Gå til innhold
Hundesonen.no

Katarakt, arvelighet, avl og regler - splittet fra Akkurat Nå


Pixie
 Share

Recommended Posts

10 timer siden, 2ne skrev:

Ja, men det forutsetter jo at folk øyelyser voksne hunder, og det gjøres vel bare på hanner som fortsatt går i avl? 

Det anbefales en siste sjekk etter fylte 7 år. Mine har så langt blitt øyelyst 3 ganger på det meste. Ene er nå 7,5 og får sin 4. og siste sjekk neste gang noen skal inn og sjekkes. 

Denali venter jeg med siden hun fyller 7 først til sommeren,  men hun var over 5 på foreløpig siste runde. 

Så joda, noen sjekker øya etter hunden er ferdig med sin avlskarriere.  Altfor mange sjekker bare en gang, og i min rase hvor gonioskopi er aktuelt så syndes det stort mot den typen øyelyning :aww: 

Og ikke få meg til å starte på matadorer!  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring som oppdretter er at valpeinteresserte spør veldig lite og ikke vet hva de skal spørre, stoler på oppdretteren, og særlig om en kan si at kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl.

Da er det ikke noe å tenke på. Fremre Y-sømskatarakt(merket ikke medfødt) og frilyst partner.

Tibbeklubben har jo ikke akkurat de strengeste krav til avl, men ser at de anbefaler HD-røntging og øyelysing. Det er jo også linseluksasjon på rasen (mener de kan DNA-teste for det).  Du har v

Og jeg fortsetter å finne... Valpens farfar har også påvist cortical i 2014, av hans 17 avkom er bare to øyelyst (far og kullsøster).

Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe.

Det er så innmari mye jeg ikke vet nok om!!!

Edit: fant igjen samme tispa i generasjonen før det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

 

Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe.

 

På min rase er det vurdert til en høy innavlsgrad ja. Min rase som har en innavlsproblematikk prøver å ligge under/rett rundt 3% som maks på 6 generasjoner. Helst mye lavere da den realistiske % er mye høyere om man ser feks på 10 generasjoner. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, JeanetteH skrev:

På min rase er det vurdert til en høy innavlsgrad ja. Min rase som har en innavlsproblematikk prøver å ligge under/rett rundt 3% som maks på 6 generasjoner. Helst mye lavere da den realistiske % er mye høyere om man ser feks på 10 generasjoner. 

Ifølge RAS ligger snittet for rasen under 1%. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, SFX skrev:

NNNEEEEEIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII!!! Det er det dummeste jeg har hørt siden sist Donald Trump uttalte seg.

:nesevis:

52 minutter siden, Pixie skrev:

Og jeg fortsetter å finne... Valpens farfar har også påvist cortical i 2014, av hans 17 avkom er bare to øyelyst (far og kullsøster).

Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe.

Det er så innmari mye jeg ikke vet nok om!!!

NKKs anbefaling sier at innavlskoeffisienten helst ikke bør overstige 6,25% - dvs søskenbarnparing. I seg selv, for individets del, så er ikke en høy innavlskoeffisient nødvendigvis ille dersom linjene ikke bærer med seg grums og syksommer, men det er klart det er langt større sjanse for at en sykdom dukker opp når man har mindre genvariasjon (som man jo har når man er innavlet). En tispe jeg hadde for en del år siden hadde en innavlskoeffisient på litt over 7, hun var aldri syk eller noe og ga avkom som holdt seg stort sett friske og fine - flere av dem levde til de var godt over 12 år. De to hundene jeg har nå, ligger begge på en innavlskoeffisient på litt over 3, hvilket er ganske normalt for min rase. 

Det som er viktig er jo at man ved evt videre avl velger en partner som er ubeslektet - da er man brått nede på en innavlskoeffisient på 0% igjen. 

5 minutter siden, JeanetteH skrev:

Driver får live oppdatering fra Kelpie ringen. Geo fikk CK og 4 beste hannhund og Søster Veli vant tispeklassen og ble med det nordisk vinner 2015 også BIM. 

(Men jeg fikk også oppdatering om en tispe i åpen klasse som ikke lot seg håndtere overhode og fikk excellent og CK... Er det rart vi begynner få problemer på rasen når så svak mentalitet blir premiert) 

Grattis med fine resultater på avkommene :D. Men ja, det er trist om uhåndterlige hunder blir premiert... :( 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Pixie skrev:

Og jeg fortsetter å finne... Valpens farfar har også påvist cortical i 2014, av hans 17 avkom er bare to øyelyst (far og kullsøster).

Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe.

Det er så innmari mye jeg ikke vet nok om!!!

Edit: fant igjen samme tispa i generasjonen før det også.

Men hvorfor sjekket du ikke dette før du kjøpte valpen?

Vigdis var full av f på tur idag, ler så jeg griner av hu når hun oppfører seg sånn :Laugh: Se for dere en geitekilling med ADHD liksom :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Det anbefales en siste sjekk etter fylte 7 år. Mine har så langt blitt øyelyst 3 ganger på det meste. Ene er nå 7,5 og får sin 4. og siste sjekk neste gang noen skal inn og sjekkes. 

Denali venter jeg med siden hun fyller 7 først til sommeren,  men hun var over 5 på foreløpig siste runde. 

