Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen bjeffer så jeg snart blir gal...


Matea
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp som nå er blitt 10 uker. Hun er aktiv,lættlært  og trygg på de fleste områder. Men hun bjeffer...og bjeffer..bjeffer på alt jeg gjør,når hun leker og bjeffer i tomlufta om det ikke skjer noe på en stund. Jeg var forberedt på at valpetiden kunne være tøff,men holder på å bli sprø etter bare noen uker. Hun bjeffer høyt og skarpt og jeg kvekker til for hver gang. Jeg er i utgangspunktet hundevant og har hatt valp tidligere, men har ikke noen gang vært i nærheten av en slik valp. Vi har ellers gjort det meste etter boka, trener kontakt og sosialisering og hun er både oppmerksom og flink. Vi har fått rådet om å overse bjeffinga totalt,men det er ikke enkelt når man bor i et rekkehus med naboer på flere sider. Dagtid er en ting,men natt og tidlig morgen kan jeg rett og slett ikke bare la det stå til og la henne bjeffe. Hva gjør jeg? Håper virkelig noen kan fortelle meg at dette går over, samt gi meg noen gode råd på veien.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det stemmer, men kanskje hun trenger mer hjernetrim og trening på å være i ro? Hvor mye aktivitet får hun? Sier ikke det at en valp på 10 uker trenger mye, men kanskje hun har behov for noe mer?

Hvor lenge er "ikke har skjedd noe på en stund"? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har så langt ikke så mye aktivitet, men vi er ute en tur hver dag. Går kanskje i fem minutter. Treffer litt folk og kanskje andre hunder. Hjemme har hun leker og biteting. Øver på kontakt og lærer henne navnet sitt. Hun er flink og kommer med en gang. Hun kan sitt og dette gjør vi også.

 

Hun er i aktivitet hele tiden,fra hun åpner øynene til hun slokner...undersøker alt,biter,løper og bjeffer. Innimellom kan hun sette seg ned og bare kikke i sånn 15 sekunder før hun bjeffer. Har ikke begynt noen spesiell rotrening, da jeg ikke helt hvordan jeg skal få dette til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går i fem minutter, sånn går tur i sele og bånd. Men vi er selvsagt ute lengre, undersøker hagen og nærmiljøet. Vi har hatt henne bare litt over en uke og der hun kom fra hadde de ikke hatt henne utendørs i det hele tatt. Jeg er litt redd for å overstimulere henne da jeg vet at små valper ikke skal gå noe særlig tur. Hun har vært med på julegavehandel med da bar jeg henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp på ni uker. Vi er ute i hagen i fem minutter om morgenen når han våkner, så leker vi litt inne til han sovner. Når han våkner går vi en tur ut, enten i skogen, i lysløypa eller i nabolaget så han ser andre hunder. Er da ute i 20-30 minutter. Han går litt, så bærer jeg ham litt, så bruker vi mesteparten av turen på å bare snuse rundt og gjøre ingenting. Så går vi hjem og leker til han sovner igjen. Flere ganger i løpet av dagen har vi korte økter med trening på sitt, innkalling, vent osv, der jeg prøver å variere litt og legge inn noe nytt. I tillegg får han godbitball eller tyggebein han bruker mye tid på, helst mens han ligger i fanget mitt. Vi er selvsagt mye ute i hagen for tisseturer og snuseturer. Det vi gjør for rotrening er bl.a. tyggebeinkosen, men også at vi bruker litt tid på å bare kose eller at jeg står stille i hagen mens han snuser litt rundt meg og sitter ved bena mine. I tillegg er han med ut på butikken eller en biltur, da sitter jeg utenfor butikken med ham og ser på menneskene og hører på trafikken mens vi koser og han får noen godbiter. 

Han får noen raptuser på kveldstid der han løper tulling og bjeffer litt, samt at han knurrer og bjeffer når vi herjeleker eller han syns jeg bruker for lang tid på maten hans. Men mesteparten av tida er han heldigvis stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Gi henne noe å bryne nøtta si på, så trenger hun ikke å kjedebjeffe.

Hun har stort sett min fulle oppmerksomhet hele dagen og har både leker og tyggebein.Jeg tror ikke hun kjedebjeffer. Vet ellers ikke hva hun skulle bryne "nøtta" si på. Føler at hun i utgangspunktet har nok både leker og stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Matea skrev:

Hun har stort sett min fulle oppmerksomhet hele dagen og har både leker og tyggebein.Jeg tror ikke hun kjedebjeffer. Vet ellers ikke hva hun skulle bryne "nøtta" si på. Føler at hun i utgangspunktet har nok både leker og stimuli.

