Gå til innhold
Hundesonen.no

liten hund som halter...


Recommended Posts

Skrevet

Søsteren min har en Papillon gutt på snart 1 år. 

Han halter litt, men ikke sånn at han løfter labben. Det virker som at han har noen problemer med hoftene, kanskje ryggen eller nerver i ryggen/hoftene. 
Vært sånn siden han var liten egentlig. Synes han går ganske stivt også. Når han får slike halte-anfall så er foten helt stiv, han løfter den ikke opp altså, den ser bare akutt-stiv ut i noen sekunder før det retter seg opp. 

Han hopper og spretter, leker og klatrer som unghunder flest, uten problemer. Men en gang så skrek han ut, helt plutselig, så var det over etter noen minutter. Ellers så viser han ingen tegn til smerter.
Han får slike halte-anfall under gåturer, varer i noen sekunder. For meg så virker det som om at hoften går utav ledd, eller han får en liten strekk, også retter det seg opp. 

Hun skal ta han med til dyrlegen i Januar, for da skal vi på hytta. Han har hatt det lenge, og viser ingen tegn til smerter. Kun den ene gangen, men da tror vi han kan ha tråkket på noe, for han løftet opp labben, noe han ikke gjør under gåturer. 
Men lurer bare på; Er det vanlig med slike problemer hos småhunder? Trodde jo større hund, jo større sjanse for hofte problemer? 

Skrevet

Kan høres ut som patellaluksajon det der, men kan jo være andre muligheter også. Patella-sjekk er veldig fort gjort og som oftest er det gode prognoser etter operasjon også dersom det er nødvendig.

Skrevet

Etter jeg lagde denne tråden så googlet jeg litt. Og kom frem til patellalaukasjon også. Det høres ut som han.
Det som stemmer er;
- Halting 
- Han hopper over ett par steg helt plutselig. Det jeg kaller for "halte-anfall"
- Er stiv i bakføttene 

Alt dette fant jeg om å om igjen da jeg googlet det. 
Alt stemmer med hans plager og væremåte. 

Skrevet

Huff, stakkars. Har gitt hun info om det jeg har funnet, og det at dere tenker det samme. 

Har alltid tenkt at han er litt stiv i bak føttene. Men har avfeiet det som at han bare er litt bitchy. At han er litt "stuck up" og bitchy siden han kommer fra premierte foreldre :teehe: Han er den første i familien vår som er av slike konkurranse hunder. Så vi tuller mye om det at han virker litt høy i hatten og poserer hele tiden, for han står så rakt å stivt. 
Han er en snål hund som er livredd båndet sitt også, tåler ikke at det rører han, så når han hopper over noen steg, eller halter, så trodde vi at det var båndet. At det rørte han så derfor gikk han så rart i noen sekunder. 
Men så fulgte vi med på han under kveldsturen i går, og da så vi at han hoppet over noen steg og haltet, uten at båndet var i nærheten av han. Det er ikke typisk halting, men han hopper over noen steg, som jeg skrev, ser ut som at det låser seg eller noe. Varer i noen sekunder bare. Så går han stivt hele tiden. 

Vi har aldri mistenkt at det er noe. For det var kun den ene gangen han hylte og tydelig viste at det var noe med labben. Men like før veterinær timen så var det over, og veterinæren sa det ikke var nødvendig å komme innom. Å heller se det an å kom inn hvis det skjedde igjen. Trodde at kanskje tråkket på noe og klikket vinkel over det. Siden han hyler når båndet er i nærheten av han, er kronisk sytete og så "bitchy" så kaller vi han for hypokonder. Tenkte det bare er slik han er, og ikke noe medisinsk som ligger bak det. 
Men så var det vist noe i det allikevel. 
Da jeg snublet over en artikkel om patellalaukasjon så var det som om at jeg leste om han. 

Skrevet

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

  • Like 2
Skrevet
På 12.12.2015, 23.10.33, Elisabeth00 skrev:

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

Det er ikke min hund, så alt jeg kan gjøre er å overtale søsteren min til å få det sjekket ut. 
Hun holder på å undersøker priser og slikt nå. 

Han er jo som unghunder flest. Bortsett fra halte-anfallene og stiv gange i bakføttene. 
Så ikke hvor stiv han var, før jeg fikk meg valp på samme størrelse. Da så vi hvor stiv han faktisk var. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...