Så joda, noen sjekker øya etter hunden er ferdig med sin avlskarriere.  Altfor mange sjekker bare en gang, og i min rase hvor gonioskopi er aktuelt så synes det stort mot den typen øyelyning :aww: 

Og ikke få meg til å starte på matadorer!  

Ja, jeg veit. Jeg øyenlyste Dina da hun var 7 år (de andre belgerne mine har ikke blitt så gamle), og jeg har tenkt til å ta Nora nå, selv om ingen fra hennes kull går videre i avl, men det er mest for min egen nysgjerrighets del. Leah og Ali tenkte jeg at jeg skulle øyelyse når det er under et år til de skal ha kull :) Men allikevel, vi er unntakene, det er ytterst få som øyelyser av de som ikke går i avl, både på belger og puddel i hvert fall, og på belgerne er normalen at de øyelyser før første kull, så er resultatet av det gjeldende for resten av bikkjas liv. Der er faktisk puddelfolk flinkere, de øyelyser igjen om bikkjene skal ha flere kull. 

Matadoravl kommer vi til å se mer av, nå som det blir mer og mer vanlig å kastrere. Særlig i Sverige er de ramme på å kastrere hunder "som ikke skal gå i avl" fordi det "er bare en familiehund". Det irriterer meg langt inn i ryggmargen.. 

59 minutter siden, maysofie skrev:

Jeg kan tilnærmet ingenting om katarakt. Hva angår dette "ikke arvelig/arvelighet kan ikke bestemmes", så kom jeg over en hannhund som er diagnosert med denne beskrivelsen. Han er en matador, hundrevis av avkom. Bare i Sverige hadde han tallmessige avkom med samme notis ved øyelysning, også noen her i Norge. Tilstanden i andre land med avkom etter han får jeg ikke sjekket, da spesielt i England hvor han kommer fra.

Ikke at øyelysning skal gjøres med avkoms vurdering før diagnose, men et det lov å tenke seg at det er mer arvelig enn hva notisen sier?

Jeg har nå 'kastet' hans linjer pga både HD, tilfeller av epilepsi, samt at avkom og avkoms avkom osv har fått påvist katarakt.

Jo, jeg syns at avkoms vurdering burde være med i betraktninga, både under øyelysing og når man tenker avl. Det er neppe en tilfeldighet at denne hannen du har sjekket, har flere avkom med samme diagnose, ikke sant. Det er derfor jeg ikke helt tror det når øyelysere bedømmer katarakten som "ikke arvelig". Særlig om man ikke veit sikkert at det er en sekundærkatarakt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På småsnuserne har det egentlig vært ganske enkelt - har hunden katarakt? Nei, da bruker vi den ikke i avl, samme hvilken type katarakt det er. Dette har vært det generelle blant de aller, aller fleste. Nå har det imidlertid dukket opp bruk av hunder med fremre Y-søm, så da har man tatt en diskusjon på det i avlsrådet, og bestemt at man tolker anbefalingene fra veterinærene strengt. Det er vel imidlertid tvilsomt at det vil ha så mye å si, siden få søker kullgodkjenning, og de blir registrert i NKK uansett. Men vi har jo i alle fall fått gjennom krav om kjent status på foreldredyr før registrering av valper nå da. Neste skritt blir å få inn krav om fri...

Foreløpig er to av valpene mine øyelyst, og jeg regner egentlig med at bare en til blir det (flere som har gått MH enn som er øyelyst faktisk). På det neste kullet så setter jeg opp prisen og refunderer første øyelysing, for å se om det øker andelen.

Sov lenge i dag vi..... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Line skrev:

På småsnuserne har det egentlig vært ganske enkelt - har hunden katarakt? Nei, da bruker vi den ikke i avl, samme hvilken type katarakt det er. Dette har vært det generelle blant de aller, aller fleste. Nå har det imidlertid dukket opp bruk av hunder med fremre Y-søm, så da har man tatt en diskusjon på det i avlsrådet, og bestemt at man tolker anbefalingene fra veterinærene strengt. Det er vel imidlertid tvilsomt at det vil ha så mye å si, siden få søker kullgodkjenning, og de blir registrert i NKK uansett. Men vi har jo i alle fall fått gjennom krav om kjent status på foreldredyr før registrering av valper nå da. Neste skritt blir å få inn krav om fri...

Foreløpig er to av valpene mine øyelyst, og jeg regner egentlig med at bare en til blir det (flere som har gått MH enn som er øyelyst faktisk). På det neste kullet så setter jeg opp prisen og refunderer første øyelysing, for å se om det øker andelen.

Sov lenge i dag vi..... 

Sånn i forholod til utviklingskatarakt, så hjelper det fint lite å betale 1. gangs øyelysning, så sant du ikke har tenkt å vente til de er 5 år gamle, i og med at det er en sykdom som sjeldent bryter ut før de er voksne :) 

Fri for katarakt eller fri for øyesykdommer generelt? For det er jo andre øyesykdommer vi avler på uten å blunke, liksom :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, 2ne skrev:

Sånn i forholod til utviklingskatarakt, så hjelper det fint lite å betale 1. gangs øyelysning, så sant du ikke har tenkt å vente til de er 5 år gamle, i og med at det er en sykdom som sjeldent bryter ut før de er voksne :) 

Fri for katarakt eller fri for øyesykdommer generelt? For det er jo andre øyesykdommer vi avler på uten å blunke, liksom :) 

Ja, det vet jeg, men det er bedre enn ingenting tenker jeg. Om de øyelyses når de er ca 2, så vil man i alle fall kunne fange opp noe, om det er noe der.

