Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg stemmer for en sånn.... :aww: . Lite pelsstell, renslig og krever ikke så mye... :D 

gosig-golden-kosedyr-gul__79255_PE202819

Akkurat nå er jeg ganske klar for en hund av den typen der.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt. Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte. Dette er treffende

Noe helt annet enn spaniel, men. Whippet? [emoji1]

Sånne rasetråder synes jeg er vanskelig, det er da det går opp for meg hvor lite kunnskap jeg har om forskjellige raser som ikke er "meg" på en måte. Whippet er ikke nødvendigvis et dårlig valg.

Skrevet
17 timer siden, tonjek skrev:

 

Jeg er ganske ofte på tur med Carro92 og hennes to whippser. De holder seg i nærheten, kommer når hun roper, kløver, trekker og er ute i allslags vær. De er vel ikke veldig gira på å gå ut og tisse i kulda, men er ikke noe klaging når de først er ute på tur. De er på teltturer hele året, og er vel ikke så mye mer enn en ubetydelig rift her og der, så vidt jeg vet? Caroline får utdype mer om hun ser dette.

Whippet står ihvetfall høyt på lista mi den dagen jeg evt vil ha noe som ikke er så intenst. emoji1.png

 

 

 

Jeg kan jo si det sånn atter mine har gått i mye forskjellig terreng, og vi har sovet ute i -20 i bare sovepose og under åpen himmel. Og de er ute selvom det sludder og været er så ****** atter. Eneste de ikke liker er å være helt i ro ute i slikt vær, er viktig å bevege seg :)

Sår har vi da hatt, men kun små rifter som alle får til tider, de er ganske behagelige hunder som blir akkurat slik du gjør dem. Behandler du dem som pingler, så blir de pingler. Min tidligere hannhund har vært på galdhøpiggen og var tøffere enn huskyene som var med (står en artikkel om han i hundesport-bladet). Gode allround hunder som funker til det meste :) Mine kommer gjerne rett fra 3ukers telttur på fjellet, og rett i utstillingsringen, og samme med agility. Bronsemerket i lydighet har de også, og gått noen klasse 1 med helt ok resultater (her kan vi skylde på fører som syns lydighet er gørr kjedelig og kun trener det i perioder :P ) Men vet om noen som bruker de til lydighet og rally med stort hell :) Trekker gjør dem også, kløver elsker dem :) De er som hunder flest, elsker å jobbe :) 

  • Like 1
Skrevet
På 15.12.2015, 17.31.12, Kokospaniel skrev:

Fieldene jeg kjenner er fine saker. Av oppdretter som har hatt begge og kjenner mi, blir de beskrevet som enklere enn cocker. Snoke litt hos HasaTy igjen kanskje

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook :) Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem :) Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. 

Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå :P

  • Like 1
Skrevet

@Orca Hilde (Hasaty) med hunder treffer jeg med ujevne anledninger, trivelig dame :-)  Fine hunder!

Welsher er fine saker, de har litt mindre pels enn cockerene, men til gjengjeld noen hakk mer propell :bananas: Liker welsher.

Er enig med deg i at jeg blir skeptisk til raser som skal være reserverte. Jeg vil helst ha en hund uten kjent samkjønnsaggresjon på rasen som kan gå sammen med alt og alle i en ideell verden (jeg vet jo at det ikke funker sånn bestandig). Det er bare et for meg et langt triveligere hundehold når bikkja ikke skal spise opp halvparten av de den møter på sin vei og en må ta alle mulige hensyn til bikkja på bauger og kanter. Vi bor sånn til at det er masse unger som vaser rundt oss i umiddelbar nærhet, jeg kan ikke ha hunder som ikke kan tolere det. 

Synes forøvrig det er veldig artig med frorslag. "Keep 'm comming" :)

Skrevet

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Skrevet

@Maria wachtelhund kjenner jeg ikke til, men utfra presentasjoner ser den ut som en skikkelig jaktrase. Slike raser synes jeg fortjener å bli brukt til det de er tenkt til :-)

Cockeren er i grunnen passelig aktiv for min del, jeg liker spaniel, jeg er bare litt lei av pelsstellet. Dessverre er det sånn at dual-purposene blir avla med stadig mer pels og fokus på utstilling hos de fleste og mindre på å være en allsidig brukshund til fuglejakt, apportering og spor. 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Kan du ikke velge den roligste i kullet til et jakt-cocker og trene litt ekstra med den de første årene? De roer seg jo litt ned når de blir voksne. 

Har tenkt tanken :-) Også fordi jakt'en er lettere i kroppen i tillegg til mindre pels.

Frøkna jeg har nå roa seg litt sånn gradvis når ho fylte tre. Nå er ho over åtte, men har fortsatt ikke forstått at ho er voksen. Det er i grunnen positivt det, det er jo kjipt når de blir gamle og ikke klarer lengre. 

  • Like 1
Skrevet

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Skrevet
4 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

Den har jeg lest om. Fint bevis for at en ikke må være retriver eller bc for å være redningshund :-)

Jeg har møtt noen jaktcockere på min vei, har trent litt på Fjellanger hundeskole, de har jo working cockere som de trener til tjenestehund. Kule dyr! 

@Helianthus det der med aktivitet er jo kanskje et tegn på at en faktisk bryr seg når en tar hensyn til?? Dessuten er det jo som kjent fort gjort at enkelte aktiviserer seg selv litt i overkant :blink:

Skrevet

Jeg opplever jaktcocker som svært aktive hunder, mye hund rett og slett :-) Virker mer høytflyvende enn mine kelpier. Jaktspringer derimot... De virker roligere og mindre aktive enn jaktcockeren :-)

Skrevet
14 timer siden, Maria skrev:

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt.

Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte.

Dette er treffende: "Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren." (kopiert fra en artikkel om rasen).

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Nei, jakthunder er det enkleste som finnes å ha, de :) Jaktutgavene av støtende og apporterende hunder er jo i tillegg avlet for å holde seg svært nær fører, så det må jo være den perfekte selskapshund.... Hva man synes om det kan diskuteres i tråden om selskapsavl ;)

Skrevet

Nei, at folk kjøper arbeidshunder til selskap, har jo aldri ødelagt noen rase, så hvorfor ikke kjøpe bruksavla der det holder med selskapshund? 

 

:sheldon:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...