Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For det første var den artikkelen skikkelig dårlig oversatt. For det andre er mesteparten av bevisføringen utrolig finplukket fra studiene som blir sitert. Enkeltskader er faktisk ikke statistisk tilstrekkelig til å påvise at noe er farlig. For det tredje er de tingene han nevner (som høye vitamin A-opphopninger i lever etc) ting de fleste som råfôrer allerede vet om?

 

Skjønner heller ikke påstanden om at råfôrede hunder ikke får kalsium, da de fleste får bein, brusk og annet? Og selvfølgelig er skader på spiserør og magesekk en mulig sideeffekt, men det er det og av å ødelegge leker,eller tygge på pinner eller tyggebein uten at jeg ser veterinærer aktivt motarbeide det.

  • Like 6
Skrevet

Ny oppsiktsvekkende studie viser at det er farlig å leve!

Studien har påvist det man lenge har lurt på - når man lever kommer man en gang til å dø!

Noen dør tidligere enn andre, men alle dør til slutt!

Konklusjon: det er farlig å leve, og den eneste måten å unngå å dø på er å ikke bli født!

  • Like 17
Skrevet
16 timer siden, Eloise skrev:

Det aller verste med råforing er at man må håndtere rått kjøtt i husstanden! :shocked:

Hmmm

Jeg kjøper alltid min mat rå, aldri stekt kotelett f.eks

Er ikke noe forskjell fra hundene det. Rått er rått, kjøtt er kjøtt :D

Skrevet
30 minutter siden, AussieAllTheWay skrev:

Hmmm

Jeg kjøper alltid min mat rå, aldri stekt kotelett f.eks

Er ikke noe forskjell fra hundene det. Rått er rått, kjøtt er kjøtt :D

Det tror jeg ikke stemmer helt. Det er en grunn til at slaktere ikke selger innvoller av de samme dyrene som de selger kjøttet fra, og det har å gjøre med helserisiko. Jeg har spurt flere slaktere, og også vår lokale kjøttleverandør (bonden), om å få med indre organer og annet avskjær når vi kjøper kjøtt, og svaret er alltid at reglene er strenge og at de ikke kan gjøre det. Dette er sikkert en kombinasjon av at de får for lite igjen for avskjæret i forhold til prisen, slik at det ikke er verdt for dem å behandle kjøttavskjæret like nøye som kjøttet, i tillegg til at det er større risiko for sykdommer/parasitter i innvoller/indre organer/avskjær. For noen år siden ble det stopp av salg av lever pga smittefare, og da var det umulig å oppdrive okselever i butikkene i lange tider. Kjøttet fra de samme dyrene ble solgt i butikken.

Poenget mitt er at en rå biff eller kotelett absolutt ikke er det samme som rått avskjær som inneholder alt det vi ikke spiser på dyret, og det er faktisk avskjæret og innvollene hundemat som V&H inneholder.

Når det er sagt så vil jeg tro at norskprodusert rå hundemat er underlagt de samme strenge krav som menneskemat, og sånn sett så *bør* hundemat som er produsert etter reglene være like trygg å håndtere som kjøtt til mennesker. Jeg ville ikke følt meg like trygg på hundemat som jeg ikke visste var produsert i henhold til regler som gjelder i Norge.

Skrevet
24 minutter siden, Helianthus skrev:

Det tror jeg ikke stemmer helt. Det er en grunn til at slaktere ikke selger innvoller av de samme dyrene som de selger kjøttet fra, og det har å gjøre med helserisiko. Jeg har spurt flere slaktere, og også vår lokale kjøttleverandør (bonden), om å få med indre organer og annet avskjær når vi kjøper kjøtt, og svaret er alltid at reglene er strenge og at de ikke kan gjøre det. Dette er sikkert en kombinasjon av at de får for lite igjen for avskjæret i forhold til prisen, slik at det ikke er verdt for dem å behandle kjøttavskjæret like nøye som kjøttet, i tillegg til at det er større risiko for sykdommer/parasitter i innvoller/indre organer/avskjær. For noen år siden ble det stopp av salg av lever pga smittefare, og da var det umulig å oppdrive okselever i butikkene i lange tider. Kjøttet fra de samme dyrene ble solgt i butikken.

Poenget mitt er at en rå biff eller kotelett absolutt ikke er det samme som rått avskjær som inneholder alt det vi ikke spiser på dyret, og det er faktisk avskjæret og innvollene hundemat som V&H inneholder.