Fri i den forstand at de går inn under veterinærenes anbefalinger. Men vi får se da, om det blir et behov for det eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Line skrev:

Ja, det vet jeg, men det er bedre enn ingenting tenker jeg. Om de øyelyses når de er ca 2, så vil man i alle fall kunne fange opp noe, om det er noe der.

Fri i den forstand at de går inn under veterinærenes anbefalinger. Men vi får se da, om det blir et behov for det eller ikke.

Ja, du vil fange det opp om de får katarakt uvanlig tidlig :)

Men en hund som i følge veterinærene ikke har arvelig katarakt, kan jo avles på, i følge veterinærene. Da er det vel ikke noe enten eller på dvergschnauzer heller? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Ja, du vil fange det opp om de får katarakt uvanlig tidlig :)

Men en hund som i følge veterinærene ikke har arvelig katarakt, kan jo avles på, i følge veterinærene. Da er det vel ikke noe enten eller på dvergschnauzer heller? 

Mitt inntrykk er at de fleste dvergschnauzere som blir diagnostisert med katarakt eller andre øyesykdommer, får denne diagnosen i 2-3-årsalderen. Så kommer de som blir diagnostisert med senilkatarakt, og til slutt den gruppen som får diagnose i 5-6-årsalderen. 

Og de aller fleste som blir diagnostisert med katarakt, har vanlig, arvelig katarakt, akkurat den er ikke så hokus pokus. Men så har man feilstilte øyehår - det er jo arvelig, men veterinæranbefalingene er at mild og moderat kan brukes i avl mot fri. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Stine skrev:

Men hvorfor sjekket du ikke dette før du kjøpte valpen?

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Og jeg fortsetter å finne... Valpens farfar har også påvist cortical i 2014, av hans 17 avkom er bare to øyelyst (far og kullsøster).

Er forresten innavlskoeffisient på 9,554 ille? Farmor og morfars mor er samme tispe.

Det er så innmari mye jeg ikke vet nok om!!!

Edit: fant igjen samme tispa i generasjonen før det også.

Som Siri sa, så er det ingen magi som gjør at en tallgrense gir garantier om et godt kull, og alt over det er baaaad. Det kan jo være at oppdretter vet nøyaktig hva de har gjort, og bevisst har linjeavlet på denne tispa fordi hun hadde gode kvaliteter og de kjenner henne og hennes bakgrunn godt nok til å kunne gjøre dette. Jeg har hunder i mine hunders stamtavle som jeg gjerne kan doble og triple og kvadruple, også har jeg andre hunder jeg ikke vil doble fordi jeg har sett det få fram dårlige ting i andre kombinasjoner eller fordi jeg vet de har ting jeg ikke vil øke sjansene for. Valpen jeg kjøpte i sommer er doblet på ei tispe som også ligger bak mine tisper, og jeg håper jeg kan bruke ham på en av mine tisper fordi den tispa som ligger bak dem er ei knalltispe. Det vil ikke gi så høy innavlsgrad, men prinsippet er det samme - jeg har en motivasjon med det jeg gjør. Nå er denne tispa tippoldemor og tipp-tipp-tippoldemor på valpen, så sjansen for at hun slår gjennom er jo ikke diger. Men hun er "bare" mormor og oldemor til de tispene jeg har (mormor til en og oldemor til de andre), og jo flere ganger hun forekommer i en stamtavle jo større sjanse for at hennes kvaliteter kommer fram i valpekullet.

Min valps stamtavle i seks generasjoner har for øvrig innavlsgrad på 0,83 - hvilket ikke gir meg noen som helst garantier for at han lever 14 sykdomsfrie år. 

Fake edit: Jeg løy, valpens innavlsgrad er noe høyere, for det er så mye importer og utenlandske dyr i stamtavla at den ikke er fullstendig i databasen, og jeg vet om et par doblinger på tipptipp-stadiet. Så jeg må regne ut manuelt, om jeg gidder. Men det gjør jeg ikke, det er bare en prosentsum, det er viktigere at jeg kjenner dyrene enn tallene.

2 timer siden, Pixie skrev:

Jaja, kanskje like greit at vi kjøpte ham vi som definitivt ikke skal drive med avl.

Mot den rette tispa kan det være en flott kombinasjon. De siste årene har det vært så mye fokus på ekstremavl, som har ført fram en allergi mot høy innavlsprosent, uten at noen en gang kan avklare når prosenten er høy og når den er lav. Mens jeg har en allergi mot oppdrettere som ikke vet hva de gjør, og er mest opptatt av at prosenttallet er lavt nok uten å vite hva de dobler. Problemet er ikke ett kull med høy innavlsgrad, det som er problemet er de som vedvarende har tosifret innavlsgradstall generasjon etter generasjon. Å gjøre en kombinasjon hvor en dobler ei sterk avlstispe så hun går igjen fire ganger i seks generasjoner, og så i neste generasjon bruker noe helt ubeslektet er ikke dårlig avl, så lenge de vet hva de parrer med, uansett, alltid.

