timer siden, Justisia skrev:

Gir dere avslag ved haleknekk?
Hvor mye i så fall?
 

I utgangspunktet nei, da det heller ikke regnes som feil ifølge standard, men ville ikke solgt den til en utstillingsinteressert da det kan trekke ned helhetsinntrykket om den er markant. Men er det en betydelig knekk, så ville jeg vel sjekket den, og vurdert ut i fra det. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har bare hatt en valp med halefeil, en liten klump i et av de ytterste leddene. Den gangen solgte jeg den for halv pris, men ser i ettertid at det var et alt for stort avslag. Det har uansett ingen betyding for formålet jakt. Nå ville jeg nok slått av et par tusen, ca.

  • Like 1
  • 3 weeks later...
Skrevet
On 12/28/2015 at 10:46 PM, Krutsi said:

Nå er ikke jeg opådretter, men jeg er forsåvidt enig med de som sier at man ikke gir avslag for feil på utseende fordi man selger familiehunder. Men det er jo likevel en rasetypisk hund man selger.. 

om jeg skulle hatt et kull, feks rottis, og jeg fikk en hvit valp (ikke sannsynlig i det hele tatt) eller en langhåret, så hadde jeg ikke tatt full pris. Det er etter stamtavla en rottis, men er ingen rasekorrekt rottis. 

Og er det ikke det som skal være fordelen med å kjøpe seg en rasehund? Man skal kunne vite litt om hva man får.. og jeg mener da at en kjøper bør få en kompensasjon for at potensiell valp har noen grove feil.. 

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Skrevet
5 timer siden, ildergreier skrev:

Totalt utenfor tema, men jeg hilste på en gulbrun Rottweiler like etter jul her. Nydelig hund, såg ut som en Boerbol.

Da var nok det en blandingshund ;) 

  • Like 2
Skrevet
På ‎29‎.‎12‎.‎2015 at 7:28 PM, Lene_S skrev:

Ok, så fordi jeg aldri noen gang har sett eller hørt om en langhåret rottweiler, så kan jeg ikke mye om genetikk? Det var da en veldig snål og snever konklusjon, basert på en feilaktig antakelse om et gen hos én hunderase. Selvfølgelig helt logisk, kunnskap om et enkelt recessivt gen hos en rottweiler er jo det aller første man lærer om genetikk /sarkasm.

Hvordan mener da du at dette genet har oppstått? Magi? Via maten? Nei, vent, sjamoen mora brukte! Du mener jeg kan lite om genetikk, men selv jeg vet at en endring i genotypen hos en organisme kommer fra enten spontan mutasjon (som kan skje av mange grunner, bl.a.stråling) eller har blitt innført utenfra. Forenklet, og sikkert krøkkete, forklart. 

At genet allerede eksisterer, det visste jeg ikke. Krutsi omtalte hvite eller langhåra rottweilere på en måte som jeg oppfattet som svært usannsynlige muligheter, og fordi jeg selv i alle mine år med sikling på rottiskull på nettet aldri har sett hverken hvite eller langhåra, tolket jeg eksemplene som tatt ut av luften for å demonstrere et poeng. Krutsi skrev jo selv at jeg oppfattet rett i forhold til hvit, så jeg synes ikke det er en så fryktelig fjern tanke. At jeg ikke undersøkte først, var selvfølgelig dumt, og jeg dersom det stemmer det du sier om at det finnes som et recessivt gen allerede, så legger jeg meg flat på den. Det var uansett ikke poenget med innlegget, så det spiller ingen rolle at jeg tolket begge eksemplene likt, og tok feil på det ene. Jeg fastholder fortsatt at jeg, etter Krutsis utsagn, har rett i forhold til en hvit rottweiler som måtte dukke opp. 

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Skrevet
1 time siden, patricia skrev:

For lenge siden var rottweiler og Berner sennen nær beslektet. Derav kommer det recesseive genet for langhår og hvite flekker (som også rett som det er finnes hos rottisen.) Dette burde du jo ha visst, hvis du kjenner rasen så godt.

Takker for opplysninger :) Jeg kjenner nok ikke rasen godt, sånn i forhold til hva andre gjør, og jeg har ikke satt meg så veldig inn i rasens historie, for det er ikke innenfor det jeg interesserer meg mest for. Jeg kjenner best enkeltindivider, og slik jeg oppfatter rasen i dag. Jeg vet hva slags hund det er, mentalt og bruksmessig, men farger, mønstre og rasespesifikk genetikk har jeg ikke undersøkt noe særlig om, da verken utstilling eller avl er noe jeg vil drive med. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...