Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
4 timer siden, Siri skrev:

Jeg stemmer for en sånn.... :aww: . Lite pelsstell, renslig og krever ikke så mye... :D 

gosig-golden-kosedyr-gul__79255_PE202819

Akkurat nå er jeg ganske klar for en hund av den typen der.

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt. Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte. Dette er treffende

Noe helt annet enn spaniel, men. Whippet? [emoji1]

Sånne rasetråder synes jeg er vanskelig, det er da det går opp for meg hvor lite kunnskap jeg har om forskjellige raser som ikke er "meg" på en måte. Whippet er ikke nødvendigvis et dårlig valg.

Skrevet
17 timer siden, tonjek skrev:

 

Jeg er ganske ofte på tur med Carro92 og hennes to whippser. De holder seg i nærheten, kommer når hun roper, kløver, trekker og er ute i allslags vær. De er vel ikke veldig gira på å gå ut og tisse i kulda, men er ikke noe klaging når de først er ute på tur. De er på teltturer hele året, og er vel ikke så mye mer enn en ubetydelig rift her og der, så vidt jeg vet? Caroline får utdype mer om hun ser dette.

Whippet står ihvetfall høyt på lista mi den dagen jeg evt vil ha noe som ikke er så intenst. emoji1.png

 

 

 

Jeg kan jo si det sånn atter mine har gått i mye forskjellig terreng, og vi har sovet ute i -20 i bare sovepose og under åpen himmel. Og de er ute selvom det sludder og været er så ****** atter. Eneste de ikke liker er å være helt i ro ute i slikt vær, er viktig å bevege seg :)

Sår har vi da hatt, men kun små rifter som alle får til tider, de er ganske behagelige hunder som blir akkurat slik du gjør dem. Behandler du dem som pingler, så blir de pingler. Min tidligere hannhund har vært på galdhøpiggen og var tøffere enn huskyene som var med (står en artikkel om han i hundesport-bladet). Gode allround hunder som funker til det meste :) Mine kommer gjerne rett fra 3ukers telttur på fjellet, og rett i utstillingsringen, og samme med agility. Bronsemerket i lydighet har de også, og gått noen klasse 1 med helt ok resultater (her kan vi skylde på fører som syns lydighet er gørr kjedelig og kun trener det i perioder :P ) Men vet om noen som bruker de til lydighet og rally med stort hell :) Trekker gjør dem også, kløver elsker dem :) De er som hunder flest, elsker å jobbe :) 

  • Like 1
Skrevet
På 15.12.2015, 17.31.12, Kokospaniel skrev:

Fieldene jeg kjenner er fine saker. Av oppdretter som har hatt begge og kjenner mi, blir de beskrevet som enklere enn cocker. Snoke litt hos HasaTy igjen kanskje

Du kan jo melde deg inn i gruppa Field spaniels in Norway på Facebook :) Har kommet en del fielder i Norge det siste året. Hilde fra Hasaty hadde nettopp kull, og ei hyggelig dame i Larvik hadde i sommer (Kennel Funkarla). Et par stykker til har også fått seg kennelnavn og planlegger oppdrett, vet ikke når, men om du planlegger om noen år kan jo de være alternativ. Kennel Fields of Joy og Kennel Sannabo. Hundene hos disse er kullsøsken (hun ene har to, eldste er kullsøsteren til hunden hos den andre damen), veldig herlige. Veldig koselige damer som eier dem :) Så har du jo noen oppdrettere i Sverige som skal være veldig flinke, som alle de norske hundene stammer fra, Winterbourne og Maxfield. Har truffet dama som har Winterbourne, kjempehyggelig dame og jeg har likt alle hundene jeg har truffet fra hennes oppdrett. Ikke like hypre i hilsing som er typisk cocker, men likevel kontaktsøkende og vennlige. Det likte jeg, da jeg alltid blir skeptisk når en rase skal være "reservert." Alle fieldene jeg har møtt fra Maxfield og Winterbourne har vært trivelige hunder. Mindre pels enn cocker, og tispene er jo ikke så veldig store. 

Ser welsh er nevnt og, tenkte på det selv. De har vel mindre pels enn cocker? De siste welshene jeg har truffet har vært mye mindre enn jeg trodde de pleide være, ganske grei størrelse egentlig. Har vel bare vært tisper jeg har truffet. Ikke så veldig mye større enn min cockermix. Du skulle egentlig hatt en sånn som Dixie min er hehe. jaktcocker-utseende og pels, men langt fra krevende aktivitetsnivå :P

  • Like 1
Skrevet

@Orca Hilde (Hasaty) med hunder treffer jeg med ujevne anledninger, trivelig dame :-)  Fine hunder!

Welsher er fine saker, de har litt mindre pels enn cockerene, men til gjengjeld noen hakk mer propell :bananas: Liker welsher.

Er enig med deg i at jeg blir skeptisk til raser som skal være reserverte. Jeg vil helst ha en hund uten kjent samkjønnsaggresjon på rasen som kan gå sammen med alt og alle i en ideell verden (jeg vet jo at det ikke funker sånn bestandig). Det er bare et for meg et langt triveligere hundehold når bikkja ikke skal spise opp halvparten av de den møter på sin vei og en må ta alle mulige hensyn til bikkja på bauger og kanter. Vi bor sånn til at det er masse unger som vaser rundt oss i umiddelbar nærhet, jeg kan ikke ha hunder som ikke kan tolere det. 