I min rase setter retningslinjene for avl en anbefalt grense på 6.25, men anbefaler å holde seg under 3 for å fokusere på genetisk variasjon. RAS viser at i snitt så ligger kombinasjonene gjort gjennom årene på 1.3-1.6. Det er altså ikke et problem for en rase med 350-400 fødte valper i året om et par oppdrettere kliner til med en kombinasjon som har innavlsgrad 5 eller 8, så lenge en vet hva en gjør. Men de som alltid holder seg under 1 må også vite hva de gjør. Jeg synes nesten de er skumlere, når kunnskap om linjene blir erstattet med den innebygde kalkulatoren i DogWeb. Sånn sett savner jeg gamle dager, hvor vi satt med papir og skrev opp stamtavlene i ti generasjoner for å få samlet oversikt over hva vi planla å doble og fikk en større bevissthet om hva slags dyr som var involvert, framfor nå som vi logger inn på DogWeb, gjør en fiktig stamtavle, og fatter avgjørelsen der og da. Når oppdrettere ikke kan fortelle deg hva besteforeldrene til valpene heter, da blir jeg deprimert.

 

1 time siden, Snoffe skrev:

"problemet" er at jeg har sett for meg Koda omkranset at masse grønt (gress/trær...), men så fant jeg er bilde som jeg elsker. Og jeg vet det finnes et til der jeg "snuser" på pelsen hans, som jeg vet jeg syntes er så koselig. Vanskelig :P Blir det montasje så blir det det i tillegg til et stort bilde :) 

Heldigvis er mannen til mamma en kjempe flink fotograf, og har tusenvis av bilder av Koda :) 

Her er ene bilde (finnes et til der jeg snuser på han). Vi hadde vært ute i flere timer på tidligvåren, og vinden blåste ganske godt ved sjøen. Koda hadde lekt og kost seg med bølgene :) 

 10301061_10155357997810597_3735053346057

En forstørrelse, også en diger ramme med plass til flere bilder for resten? Vakkert bilde, forresten!

Huset jeg bor i nå var eid av en maler, og jeg leker med tanken om å få ham til å male noe for meg en dag jeg sitter med sånne penger... Jeg har sett noe av det han har gjort, og jeg tror han kan få til noe gjenkjennbart. Den tanken baserer jeg på mer enn det bildet av naken dame sett bakfra som henger på en vegg her, som han lot være igjen - for de som har vært hos meg :D

1 time siden, BareLinn skrev:

.. har jeg sett hjemme alene 2.. og satt på nr 3.. mens jeg egentlig burde begynt å pakke :hmm:

Samlivsbrudd, pakking & flytting, 14 dager før jul.. Ikke akkurat drømmeåret :( 

Næmmen, oj, håper du har noen rundt deg nå! :console:

Jeg sitter i truse og genser, og håper tørketrommelen blir ferdig før jeg får gjest... Vi skal bake pepperkaker, spise middag, feire bursdagen hennes litt forsinket, og sikkert skravle masse skit. Vi er gode venner, men jeg kan jo forsøke å få på meg mer klær for det. Om ikke annet, så begynner jeg å bli kald på tærne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Pixie skrev:

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

Visste ikke at du var en førstegangskjøper, du virker så oppegående :Laugh: Godt ment altså! :)

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, 2ne skrev:

Jo, jeg syns at avkoms vurdering burde være med i betraktninga, både under øyelysing og når man tenker avl. Det er neppe en tilfeldighet at denne hannen du har sjekket, har flere avkom med samme diagnose, ikke sant. Det er derfor jeg ikke helt tror det når øyelysere bedømmer katarakten som "ikke arvelig". Særlig om man ikke veit sikkert at det er en sekundærkatarakt :) 

På foredrag med Ropstad nevnte han nettopp det, at ikke-arvelig er et kinkig begrep, og han er skeptisk til at det brukes. Medfødt/ikke-medfødt er en ting, men ikke-arvelig er kinkigere. Så jeg stoler ikke på de bedømningene personlig i avelsdata.

På lapphund er øyelysning big deal, alvorlige katarakter ser ut til å øke (fikk det også bekreftet av Ropstad i høst), men altfor altfor altfor få som gjør det, så det er innmari kinkig å få oversikt over risikohunder/linjer. Folk syns det er dyrt og kronglete at man må dra til spesielle veterinærer. Thorvald er øyelyst ca årlig siden han var 1,5 år gammel, selv om tilfeldighetene har gjort at han ikke engang har hatt kull enda :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Pixie skrev:

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

Min erfaring som oppdretter er at valpeinteresserte spør veldig lite og ikke vet hva de skal spørre, stoler på oppdretteren, og særlig om en kan si at kullet oppfyller klubbens retningslinjer for avl. Det er unormalt når folk spør om noe linjespesifikt og ikke har hatt hund før. Det nærmeste er at de spør om foreldrene er HD-fri, og avslører at de ikke en gang har lest all informasjonen om kullet jeg har lagt ut på hjemmesiden. Så gratulerer, du er helt normal! :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Pixie skrev:

