Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaring med labrador?


olga
 Share

Recommended Posts

Vi har planer om å skaffe oss en labrador.  Vi er svært erfarne hundefolk, og har hatt mange hunder som har blitt brukt aktivt til jakt og jaktprøver, og ellers et allsidig friluftsliv året rundt.  Labradoren vil ble godt dressert og få et fint liv med mye aktivitet hele året.  Mange turer i skog og fjell, og lange hyggelig pauser ved bålet.  Den vil også bli brukt som apportør til due - og andejakt, og vi ser ikke bort i fra at vi vil stille den på jaktprøver.  Selv om den også skal brukes på jakt, og jaktprøver ønsker vi ikke en jaktlabrador, men en "dual purpose dog".  En rolig og fin kamerat både hjemme og til fjells.

Er det noen som har erfaring med rasen her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal ikke påberope meg den store erfaringen med rasen da jeg mest kjenner min egen labrador som er fra jaktlinjer, men litt har jeg da snappet opp ;)

De voksne er rolige inne. Som valper og unghunder kan de være mer aktive og finne på ting, som de fleste andre raser. Husker jeg ble overrasket over hvor mye mer fysisk labradoren min er enn hva aussiene mine var. Han trengte (og trenger) mer fysisk trim enn mental trening, noe som var motsatt på aussiene, de måtte få brukt hodet mest for å være fornøyd. En fin balanse er selvsagt det beste, men noen raser er jo mer fysiske av seg enn andre.

Hanlabradorer generelt kan vel være ganske hormonelle og hanhundgrisete. Hos jaktlabradorene skal dette være mindre utbredt. Ellers er det ikke mer forskjell på hanhunder og tisper enn hos andre raser. Begge kjønn skal kunne jakte like godt. På prøver skal begge kjønn kunne jobbe sammen, så det er veldig viktig at de går overens og kan konsentrere seg selv om motsatte eller samme kjønn er tilstede.

Ellers er labradoren lettdressert. De må jo nesten være det når de brukes så mye innen tjeneste og jakt, se bare førerhunder f.eks. Jeg synes ikke det har vært nevneverdig forskjell på jaktlabbissen min og aussiene med tanke på lp og bruks, det eneste er vel at aussiene lettere lot seg forstyrre (de får jo med seg alt) og at labradoren er mer balansert og har en lettere tilgjengelig avknapp. Det er jo det som er det fine med labradoren (og retrievere generelt) at de skal ha en himla god avknapp, den roen de har over seg er utrolig viktig å ta vare på. Har sett flere labradorer slite med stress, så en får være oppmerksom når en velger linjer og i oppdragelsen.

Linjer er jeg ikke så inne på, der kan @charlotte svare bedre. Ville valgt oppdrettere som bruker hundene sin til det du skal bruke din til, er lettere når de har genene med seg :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...