Gi henne mental utfordring - f eks kan du gi maten i en tom brusflaske sånn at hun må jobbe for å få den ut. Da bruker hun nøtta, ikke ved å leke og herje :) Lær henne å bruke nesen sin, jobb med enkel lydighet, triks - alt dette gjør at hun må bruke hodet, og det sliter dem mer ut enn å leke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller strø maten utover plenen så hun må lete den opp selv.

Vi har rolige dager også altså, bare ute for tisseturer og mye rolig lek inne. Når vi er ute prøver jeg å gi ham noe nytt, gjerne et nytt sted med nye lukter eller terreng han må bruke hodet på. Trenger ikke være noe stort, i dag stoppet jeg opp ved ei diger trerot så han fikk klatre på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt henne med mer ut og tatt vekk de fleste lekene inne. De trenger ikke aktivitet eller oppmerksomhet 24/7, de bør derimot sove mye og det får de ikke til om det kryr av leker og gøyale ting. Gå ut og vær ute en stund så hun er litt sliten så går dere inn og sover. Jeg personlig foretrekker å gjøre så mye som mulig av det vi skal gjøre ute, spesielt i starten, bare for å gjøre det enda enklere å forstå at inne så er vi rolig, inne skjer det ingenting. Jeg ville ikke oversett sånn bjeffing, og heller ikke kjeftet, men forsøkt å avbryte på en rolig måte og heller få han til å legge seg ned. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville tatt henne med mer ut og tatt vekk de fleste lekene inne. De trenger ikke aktivitet eller oppmerksomhet 24/7, de bør derimot sove mye og det får de ikke til om det kryr av leker og gøyale ting. Gå ut og vær ute en stund så hun er litt sliten så går dere inn og sover. Jeg personlig foretrekker å gjøre så mye som mulig av det vi skal gjøre ute, spesielt i starten, bare for å gjøre det enda enklere å forstå at inne så er vi rolig, inne skjer det ingenting. Jeg ville ikke oversett sånn bjeffing, og heller ikke kjeftet, men forsøkt å avbryte på en rolig måte og heller få han til å legge seg ned. 

Det skal jaggu jeg også gjøre, gjemme bort lekene inne. Nå har jeg lekene i en bag og han henter dem frem selv, men det ligger jo en del på gulvet. Jeg vet jeg kan fokusere mer på ro inne. Og jeg vet jeg vil være mer ute når jeg får ordnet dekken til ham, -8 og valp som knapt har vært ute før han kom til oss er ingen god kombi. Takk for tips :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min valp var rundt 10 uker så begynte vi å være ute en times tid i strekk. Vi gikk ikke så langt, men var ute, hun lekte litt med andre hunder og undersøkte i sitt tempo. 

Når jeg har liten valp, så bruker jeg tiden valpen er våken aktivt. Vi leker eller trener ol. eller så går vi tur(er vi ute i 1 time, så får hun ikke mer tur, annet enn å ut å tisse). Aktivitetsbolkene var på 20-30 min og så var det soving. Da tok jeg henne opp i sofaen og fikk henne til å sove ved siden av meg. ALLTID soving etter aktivitet, enten det var tur, lek eller trening. Fikk dermed en valp som sov mye, hun sov gjerne en time eller to etter aktivitet, 3-4-5 timer etter tur og fikk dermed en god balanse. Har i dag en unghund som slapper mye av så lenge det ikke skjer noe. Da hun var liten tok jeg initiativet til aktiviteten og jeg stoppet den, på den måten fikk hun aldri mulighet til å begynne å mase en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valpen da han var 12 uker (er nå 9 mnd). Vi var masse ute, undersøkte ny steder og de gamle. Var ofte ute i en time, men tok pauser så han fikk hvile når han ble trøtt og sliten (satt oss på en benk eller jeg bar han). vi gikk ikke langt og fort. noen ganger gikk vi til en liten lysning så valpen kunne kose seg med å undersøke men jeg satt å så på. Jeg kastet litt godbiter på bakken så han skulle lete litt etter godiset. 

Tok han med til byn en del, da så vi på livet, han fikk masse kos av fremmede, jeg bar han når han ble sliten, og han fikk gå når han ville :) 

Trente litt på sitt og ligg, men det forsto han ikke før han ble noen måneder eldre :P Men det er han sin personlighet, gamlingen kunne sikkert 10 kommandoer på samme alder. 