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

Kan trøste deg med at du ikke er alene. Vi gjorde det ca det samme når Rocky ble kjøpt. Foreldrene viste seg å være halvsøsken, dette oppdaget jeg vel ikke før han var rundt 6mnd gammel og jeg studerte stammtavlene til foreldrene. (Rocky er ikke registrert helder, men fikk med kopi av foreldrene sine stammtavler) Når jeg nevnte dette på et beagle forum ble jeg i grunn bedt om å ikke si så mye om det. Er vist litt hysj hysj, og ikke så altfor uvanlig med litt innavlsprosent hos beaglen. Eller var i hvertfall for 6-7 år siden. (Har ikke satt meg særlig inn i det, dette blir nok eneste beaglen jeg har i mitt liv)

Han er stort sett frisk, men han har jo sine ting da. f.eks en fortykning i øyet som fører til at han er delvis blind på ett øye. (Han ser muligens maks 20% der fortykningen er, men mest sannsynlig ingenting) Merkes ikke i hverdagen, eneste er at han kan slite litt (= åpner munnen og satser på at det treffer :lol: ) om jeg hiver noe til ham eller det havner akkurat i blindsonen hans på gulvet. 
Han har også nedsatt tåreproduksjon, noe som kan føre til hyppige og hardføre øyebetennelser til tider. Skal helst dryppe øynene hans daglig, men jeg glemmer det av og til. 
Begge disse tingene har dyrelegen ment kan stamme fra innavlingene, men det er jo ikke 100% sikkert da. Rockulfen skal i hverfall ikke avles på, og har ikke blitt det heller. Eventuelle valper etter ham kunne blitt helt blinde om tispa er bærer av samme øyegreie som ham fikk vi beskjed om. 
Også har han dette med ryggen som vi ikke vet hva er, men det vet vi jo ikke hva er, så om det er arvelig eller ei aner vi jo ikke. (mest sannsynlig traume og muskulært/nerver i klem)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, SFX skrev:

Som Siri sa, så er det ingen magi som gjør at en tallgrense gir garantier om et godt kull, og alt over det er baaaad. Det kan jo være at oppdretter vet nøyaktig hva de har gjort, og bevisst har linjeavlet på denne tispa fordi hun hadde gode kvaliteter og de kjenner henne og hennes bakgrunn godt nok til å kunne gjøre dette. Jeg har hunder i mine hunders stamtavle som jeg gjerne kan doble og triple og kvadruple, også har jeg andre hunder jeg ikke vil doble fordi jeg har sett det få fram dårlige ting i andre kombinasjoner eller fordi jeg vet de har ting jeg ikke vil øke sjansene for. Valpen jeg kjøpte i sommer er doblet på ei tispe som også ligger bak mine tisper, og jeg håper jeg kan bruke ham på en av mine tisper fordi den tispa som ligger bak dem er ei knalltispe. Det vil ikke gi så høy innavlsgrad, men prinsippet er det samme - jeg har en motivasjon med det jeg gjør. Nå er denne tispa tippoldemor og tipp-tipp-tippoldemor på valpen, så sjansen for at hun slår gjennom er jo ikke diger. Men hun er "bare" mormor og oldemor til de tispene jeg har (mormor til en og oldemor til de andre), og jo flere ganger hun forekommer i en stamtavle jo større sjanse for at hennes kvaliteter kommer fram i valpekullet.

Min valps stamtavle i seks generasjoner har for øvrig innavlsgrad på 0,83 - hvilket ikke gir meg noen som helst garantier for at han lever 14 sykdomsfrie år. 

Fake edit: Jeg løy, valpens innavlsgrad er noe høyere, for det er så mye importer og utenlandske dyr i stamtavla at den ikke er fullstendig i databasen, og jeg vet om et par doblinger på tipptipp-stadiet. Så jeg må regne ut manuelt, om jeg gidder. Men det gjør jeg ikke, det er bare en prosentsum, det er viktigere at jeg kjenner dyrene enn tallene.

Mot den rette tispa kan det være en flott kombinasjon. De siste årene har det vært så mye fokus på ekstremavl, som har ført fram en allergi mot høy innavlsprosent, uten at noen en gang kan avklare når prosenten er høy og når den er lav. Mens jeg har en allergi mot oppdrettere som ikke vet hva de gjør, og er mest opptatt av at prosenttallet er lavt nok uten å vite hva de dobler. Problemet er ikke ett kull med høy innavlsgrad, det som er problemet er de som vedvarende har tosifret innavlsgradstall generasjon etter generasjon. Å gjøre en kombinasjon hvor en dobler ei sterk avlstispe så hun går igjen fire ganger i seks generasjoner, og så i neste generasjon bruker noe helt ubeslektet er ikke dårlig avl, så lenge de vet hva de parrer med, uansett, alltid.

I min rase setter retningslinjene for avl en anbefalt grense på 6.25, men anbefaler å holde seg under 3 for å fokusere på genetisk variasjon. RAS viser at i snitt så ligger kombinasjonene gjort gjennom årene på 1.3-1.6. Det er altså ikke et problem for en rase med 350-400 fødte valper i året om et par oppdrettere kliner til med en kombinasjon som har innavlsgrad 5 eller 8, så lenge en vet hva en gjør. Men de som alltid holder seg under 1 må også vite hva de gjør. Jeg synes nesten de er skumlere, når kunnskap om linjene blir erstattet med den innebygde kalkulatoren i DogWeb. Sånn sett savner jeg gamle dager, hvor vi satt med papir og skrev opp stamtavlene i ti generasjoner for å få samlet oversikt over hva vi planla å doble og fikk en større bevissthet om hva slags dyr som var involvert, framfor nå som vi logger inn på DogWeb, gjør en fiktig stamtavle, og fatter avgjørelsen der og da. Når oppdrettere ikke kan fortelle deg hva besteforeldrene til valpene heter, da blir jeg deprimert.

