Gå til innhold
Hundesonen.no

Antibiotikaresistens hos hunder i Norge


Recommended Posts

Skrevet

Det er mye å be om, men jeg håper at vi som hundeeiere også kan bidra til løsningen på dette problemet. Jeg sier ikke vi skal være veterinærer, men stille oss kritisk til overdreven antibiotikabruk. 

 

Jeg har selv sagt i fra til en veterinær om overdreven STERK antibiotikabruk til min egen hund. Etter å ha forhørt meg med apotek og annen veterinær. Det endte med at jeg ikke gav henne noe som helst. Sluttet å gå til veterinæren som overmedisinerte.

Skrevet

Tror jeg har vært veldig heldig med mitt dyrehold og veterinærer til nå. Rocky har fått antibiotika 1 gang som jeg kan huske i sitt straks 9 årige liv. (Lang, tykk flis som stakk 3-4cm inn i poten mellom 2 tredeputer. Pga div omstendigheter så kom vi oss ikke til dyrelegen før dagen etterpå, så relativt stor sjanse for infeksjon. Gikk heldigvis bra) 
Gamlepusene husker jeg ikke så mye av mtp behandling, tror muligens 1 fikk en kur en gang rundt 2000 tallet. 
Her har jeg i hvertfall unngått 2 runder med anitbiotika bare ved å være nøye på sårrens. Taiga måtte dessverre få en 10 dagers kur, der var det gått for langt før det ble oppdaget. (Katteklor/bitt blir fort stygge saker altså! *grøss* ) 

Har sånn sett en fordel, iom jeg har hatt mye eksem og allergi og slikt så har jeg div remedier som hibiscrub, sterilisert saltvann, sterile hansker og bandasjer liggende. Blitt ganske flink på sårstell med åra. :P 

Jeg er veldig obs på dette med antibiotika selv, prøver i 90% av tilfellene å drikke av meg UVI når jeg får det. Kun når jeg får det helt akutt går jeg til legen, eller om jeg ikke klarer å drikke det bort på 2-3 uker. Det er ****** når det står på, men med litt hjelp klarer stort sett kroppen det selv. 

Skrevet

Jeg synes det går fort andre veien og, jeg, da, spesielt til kjæledyr, at man selv tror det ikke er nødvendig med antibiotikakur for dyret når det faktisk er det... Men med små tegn til hudinfejsoner osv er der jo bedre å prøve å behandle lokalt først, helt klart. 

 

Skrevet
1 time siden, Mumle Mu skrev:

Norske veterinærer er generellt veldig flinke i.fht til antibiotikabruk, er hakket verre med de som er utdannet utenlands.


Veldig spot on ifht min erfaring. Veterinæren som overbehandlet med antibiotika var utdannet i Ungarn ihht presentasjonen av vedkommende på nettsidene til veterinærsenteret. At vedkommende også mente hunden min hadde allergi (!!) når hun overhodet ikke har allergi og dermed solgte oss dyre shampooer og for for allergihunder, bærer jeg enda et tungt nag for. Håper vedkommende ikke lurer flere hundeeiere, heldigvis at jeg følte det hun sa var bambus. (Og jeg er ikke den som står først i rekka til å være kritisk til hva fagpersonell sier). Nesten så man skulle meldt det til mattilsynet, men jeg har jo ikke noe mer empirisk bevis. Vi har ikke satt en fot inne på det veterinærsenteret siden den dagen.

Skrevet

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Men lurer på om jeg har misforstått, for jeg trodde ikke at antibiotikakur i seg selv gav resistens om den brukes riktig, men dersom den ikke brukes riktig, spesielt om kuren startes men ikke fullføres, så kan det utvikles resistens? Men er kanskje ikke så enkelt? 

 

 

Det stemmer ganske bra :)

Problemet er at folk gjerne har hørt om resistente bakterier, slutter på antibiotikaen så fort de ser en effekt og at bakteriene da ikke er helt borte. De får tid til å "huske" antibiotikaen og blir gradvis resistente etter gjentagende kurer.