Gav også tørrfor i en brusflaske så han hadde noe å gjøre, stort sett bare 1/3 eller 1/2 av hva han fikk som dagsrasjon (resten fikk han i skålen sin).

Vi trente litt på å stille opp, og stå stille på bordet (bruker kjøkken bordet eller stuebordet). Greit å trene på å flytte på beina, ta på hele kroppen, sjekke tenner og stå i ro (ikke alle valper som har tid til dette :P )

 

Gamle hunden min bjeffet endel, men det var ikke understimulig eller overstimulig som var problemet. Jeg måtte da gå bort til han hver gang han bjeffet og flytte han til et annet sted i rommet. Dette ble gjort hver eneste gang, og jeg var mer enn litt frustrert når det var som værst.  

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det høres ut som at valpen din trenger å rase fra seg mer ute. Det er ingenting i veien med å gå i mer enn 5 min, og valpen trenger heller ikke å gå i bånd. Hvis den får nok å bryne seg på ute, får du rolig valp inne. 

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Matea skrev:

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Har du ikke noe å kle på henne? Med klær på fryser hun ikke så lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Matea skrev:

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Har ikke oppdretter hatt valpen ute? Høres veldig spesielt ut.

Uansett, har man tynnpelsede hunder så må man bare krype til korset og kjøpe varme klær, sånn at de ikke fryser. Jo før jo heller, før valpen finner ut at det er helt fryktelig i være utendørs. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en rase som er kjent for å være bjeffete, men det er en rase som er kjent for å vite hva de vil, og de er kjent for å si i fra og sutre ved behov! Det er heller ikke helt uvanlig at franske bulldoger oppfører seg som de har ADHD som valper. Jeg passer to stykker, og har fulgt dem siden valpetiden. Den ene av dem var ekstrem. Den kunne ikke sitte stille, den hadde så mye energi. Hadde boxeren min oppført seg sånn som valp, så hadde jeg fått litt panikk. Men denne valpen som nesten tok knekken på sin nye eier vokste opp og ble en rolig, trygg, herlig sak, men veldig glad i å bruke hodet (og kroppen). Trenger å bruke hodet, ellers kjeder hun seg raskt.

Jeg er enig med de andre om at valpen trenger flere utfordringer. Er det kaldt, så klipp av ermet på en gammel ullgenser og lag hull til ben. Valpene vokser så raskt at det ikke er noe poeng i å kjøpe inn fine klær som er ubrukelig to uker senere. :) La den være litt mer ute. Ikke for å gå tur, nødvendigvis, men for å lære seg å bli trygg på snøen, på biler, folk som måker snø, bruker spark eller sykkel, bli trygg ute i mørket, på barnelatter, søppeldunker osv. Litt om gangen! Akkurat nå er det å være ute helt nytt for valpen, og selv om den ikke raser fra seg så bruker den hode og nese mye for hver gang. Det er kjempebra, og valper blir slitne av det.

Hvis hunden maser når du lager mat eller noe, så slutter du med det du gjør til den blir stille før du fortsetter. Det er en fin måte å lære valpen at masing har motsatt effekt fra det valpen ønsker.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Har ikke oppdretter hatt valpen ute? Høres veldig spesielt ut.

Uansett, har man tynnpelsede hunder så må man bare krype til korset og kjøpe varme klær, sånn at de ikke fryser. Jo før jo heller, før valpen finner ut at det er helt fryktelig i være utendørs. :)

Vi bor nordpå og her er det alltid masse vær og vind. Ingen fare for at valpen ikke skal like seg utendørs eller ikke bli vant med snø og kulde. Hele familien trives på tur og det er jeg sikker på at valpen også kommer til å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Matea skrev:

Vi bor nordpå og her er det alltid masse vær og vind. Ingen fare for at valpen ikke skal like seg utendørs eller ikke bli vant med snø og kulde. Hele familien trives på tur og det er jeg sikker på at valpen også kommer til å gjøre. 

Men hvis den fryser, så er det hyggelige å gjøre å kjøpe en genser og et dekken til den, særlig om det er masse vær og vind. Jeg hadde ikke gått ut nå uten jakke på meg, så hadde jeg hatt hunder som så ut til å ikke like været noe større, så hadde den fått ha på seg klær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, 2ne skrev:

Men hvis den fryser, så er det hyggelige å gjøre å kjøpe en genser og et dekken til den, særlig om det er masse vær og vind. Jeg hadde ikke gått ut nå uten jakke på meg, så hadde jeg hatt hunder som så ut til å ikke like været noe større, så hadde den fått ha på seg klær :) 

Klær skal hun få :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...