Jeg ser dette i min rase også - det fokuseres så mye på lav innavlsprosent at man nesten glemmer andre ting... Og det er heller ikke sånn at de som fokuserer på lav innavlsgrad har friskere hunder... sykdomsforekomsten er rimelig lik, ser det ut for. 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Så trøtt bli små kelpier på 3,5 mnd av å konsentrere seg igjennom 2 spor på 100-150 meter med vinkel og faktisk kryssing av en liten sti jeg vet joggere som er kjent bruker. Fine valpen :wub:  Du vet den har jobbet med seg selv når den ser slik ut :P 

12376580_10156312589765072_9143282777111

Sliten liten Gullefnutt :D:D:D 

2 timer siden, Aslan skrev:

På foredrag med Ropstad nevnte han nettopp det, at ikke-arvelig er et kinkig begrep, og han er skeptisk til at det brukes. Medfødt/ikke-medfødt er en ting, men ikke-arvelig er kinkigere. Så jeg stoler ikke på de bedømningene personlig i avelsdata.

Jeg bare tenker sånn at så lenge man ikke vet, så er det greit å gå ut fra at noe er arvelig :)

Har vi vært ute på laaaang og deilig tur i skogen. Vi gikk inn til et vann, og det var så varmt i sola at jeg godt kunne sittet der lenge helt uten å fryse :). En aldeles vakker dag altså :)

Forresten - man vet man bor litt "avsides" til når man først etter over 7 km på tur oppdager at bikkja ikke har på halsbånd :). Men duverden det var mange jegere ute i dag. Stakkars frøken Harepus - hun levde nok litt risikofylt i dag. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Line skrev:

Mitt inntrykk er at de fleste dvergschnauzere som blir diagnostisert med katarakt eller andre øyesykdommer, får denne diagnosen i 2-3-årsalderen. Så kommer de som blir diagnostisert med senilkatarakt, og til slutt den gruppen som får diagnose i 5-6-årsalderen. 

Og de aller fleste som blir diagnostisert med katarakt, har vanlig, arvelig katarakt, akkurat den er ikke så hokus pokus. Men så har man feilstilte øyehår - det er jo arvelig, men veterinæranbefalingene er at mild og moderat kan brukes i avl mot fri. 

Okay, da er dvergschnauzeren tidligere ute med katarakt enn mine raser, der er det vanlig at det dukker opp mellom 5 og 7 år :)

Feilstilte øyehår er arvelig ja, men det avles på dem allikevel. På dverg- og toypuddel har nesten halvparten av alle som øyelyses feilstilte øyehår, men de følger allikevel anbefalingen om å bruke mild/moderat mot fri. Ikke rart det er så mange av de som har rennende øyne, liksom. 

3 timer siden, Pixie skrev:

Fordi jeg, som mange andre "vanlige folk" ikke hadde kunnskapen. Jeg visste ikke om Dogweb før jeg så det nevnt her i en tråd. Jeg hadde satt meg inn i rasen men ikke gått i dybden på linjer og sykdommer, men hvor mange gjør det? Av oss "vanlige" førstegangskjøpere?

Trøst deg med at du er en helt normal valpekjøper. Selv folk som burde vite bedre, tar oppdrettere og andres ord for at ting er sånn og slik fremfor å sjekke selv innimellom :) 

3 timer siden, Aslan skrev:

På foredrag med Ropstad nevnte han nettopp det, at ikke-arvelig er et kinkig begrep, og han er skeptisk til at det brukes. Medfødt/ikke-medfødt er en ting, men ikke-arvelig er kinkigere. Så jeg stoler ikke på de bedømningene personlig i avelsdata.

På lapphund er øyelysning big deal, alvorlige katarakter ser ut til å øke (fikk det også bekreftet av Ropstad i høst), men altfor altfor altfor få som gjør det, så det er innmari kinkig å få oversikt over risikohunder/linjer. Folk syns det er dyrt og kronglete at man må dra til spesielle veterinærer. Thorvald er øyelyst ca årlig siden han var 1,5 år gammel, selv om tilfeldighetene har gjort at han ikke engang har hatt kull enda :P

Medfødt og ikke-medfødt misforstås det og, det er mange som tror at ikke medfødt betyr at det ikke er arvelig. Veldig vanskelig det der, at ikke medfødt skal bety noe så enkelt som at de ikke er født med det. Det kan allikevel være arvelig, liksom. 

Lapphundene har litt mer øyegreier enn katarakt, om jeg ikke husker helt feil? Men ja, vanlige valpekjøpere har nok ikke noen større interesse av å reise til spesielle veterinærer for å få sjekket noe som bare skal være en familiehund. Helsesjekking i det store og hele er vanskelig å få valpekjøpere til å gjøre, merkelig nok, alle vil ha friske hunder, men det å bidra til å vite hvor friske linjer oppdrettere har, det er visst helt utenkelig uten at de får noe igjen for det. En skulle tro at frisk hund hold. 