Synes forøvrig det er veldig artig med frorslag. "Keep 'm comming" :)

Skrevet

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Skrevet

@Maria wachtelhund kjenner jeg ikke til, men utfra presentasjoner ser den ut som en skikkelig jaktrase. Slike raser synes jeg fortjener å bli brukt til det de er tenkt til :-)

Cockeren er i grunnen passelig aktiv for min del, jeg liker spaniel, jeg er bare litt lei av pelsstellet. Dessverre er det sånn at dual-purposene blir avla med stadig mer pels og fokus på utstilling hos de fleste og mindre på å være en allsidig brukshund til fuglejakt, apportering og spor. 

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Kan du ikke velge den roligste i kullet til et jakt-cocker og trene litt ekstra med den de første årene? De roer seg jo litt ned når de blir voksne. 

Har tenkt tanken :-) Også fordi jakt'en er lettere i kroppen i tillegg til mindre pels.

Frøkna jeg har nå roa seg litt sånn gradvis når ho fylte tre. Nå er ho over åtte, men har fortsatt ikke forstått at ho er voksen. Det er i grunnen positivt det, det er jo kjipt når de blir gamle og ikke klarer lengre. 

  • Like 1
Skrevet

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Skrevet
4 timer siden, Sofie & Aska skrev:

Har møtt en jakt-cocker som var veldig trivelig :) Den er redningshund og katastrofesøkshund og var i Nepal blant annet. Mir heter hun, veldig trivelig hund og hun hadde nesten ikke pels i det hele tatt! Men hun var visst nedrøytet og. 

Den har jeg lest om. Fint bevis for at en ikke må være retriver eller bc for å være redningshund :-)

Jeg har møtt noen jaktcockere på min vei, har trent litt på Fjellanger hundeskole, de har jo working cockere som de trener til tjenestehund. Kule dyr! 

@Helianthus det der med aktivitet er jo kanskje et tegn på at en faktisk bryr seg når en tar hensyn til?? Dessuten er det jo som kjent fort gjort at enkelte aktiviserer seg selv litt i overkant :blink:

Skrevet

Jeg opplever jaktcocker som svært aktive hunder, mye hund rett og slett :-) Virker mer høytflyvende enn mine kelpier. Jaktspringer derimot... De virker roligere og mindre aktive enn jaktcockeren :-)

Skrevet
14 timer siden, Maria skrev:

Dette er et forslag litt sånn bare fordi jeg er nysgjerrig, men kunne wachtelhund kanskje vært noe? Eller må de jaktes med? Er de kanskje litt for aktive i forhold til det du ønsker deg?

@Lillekrapyl kan kanskje gi noe input om den rasen? :)

Også et annet mer utradisjonelt valg - hva med amerikansk vannspaniel? 

 

Jeg hadde aldri kjøpt wachtelhund hvis ikke det hadde vært til å brukes på jakt.

Aktiv rase, som jeg mener trenger og fortjener å bruke det de er avlet frem til - å jakte.

Dette er treffende: "Wachtelhunden er, og kommer høyst sannsynlig til å forbli, jegerens hund. Den har meget stor jaktlyst og en sterk egenvilje, noe som gjør den til en forholdsvis vanskelig og spesiell hund for ikke-jegeren." (kopiert fra en artikkel om rasen).

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Helianthus skrev:

Jeg forstår ikke helt dette med aktivitetskrav til jaktcocker og andre jakthunder. Det er nesten ingen typiske jaktfolk med 8-16-jobb, familie ++  som trener og/eller jakter med jakthundene sine hver dag. Jeg har bodd på landet hvor det var jakthunder i hvert hus, og de færreste gjorde noe med hundene sine bortsett fra en og annen sykkeltur to uker før jakten startet og så en ukes jakt + noen helger. Mange fikk mindre enn det, og de jakthundene som ikke funket på jakt og ikke ble avlivet, fikk ingenting. Trening gjorde man minst mulig av, og det var sikkert like greit pga metodene. Den treningen de fikk etter at jaktlydigheten var på plass var sykkelturer og skogsturer.

 

Nå kan man selvsagt diskutere om dette var optimalt (i mange tilfeller grenset det til dyrplageri), men poenget mitt er at det er et langt sprik fra sjelden jakt/trening til flere timer hver dag hele året slik man får inntrykk av er nødvendig for å ha en jakthund her på forumet. Feks jaktlabradorer skal ha avknapp både i perioder med lav aktivitet og under jakt. Gjelder ikke det samme for jaktcocker? En familie jeg var mye hos i barndommen hadde en skikkelig engelsk (jakt)cocker som ble brukt på jakt. Han var en (velfungerende) familiehund mesteparten av tiden, og bare unntaksvis var hunden på jakt - naturlig nok, faren i familien drev eget firma og reiste mye i jobben.

 

Så hva er det som skjer; blir hundene mer krevende og uten evne til å koble av, eller er det hundeeierne som overdriver aktivitetsnivået?

 

Samtidig kan jeg jo spørre om hva feks jaktcocker eller -retrievere krever av aktivitet? Hva slags aktiviteter og hvor mye må de ha for å være fornøyde? Eller til å være i hus med? Og hva skjer når de ikke får nok aktivitet? Jeg vurderte jaktretriever og -cocker, men pga advarslene om at de krever å bli "brukt" så avskrev jeg dem, og det var sikkert bra :) 

Nei, jakthunder er det enkleste som finnes å ha, de :) Jaktutgavene av støtende og apporterende hunder er jo i tillegg avlet for å holde seg svært nær fører, så det må jo være den perfekte selskapshund.... Hva man synes om det kan diskuteres i tråden om selskapsavl ;)

Skrevet

Nei, at folk kjøper arbeidshunder til selskap, har jo aldri ødelagt noen rase, så hvorfor ikke kjøpe bruksavla der det holder med selskapshund? 

 

:sheldon:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...