Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen bjeffer så jeg snart blir gal...


Matea
 Share

Recommended Posts

Vi har en valp som nå er blitt 10 uker. Hun er aktiv,lættlært  og trygg på de fleste områder. Men hun bjeffer...og bjeffer..bjeffer på alt jeg gjør,når hun leker og bjeffer i tomlufta om det ikke skjer noe på en stund. Jeg var forberedt på at valpetiden kunne være tøff,men holder på å bli sprø etter bare noen uker. Hun bjeffer høyt og skarpt og jeg kvekker til for hver gang. Jeg er i utgangspunktet hundevant og har hatt valp tidligere, men har ikke noen gang vært i nærheten av en slik valp. Vi har ellers gjort det meste etter boka, trener kontakt og sosialisering og hun er både oppmerksom og flink. Vi har fått rådet om å overse bjeffinga totalt,men det er ikke enkelt når man bor i et rekkehus med naboer på flere sider. Dagtid er en ting,men natt og tidlig morgen kan jeg rett og slett ikke bare la det stå til og la henne bjeffe. Hva gjør jeg? Håper virkelig noen kan fortelle meg at dette går over, samt gi meg noen gode råd på veien.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det stemmer, men kanskje hun trenger mer hjernetrim og trening på å være i ro? Hvor mye aktivitet får hun? Sier ikke det at en valp på 10 uker trenger mye, men kanskje hun har behov for noe mer?

Hvor lenge er "ikke har skjedd noe på en stund"? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har så langt ikke så mye aktivitet, men vi er ute en tur hver dag. Går kanskje i fem minutter. Treffer litt folk og kanskje andre hunder. Hjemme har hun leker og biteting. Øver på kontakt og lærer henne navnet sitt. Hun er flink og kommer med en gang. Hun kan sitt og dette gjør vi også.

 

Hun er i aktivitet hele tiden,fra hun åpner øynene til hun slokner...undersøker alt,biter,løper og bjeffer. Innimellom kan hun sette seg ned og bare kikke i sånn 15 sekunder før hun bjeffer. Har ikke begynt noen spesiell rotrening, da jeg ikke helt hvordan jeg skal få dette til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går i fem minutter, sånn går tur i sele og bånd. Men vi er selvsagt ute lengre, undersøker hagen og nærmiljøet. Vi har hatt henne bare litt over en uke og der hun kom fra hadde de ikke hatt henne utendørs i det hele tatt. Jeg er litt redd for å overstimulere henne da jeg vet at små valper ikke skal gå noe særlig tur. Hun har vært med på julegavehandel med da bar jeg henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en valp på ni uker. Vi er ute i hagen i fem minutter om morgenen når han våkner, så leker vi litt inne til han sovner. Når han våkner går vi en tur ut, enten i skogen, i lysløypa eller i nabolaget så han ser andre hunder. Er da ute i 20-30 minutter. Han går litt, så bærer jeg ham litt, så bruker vi mesteparten av turen på å bare snuse rundt og gjøre ingenting. Så går vi hjem og leker til han sovner igjen. Flere ganger i løpet av dagen har vi korte økter med trening på sitt, innkalling, vent osv, der jeg prøver å variere litt og legge inn noe nytt. I tillegg får han godbitball eller tyggebein han bruker mye tid på, helst mens han ligger i fanget mitt. Vi er selvsagt mye ute i hagen for tisseturer og snuseturer. Det vi gjør for rotrening er bl.a. tyggebeinkosen, men også at vi bruker litt tid på å bare kose eller at jeg står stille i hagen mens han snuser litt rundt meg og sitter ved bena mine. I tillegg er han med ut på butikken eller en biltur, da sitter jeg utenfor butikken med ham og ser på menneskene og hører på trafikken mens vi koser og han får noen godbiter. 

Han får noen raptuser på kveldstid der han løper tulling og bjeffer litt, samt at han knurrer og bjeffer når vi herjeleker eller han syns jeg bruker for lang tid på maten hans. Men mesteparten av tida er han heldigvis stille...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Gi henne noe å bryne nøtta si på, så trenger hun ikke å kjedebjeffe.

Hun har stort sett min fulle oppmerksomhet hele dagen og har både leker og tyggebein.Jeg tror ikke hun kjedebjeffer. Vet ellers ikke hva hun skulle bryne "nøtta" si på. Føler at hun i utgangspunktet har nok både leker og stimuli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Matea skrev:

Hun har stort sett min fulle oppmerksomhet hele dagen og har både leker og tyggebein.Jeg tror ikke hun kjedebjeffer. Vet ellers ikke hva hun skulle bryne "nøtta" si på. Føler at hun i utgangspunktet har nok både leker og stimuli.