Det er det samme med kastrering. Det kastreres flere og flere hunder fordi de ikke skal gå i avl, og det er ingen grunn til at de ikke skal gå i avl, annet enn at man ikke orker det medarbeidet det er, med helsesjekker og spørsmål om bruk osv. Men om innavlsprosenten er høy, da hyles det om useriøse oppdrettere som bare har kull for profitt osv. En skulle tro det var bare oppdrettere som forvalta en rase, og ikke alle som har den rasen. 

Jeg har forøvrig ikke hengt meg opp i innavlsprosent, jeg har hengt meg opp i matadoravl. Fordi matadoravl på min rase gjøres på forholdsvis unge hanner. De fleste hunder er friske som unghunder, det er når de bikker 3-4-5 år det dukker opp ting som allergi, epilepsi, katarakt og sånt. Matadoravl gjør det også vanskelig å komme utenom disse hannene om det skulle dukke opp noe drit. Og genetisk mangfold fremmes ikke av hverken innavl eller matadoravl, det er faktisk noe man bør ta hensyn til det også - så sant man ikke vil avle seg inn i et hjørne og begynne med utkrysningsprosjekter da. Bare tanken på utkrysningsprosjekter får den gjengse raseoppdretter til å vri seg i vemmelse, men å tenke på innavl og matadoravl, nææh, det ville vært tåpelig. Vi tar ikke sorger på forskudd i hundeavl, nei.. 

Ja, apropos det, så sto det vel noe i NKK's blogg her om at det ikke var noen vits å helseteste raser for noe som ikke var et problem for den rasen. Nei nei, det er mye lurere å begynne å ta hensyn til det når halvparten av alle avlshundene har whatever det er for slags problem, det gjør også underverk for genetisk mangfold og sånt. For det å tenke mer enn en generasjon av gangen, er for pingler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, JeanetteH skrev:

På min rase er det vurdert til en høy innavlsgrad ja. Min rase som har en innavlsproblematikk prøver å ligge under/rett rundt 3% som maks på 6 generasjoner. Helst mye lavere da den realistiske % er mye høyere om man ser feks på 10 generasjoner. 

Jeg husker en gang jeg var veldig ny som hundeeier og laget Pippin sin stamtavle i mange mange ledd bakover ved å google hunder på nett. Plutselig fant jeg ut at han hadde en hund som stammor på begge sider, langt bak i generasjonene. Det kan da ikke stemme, tenkte jeg. Lurer på om oppdretteren vet det? Burde jeg si det til henne? Har hun gitt blaffen i det og blir sur hvis jeg sier det? :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg bare tenker sånn at så lenge man ikke vet, så er det greit å gå ut fra at noe er arvelig :)

Japp. Sånn burde flere tenkt!

3 timer siden, 2ne skrev:

Medfødt og ikke-medfødt misforstås det og, det er mange som tror at ikke medfødt betyr at det ikke er arvelig. Veldig vanskelig det der, at ikke medfødt skal bety noe så enkelt som at de ikke er født med det. Det kan allikevel være arvelig, liksom. 

Ja, absolutt misforstås det og. 

3 timer siden, 2ne skrev:

Lapphundene har litt mer øyegreier enn katarakt, om jeg ikke husker helt feil? Men ja, vanlige valpekjøpere har nok ikke noen større interesse av å reise til spesielle veterinærer for å få sjekket noe som bare skal være en familiehund. Helsesjekking i det store og hele er vanskelig å få valpekjøpere til å gjøre, merkelig nok, alle vil ha friske hunder, men det å bidra til å vite hvor friske linjer oppdrettere har, det er visst helt utenkelig uten at de får noe igjen for det. En skulle tro at frisk hund hold. 

Ja, er litt andre greier og, men spesielt de alvorlige kataraktene (hvor unge hunder, typ 2-3 år gamle) blir blinde raskt virker å øke i omfang, og det er ikke spesielt trivelig. Og når man da har oppdrettere som storavler på hunder fra det som virker å være kataraktlinjer uten å gidde å øyelyse er det fryktelig frustrende :no: Bikkja ble tilslutt øyelyst 6 år gammel da med cortical katarakt, som da eier presterte å si at måtte være gammelhundskatarakt. Jeg har lyst til å filleriste vedkommende :gaah: 

Ja, dessverre er det jo også oppdrettere som hopper bukk over det, ikke bare "familiehund"eiere. Tungvint se, mye lettere å bare parre i vei når hunden er HD-fri, eller nesten fri, C er jo nemlig HD-fritt i Sverige sa noen :pinch:

Men ja, noe så enkelt som å melde i fra om helseproblemer til moderklubben (som har et ganske så lettforståelig skjema på nettsiden sin, riktignok på engelsk) er for vanskelig for endel, selv oppdrettere. Må skrive på engelsk, da blir det tungvindt da, så best å ikke gjøre noe annet enn å være trist over at hunden har blitt syk på facebook :P Tilogmed for oppdrettere. Ikke det at bare det å melde i fra gjør slutt på arvelige sykdommer, men det er noe med det å få oversikt over hvilke sykdommer som finnes på hvilke linjer som er en fordel for alle, trodde naive meg :teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Aslan skrev:

Ja, er litt andre greier og, men spesielt de alvorlige kataraktene (hvor unge hunder, typ 2-3 år gamle) blir blinde raskt virker å øke i omfang, og det er ikke spesielt trivelig. Og når man da har oppdrettere som storavler på hunder fra det som virker å være kataraktlinjer uten å gidde å øyelyse er det fryktelig frustrende :no: Bikkja ble tilslutt øyelyst 6 år gammel da med cortical katarakt, som da eier presterte å si at måtte være gammelhundskatarakt. Jeg har lyst til å filleriste vedkommende :gaah: 

En hund som får katarakt når den er 6 år gammel, har ikke senilkatarakt.