For når infeksjonen/problemet kommer tilbake etter kort tid så har selvfølgelig første veterinæren stilt feil diagnose eller gitt feil antibiotika så da går man til neste veterinær som setter dyret på ny kur som heller ikke fullføres osv... :P

  • Like 2
Skrevet

Søren, finner ikke igjen den artikkelen. Men en studie om råforing fra USA viste at man stort sett var resistent mot de bakteriene som egne husdyr hadde - problemet var at eiere kunne bli smittebærere og smitte andre med lavt immunforsvar. 

Kjenner mange som får feks øredråper med antibiotika med mer eller mindre vage instruksjoner om hvor lenge de skal brukes. Og at de kan få gjentatte slike kurer når hundene har øreproblemer

Skrevet
17 timer siden, Aslan skrev:

http://www.nrk.no/norge/hunden-din-kan-smitte-deg-med-livsfarlige-bakterier-1.12703313

 

http://www.nrk.no/norge/lege_-_-noen-hundeeiere-er-hysteriske-1.12704074

 

To artikler om de potensielle problemene med antibiotikaresistens hos hund, siden mange lever så tett på de.

Ut i fra overskriften og teksten her må jeg bare spesifisere at det er bakteriene som blir resistente, ikke bikkja. :)

 

Norske veterinærer er generelt flinke når det gjelder å gi ut antibiotika, men det man kan bli flinkere på er å dyrke og resistensteste før man behandler, slik at man velger rett antibiotika første gang (helst smalpektret). Man må også bli flinkere til å si at eier MÅ fullføre kuren

I tillegg bør folk gi blanke i å ta med seg gatebikkjer hit, da de fort kan være bærere av resistente bakterier vi ikke har her i Norge.

  • Like 5
Skrevet

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, soelvd skrev:

Jeg har enda ikke møtt en dyrlege som er veldig gir apå antibiotika jeg. Samtlige av de vi evt går til sier at de helst ikke vil gi antibiotika hvis det ikke er helt nødvendig.

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Skrevet
55 minutter siden, Pringlen skrev:

Tja, det er jo feks en professor i bakteriologi (eller hva han er) som påviser infeksjoner hos alle jakthunder som fungerer litt dårlig et sekund. Og pøser på med antibiotika. Behandle mot nesemidd skal man visst ikke gjøre.... Folk har valfartet til kveldspraksisen hans i årevis, er nok kjekk ekstraintekt, det..

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Skrevet

Jeg er veldig glad for at veterinæren jeg snakket med på tlf da Yasmine var bare 11 uker gammel og hadde en kraftig akutt UVI ikke ville gi antibiotika, men mente jeg skulle forsøke med tranebær først. Det funket finfint det, og siden har hun aldri trengt antibiotikabehandling så langt. 

Skrevet

Talli hadde 3 livmorsbetennelser på rad, var selv ikke preget av 3/5 (husker ikke, men lenge) uker antibiotika behandling, og det tok betennelsen. Men den tredje gangen ville de ikke behandle det med medikamenter igjen nettopp pga risikoen for resistens. Jeg vil jo helst at hundene mine skal ha livmor, men forstår godt det argumentet når de er tilbakevendende.

Min veterinær ønsker i alle fall se litt ann med den type behandling på andre ting, de kaster det ikke etter uten behov. Selvsagt er akuttbehandling o.l. noe annet. men når det kommer til feks kennelhoste, kuttskader o.l. 

Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Men hvorfor det? Antibiotika er ikke prestasjonsfremmende? Snarere tvert i mot, trodde jeg? 

Nei. Han finner infeksjoner i nese, hals osv. Så får de kur etter kur :P Vi hadde noen runder der for 9-10 år siden. Til vi gav opp hele gubben, og behandlet bikkjene med ivomec i steden. Men vet han fortsatt har mange tilhengere som behandler bikkjene i en evig runddans...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...