Når det er sagt så vil jeg tro at norskprodusert rå hundemat er underlagt de samme strenge krav som menneskemat, og sånn sett så *bør* hundemat som er produsert etter reglene være like trygg å håndtere som kjøtt til mennesker. Jeg ville ikke følt meg like trygg på hundemat som jeg ikke visste var produsert i henhold til regler som gjelder i Norge.

Når mattilsynet sier det ikke er noen risiko å håndtere v&h på kjøkkenet når tar jeg det for god fisk altså.

Kommer langt med vanlig hygiene. selv nekter jeg å være hysterisk, og lager mat til meg selv og hundene i samme rommet uten noen som helst tanke for at det skal være farlig. 

Men nei- jeg ville heller ikke vært like sikker på ting som ikke var produsert i Norge :)

  • Like 3
Skrevet

Det er ikke noe skummelt eller smittefarlig med innmat. Hjemmeslakt og vilt er like trygt som noe annet. Men det er vanvittig strenge regler i forhold til hva som kan selges. 

  • Like 6
Skrevet
3 timer siden, AussieAllTheWay skrev:

Hmmm

Jeg kjøper alltid min mat rå, aldri stekt kotelett f.eks

Er ikke noe forskjell fra hundene det. Rått er rått, kjøtt er kjøtt :D

Hehe, jeg vet, det var ment som en spøk om hvor skummelt det er med vanlig matlaging til mennesker, siden vi tross alt håndterer rått kjøtt når vi lager egen middag. :icon_redface:

  • Like 1
Skrevet

For det første er ikke dette sammenlignbart med norske råvarer ang farlige bakterier o.l. 

For det andre er disse syke dyrene det henvises til foret på kun en type kjøtt. Klart det for mangelsykdommer og syke dyr. 

For det tredje så unngår man fare for å sette fast ting ved å tilpasse stykkene til hvilke type hund man har. Om den er stor, liten, slukhals, eller jobber med med maten.

De som har undersøkt det her har glemt en vesentlig ting. Nemlig å vite hva de snakker om ?

Skrevet

Jeg har lest artikkelen, og jeg vil være enig i, at hjemmelaget råfóring kan være en helserisiko hvis man ikke vet hva man driver med eller er fornuftig. Jeg ville ikke gjort det, fordi jeg kjenner ikke godt til næringsinnholdet/vitamin- og mineralinnhold og andre substanser i dyrenes organer, og dermed kan sette det sammen riktig. Jeg er ingen ernæringsekspert, derfor overlater jeg den biten til de som føler seg trygge på det. Jeg er også enig i, at variasjon er viktig. Vi mennesker spiser også altfor mye dårlig mat, feil mat osv., og man kan jo regne ut prosenten av folk som bruker medikamenter mot hjerte- og karsykdommer! Det er ganske mange, og en av faktorene er jo ernæring, men også miljøfaktorer. Vi vet jo ikke alle vi en gang om ernæringsinnholdet i alt vi spiser, ei heller kan vi kontrollere evt. bakterier. Var jo nylig dukket opp ett eller annet i noe kylling også som ble tilbakekalt. Og vi har jo hørt oppslag om både salmonella og e-coli i menneskemat. Det forekommer jo. Jeg har troen på, at så lenge råvarene er riktig behandlet fra dyret er avlivet til det ligger i skålen til hunden, er det svært lite sannsynlig med bakterielle sykdommer. Artikkelen skriver at det ikke foreligger noe bevis for at noe er bedre enn det andre av tørt og rått, men jeg tenker, at begge sier har sine fordeler og ulemper. I tillegg er både mennesker og dyrene individer, og noen ganger må vi vel bare innse at ikke alle hunder kan spise kyllingbein eller ryggvirvler eller hele dyr eller fóret etter prey f.eks., og det handler jo også om kunnskap til eier. Jeg har IKKE den kunnskapen, og bruker en del Vom og hundemat selv. Føler jeg rimelig trygg på dette, men man ser jo stadig folk som skriver og nevner at de må tilsette ting eller annet, og slik er de tjo, man må jo finne det som fungerer for seg. Så i alt, en god artikkel egentlig! For gjør man det ikke riktig eller er usikker, så kan det jo bli en alvorlig helserisiko Uttrykksikonet smile Akkurat som at vi mennesker skulle levd på sjokolade, bløtkake, pose-supper og poteter.  Synes den faktisk var bra jeg, hilsen en V&H-elsker! 

(Kopiert fra en kommentar jeg skrev til dette på en Facebook-gruppe. Står for samme tanker, og synes de er viktige, og orker ikke skrive om igjen) :) 
Uttrykksikonet tongue. synes den faktisk var bra jeg, hilsen en V&H-elsker!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...