1 time siden, Aslan skrev:

Ja, dessverre er det jo også oppdrettere som hopper bukk over det, ikke bare "familiehund"eiere. Tungvint se, mye lettere å bare parre i vei når hunden er HD-fri, eller nesten fri, C er jo nemlig HD-fritt i Sverige sa noen :pinch: 

Men ja, noe så enkelt som å melde i fra om helseproblemer til moderklubben (som har et ganske så lettforståelig skjema på nettsiden sin, riktignok på engelsk) er for vanskelig for endel, selv oppdrettere. Må skrive på engelsk, da blir det tungvindt da, så best å ikke gjøre noe annet enn å være trist over at hunden har blitt syk på facebook :P Tilogmed for oppdrettere. Ikke det at bare det å melde i fra gjør slutt på arvelige sykdommer, men det er noe med det å få oversikt over hvilke sykdommer som finnes på hvilke linjer som er en fordel for alle, trodde naive meg :teehe: 

Ja, jeg veit det er oppdrettere som er sånn også, men på mellompuddelen er det virkelig ikke politikk for å helsesjekke så sant du ikke har tenkt å avle på den, i den grad at jeg betaler mine valpekjøpere for å helsesjekke - og det er nesten sjokkerende for resten av puddelfolket. 

Jeg har sagt det mange ganger i diskusjoner om avl, men jeg ønsker meg et opplegg som hovawart-klubben har, der alle oppdrettere må sende inn rapport, jeg tror det er årlig, om både sine egne dyr og de de har oppdrettet, og de spør om alt i den rapporten. Sånn burde det være på alle raser, så man fikk fanget opp evt problemer tidlig, i stedet for at man gjør som nå, venter til ting er et problem på store deler av rasen før man setter inn tiltak. Det forder jo at oppdrettere er ærlige, jeg veit ikke helt hvordan det blir i praksis. Derfor ønsker jeg også at diagnoser blir lagt inn på Dogweb. For folk som ikke har noe å skjule, er ikke det et problem, og folk som har noe å skjule burde ikke få lov. 

1 time siden, Krutsi skrev:

Sikkert noe der.. Og så har jeg en mistanke om at veldig mange kommer ifra et hjem der maten ikke var av høyeste kvalitet innenfor tilberedelse, og da blir ting så som så.. 

Nei, mamma er flink til å lage mat hun. Kokte grønnsaker har en uggen konsistens og smaker enten shit eller ingenting, så det kan jeg spare meg for, gitt. 3 år på internatskole med storkjøkkenmat hjalp ikke på, men det var ikke dårlig mat hjemme som var problemet mitt *forsvare mammaen sin* :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, 2ne skrev:

En hund som får katarakt når den er 6 år gammel, har ikke senilkatarakt.

Ja, det er akkurat det alle andre sier enn idioten som eier bikkja, men vi er bare slemme som sier det nemlig :P Heldigvis droppet hun siste kullet. Dette er en dame som ikke skjønner forskjellen på gentest og øyelysning, så at hun i det hele tatt klarer å registrere valper i dogweb er fanken meg et lite mysterium :teehe: 

5 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, jeg veit det er oppdrettere som er sånn også, men på mellompuddelen er det virkelig ikke politikk for å helsesjekke så sant du ikke har tenkt å avle på den, i den grad at jeg betaler mine valpekjøpere for å helsesjekke - og det er nesten sjokkerende for resten av puddelfolket. 

Ja, tror nok dessverre det er en løsning mange nok må belage seg på. 

5 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har sagt det mange ganger i diskusjoner om avl, men jeg ønsker meg et opplegg som hovawart-klubben har, der alle oppdrettere må sende inn rapport, jeg tror det er årlig, om både sine egne dyr og de de har oppdrettet, og de spør om alt i den rapporten. Sånn burde det være på alle raser, så man fikk fanget opp evt problemer tidlig, i stedet for at man gjør som nå, venter til ting er et problem på store deler av rasen før man setter inn tiltak. Det forder jo at oppdrettere er ærlige, jeg veit ikke helt hvordan det blir i praksis. Derfor ønsker jeg også at diagnoser blir lagt inn på Dogweb. For folk som ikke har noe å skjule, er ikke det et problem, og folk som har noe å skjule burde ikke få lov. 

Enig! Det ble faktisk foreslått i klubben vår, men nedstemt :hmm: 
Det snakkes jo om endringer i dogweb i den retningen, så håper det er sant og faktisk blir satt ut i live! Det hadde vært veldig greit :yes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...