Gi henne mental utfordring - f eks kan du gi maten i en tom brusflaske sånn at hun må jobbe for å få den ut. Da bruker hun nøtta, ikke ved å leke og herje :) Lær henne å bruke nesen sin, jobb med enkel lydighet, triks - alt dette gjør at hun må bruke hodet, og det sliter dem mer ut enn å leke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller strø maten utover plenen så hun må lete den opp selv.

Vi har rolige dager også altså, bare ute for tisseturer og mye rolig lek inne. Når vi er ute prøver jeg å gi ham noe nytt, gjerne et nytt sted med nye lukter eller terreng han må bruke hodet på. Trenger ikke være noe stort, i dag stoppet jeg opp ved ei diger trerot så han fikk klatre på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt henne med mer ut og tatt vekk de fleste lekene inne. De trenger ikke aktivitet eller oppmerksomhet 24/7, de bør derimot sove mye og det får de ikke til om det kryr av leker og gøyale ting. Gå ut og vær ute en stund så hun er litt sliten så går dere inn og sover. Jeg personlig foretrekker å gjøre så mye som mulig av det vi skal gjøre ute, spesielt i starten, bare for å gjøre det enda enklere å forstå at inne så er vi rolig, inne skjer det ingenting. Jeg ville ikke oversett sånn bjeffing, og heller ikke kjeftet, men forsøkt å avbryte på en rolig måte og heller få han til å legge seg ned. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville tatt henne med mer ut og tatt vekk de fleste lekene inne. De trenger ikke aktivitet eller oppmerksomhet 24/7, de bør derimot sove mye og det får de ikke til om det kryr av leker og gøyale ting. Gå ut og vær ute en stund så hun er litt sliten så går dere inn og sover. Jeg personlig foretrekker å gjøre så mye som mulig av det vi skal gjøre ute, spesielt i starten, bare for å gjøre det enda enklere å forstå at inne så er vi rolig, inne skjer det ingenting. Jeg ville ikke oversett sånn bjeffing, og heller ikke kjeftet, men forsøkt å avbryte på en rolig måte og heller få han til å legge seg ned. 

Det skal jaggu jeg også gjøre, gjemme bort lekene inne. Nå har jeg lekene i en bag og han henter dem frem selv, men det ligger jo en del på gulvet. Jeg vet jeg kan fokusere mer på ro inne. Og jeg vet jeg vil være mer ute når jeg får ordnet dekken til ham, -8 og valp som knapt har vært ute før han kom til oss er ingen god kombi. Takk for tips :-)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min valp var rundt 10 uker så begynte vi å være ute en times tid i strekk. Vi gikk ikke så langt, men var ute, hun lekte litt med andre hunder og undersøkte i sitt tempo. 

Når jeg har liten valp, så bruker jeg tiden valpen er våken aktivt. Vi leker eller trener ol. eller så går vi tur(er vi ute i 1 time, så får hun ikke mer tur, annet enn å ut å tisse). Aktivitetsbolkene var på 20-30 min og så var det soving. Da tok jeg henne opp i sofaen og fikk henne til å sove ved siden av meg. ALLTID soving etter aktivitet, enten det var tur, lek eller trening. Fikk dermed en valp som sov mye, hun sov gjerne en time eller to etter aktivitet, 3-4-5 timer etter tur og fikk dermed en god balanse. Har i dag en unghund som slapper mye av så lenge det ikke skjer noe. Da hun var liten tok jeg initiativet til aktiviteten og jeg stoppet den, på den måten fikk hun aldri mulighet til å begynne å mase en gang.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hentet valpen da han var 12 uker (er nå 9 mnd). Vi var masse ute, undersøkte ny steder og de gamle. Var ofte ute i en time, men tok pauser så han fikk hvile når han ble trøtt og sliten (satt oss på en benk eller jeg bar han). vi gikk ikke langt og fort. noen ganger gikk vi til en liten lysning så valpen kunne kose seg med å undersøke men jeg satt å så på. Jeg kastet litt godbiter på bakken så han skulle lete litt etter godiset. 

Tok han med til byn en del, da så vi på livet, han fikk masse kos av fremmede, jeg bar han når han ble sliten, og han fikk gå når han ville :) 

Trente litt på sitt og ligg, men det forsto han ikke før han ble noen måneder eldre :P Men det er han sin personlighet, gamlingen kunne sikkert 10 kommandoer på samme alder. 

Gav også tørrfor i en brusflaske så han hadde noe å gjøre, stort sett bare 1/3 eller 1/2 av hva han fikk som dagsrasjon (resten fikk han i skålen sin).

