Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen her som har studert i voksen alder?


Recommended Posts

Skrevet
12 minutter siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

 

Vi må granske familieøkonomien vår, finne ut hvor langt vi kan strekke mannens penger og hva vi kan kutte ned på av utgifter. Kanskje vi kan kutte sfo eller bare benytte 50% sfo plass. Vi må rett og slett finne ut hva pengene våre går til og hvor mye vi trenger til det absolutt nødvendige. Vi har hatt dårlig økonomi tidligere, og man omstiller seg jo etter den situasjonen man er i og gjør det beste ut av det.

Folk som blir syke og uføre klarer det jo, fordi de må, så jeg vil tro at de fleste klarer å tilpasse pengebruken til inntekten dersom de må. Har man hytte kan man jo leie den ut, og det er jo mulighet til å ha deltidsjobb og tjene en ganske god sum ved siden av fullt stipend og lån. :) Du kan jo også jobbe i skolens ferier og sikkert tjene en god del da. :)

Skrevet
1 time siden, Trixi skrev:

Jeg har som sagt ikke mulighet til deltidsstudie, da de ikke tilbyr det i min kommune. Å reise bort å studere er uaktuelt. Så det blir fulltid eller ingenting.

Men når man studerer deltid, så studerer man jo mest hjemme i fra. Det er ikke sikkert du trenger å reise så mye? Jeg vet hvert fall at mamma reiste en uke pr. semester eller noe sånn og så fikk hun ellers forelesninger over nett osv. Det er ikke sikkert de har samme opplegg der du skal da.

Men, som heltidsstudent kan man fortsatt jobbe en del da. Jeg jobber ganske mye i tillegg til studiene og har mellom 10-15K i mnd. medregnet studiestøtten sånn igjennomsnitt. Det er nok likevel en større økonomisk nedgang for deg da, men man kan jobbe en hel del ved siden av hvert fall. Og hvor mye man kan tjene hvert år stiger pr. studieår. Her i kommunen er det også bonusordninger for de som studerer vernepleie eller sykepleie, der vi vår en sum pr. år på høsten. Hvis man jobber 3. hver helg så får man 12,500, jobber man 6 uker om sommeren får man 12,500 og gjør man begge deler får man 25 000. Det hjelper også en del på :)

Skrevet

Sett på samlingsbasert deltid?

Da slipper du jo å flytte, det er bare samlinger du må delta på.

(Jeg studerer fulltid (deltar på alt som er av forelesninger, gruppearbeid osv), og jobber to dager i uka, og har helgene fri. Det jeg får av lånekassa + det jeg får ved å jobbe, ligger totalt på 17 - 18 000 utbetalt i mnd.)

Jeg får litt mer av lånekassa da, ettersom vi har barn, og begge er studenter.

Skrevet
14 timer siden, Tuvane skrev:

Nå snakker jeg om snittutbetalingen pr mnd, siden jeg regner med at det er den hun skal leve av. Hun får jo da, hvis hun bruker pengene fornuftig 10 000 kroner pr studiemnd å leve for, og det er jo det som er relevant, ikke når det blir utbetalt (med mindre man er så dum at man bruker opp pengene sine fortløpende).

Min søster som studerer i utlandet, får alt utbetalt i starten av hvert semester, men hun sier jo ikke at hun da får 0 kroner per mnd av lånekassen.

Nei, det er klart. Men det resultater å beregne at man kan bruke de ekstra pengene i Mnd for hverdagslige utgifter, for i hvert semester vil man få mer utgifter i form av bøker osv.. 

Skrevet

Jeg kjenner ei dame som brstemte seg for å studere sykepleier. Hun hatet jobben hun hadde og så ingen framtid i den. Så 40 år gammel satt hun seg på skolebenken for å ta ferdig vgs. Samme dag som hun begynte på skolen sendte hun yngste datteren i 1.klasse :) 

Vet de har hatt det trangt økonomisk med bare mannen sin jobb. Men hun har jobbet som vikar i barnehage de dagene hun kan og i ferier. 

Nå er hun snart ferdig med sykepleierstudiet, og jeg ser at hun har mye mer livsgnist enn det hun hadde da jeg ble kjent med henne. De har klart seg greit med to barn, hus, bil og mannen son inntekt. Samt at hun har jobbet deltid (studert fulltid).  Tror hun tok en pause fra ene semesteret med vgs. For å jobbe inn litt penger i kassen. 

 Hun er godt over 45 før hun får begynt å jobbe som nyutdannet. 

 

Min mor tok deltidsstudie da jeg og min søster var små (søster var 4 mnd), samtidig som hun jobbet fulltid, ikke barnehageplass(vi var endel hos bestemor), huslån og mann som ikke bidro til noen ting. Hun sier det var fryktelig tøft, men de går hvis man virkelig vil.

 

Lykke til med studieplanene :) 

Skrevet

Kollegaen min fullførte utdanning som hjelpepleier i godt voksen alder. Men hun innså at det egentlig var sykepleier hun ville bli. Med masse støtte og oppbacking av sjefen og kollegaene begynte hun på deltidsstudier da hun var 48 år og hun har 6 barn! Hun ble ferdig i fjor på normert tid og med toppkarakterer. Tror hun syntes det var fryktelig slitsomt mens det sto på, men at det var verdt det. Det gir jo en utrolig selvtillitsboost å få til noe sånt!

Skrevet

Jeg begynte på vernepleierstudiet som alenemor med en toåring (og hund, haha), 29 år gammel. Da jeg var 37 med en ettåring og elleveåring (og fremdeles  hund. En annen, riktig nok), begynte jeg på spesialpedagogikk. Innimellom spespeden tok jeg 30 studiepoeng med veiledningspedagogikk. Nå har jeg fast jobb (det har jeg vel i grunnen alltid hatt) som pedagog i barneskolen for elever med autisme og har fremdeles hund og barna er ute av redet. Eller det ene er i redet igjen, men det er ikke så skrekkelig mye mas med henne :D 

Vi har vært kjempefattige i mange år, men har hatt hverandre og klart oss fint. Jeg har alltid vært alene med barna, fordi jeg har det med å finne noen duster av noen menn, men har ikke noensinne hatt behov for å tigge verken julegaver eller ferier på facebook eller Finn.no. 

  • Like 4
Skrevet
12 timer siden, Trixi skrev:

Samlingsbasert deltidsstudie på sykepleiern? Finnes det da? Hvor i så fall?

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Lillehammer trooor jeg!

Skrevet

https://www.hih.no/nor/studier/bachelor-i-sykepleie-dt&PHPSESSID=0o2i5ng6n9m2nbk96rdnkgo037 

https://uit.no/studietilbud/program?p_document_id=351117

Det er jo fryktelig lange avstander i nord, men disse kan kanskje være aktuelle?

 

Jeg vil i alle fall anbefale deg å gjøre det du kan for å få dette til, finne gode løsninger. Man skal være så lenge i arbeidslivet, og man er så store deler av hverdagen på jobb, at det er viktig å komme frem til et yrke som du trives i og som gir deg noe utover penger i banken. Dette fikser dere!! 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...