Vi trente litt på å stille opp, og stå stille på bordet (bruker kjøkken bordet eller stuebordet). Greit å trene på å flytte på beina, ta på hele kroppen, sjekke tenner og stå i ro (ikke alle valper som har tid til dette :P )

 

Gamle hunden min bjeffet endel, men det var ikke understimulig eller overstimulig som var problemet. Jeg måtte da gå bort til han hver gang han bjeffet og flytte han til et annet sted i rommet. Dette ble gjort hver eneste gang, og jeg var mer enn litt frustrert når det var som værst.  

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, rosinbolle skrev:

Synes det høres ut som at valpen din trenger å rase fra seg mer ute. Det er ingenting i veien med å gå i mer enn 5 min, og valpen trenger heller ikke å gå i bånd. Hvis den får nok å bryne seg på ute, får du rolig valp inne. 

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Matea skrev:

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Har du ikke noe å kle på henne? Med klær på fryser hun ikke så lett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Matea skrev:

Ikke så greit å rase fra seg ute, valpen er tynnpelset og det har vært både minusgrader, regn og vind den siste uka. I dag var det 10 cm snø. En valp som for en uke siden ikke har satt sine ben utfor døren trenger litt tid til å synes det er greit utendørs med både is og snø. Hun synes det er kaldt og gjør alt annet enn å rase ifra seg. 

Har ikke oppdretter hatt valpen ute? Høres veldig spesielt ut.

Uansett, har man tynnpelsede hunder så må man bare krype til korset og kjøpe varme klær, sånn at de ikke fryser. Jo før jo heller, før valpen finner ut at det er helt fryktelig i være utendørs. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke en rase som er kjent for å være bjeffete, men det er en rase som er kjent for å vite hva de vil, og de er kjent for å si i fra og sutre ved behov! Det er heller ikke helt uvanlig at franske bulldoger oppfører seg som de har ADHD som valper. Jeg passer to stykker, og har fulgt dem siden valpetiden. Den ene av dem var ekstrem. Den kunne ikke sitte stille, den hadde så mye energi. Hadde boxeren min oppført seg sånn som valp, så hadde jeg fått litt panikk. Men denne valpen som nesten tok knekken på sin nye eier vokste opp og ble en rolig, trygg, herlig sak, men veldig glad i å bruke hodet (og kroppen). Trenger å bruke hodet, ellers kjeder hun seg raskt.

Jeg er enig med de andre om at valpen trenger flere utfordringer. Er det kaldt, så klipp av ermet på en gammel ullgenser og lag hull til ben. Valpene vokser så raskt at det ikke er noe poeng i å kjøpe inn fine klær som er ubrukelig to uker senere. :) La den være litt mer ute. Ikke for å gå tur, nødvendigvis, men for å lære seg å bli trygg på snøen, på biler, folk som måker snø, bruker spark eller sykkel, bli trygg ute i mørket, på barnelatter, søppeldunker osv. Litt om gangen! Akkurat nå er det å være ute helt nytt for valpen, og selv om den ikke raser fra seg så bruker den hode og nese mye for hver gang. Det er kjempebra, og valper blir slitne av det.

Hvis hunden maser når du lager mat eller noe, så slutter du med det du gjør til den blir stille før du fortsetter. Det er en fin måte å lære valpen at masing har motsatt effekt fra det valpen ønsker.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Har ikke oppdretter hatt valpen ute? Høres veldig spesielt ut.

Uansett, har man tynnpelsede hunder så må man bare krype til korset og kjøpe varme klær, sånn at de ikke fryser. Jo før jo heller, før valpen finner ut at det er helt fryktelig i være utendørs. :)

Vi bor nordpå og her er det alltid masse vær og vind. Ingen fare for at valpen ikke skal like seg utendørs eller ikke bli vant med snø og kulde. Hele familien trives på tur og det er jeg sikker på at valpen også kommer til å gjøre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Matea skrev:

Vi bor nordpå og her er det alltid masse vær og vind. Ingen fare for at valpen ikke skal like seg utendørs eller ikke bli vant med snø og kulde. Hele familien trives på tur og det er jeg sikker på at valpen også kommer til å gjøre. 

Men hvis den fryser, så er det hyggelige å gjøre å kjøpe en genser og et dekken til den, særlig om det er masse vær og vind. Jeg hadde ikke gått ut nå uten jakke på meg, så hadde jeg hatt hunder som så ut til å ikke like været noe større, så hadde den fått ha på seg klær :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, 2ne skrev:

Men hvis den fryser, så er det hyggelige å gjøre å kjøpe en genser og et dekken til den, særlig om det er masse vær og vind. Jeg hadde ikke gått ut nå uten jakke på meg, så hadde jeg hatt hunder som så ut til å ikke like været noe større, så hadde den fått ha på seg klær :) 

Klær skal hun få :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...