Gå til innhold
Hundesonen.no

liten hund som halter...


Recommended Posts

Skrevet

Søsteren min har en Papillon gutt på snart 1 år. 

Han halter litt, men ikke sånn at han løfter labben. Det virker som at han har noen problemer med hoftene, kanskje ryggen eller nerver i ryggen/hoftene. 
Vært sånn siden han var liten egentlig. Synes han går ganske stivt også. Når han får slike halte-anfall så er foten helt stiv, han løfter den ikke opp altså, den ser bare akutt-stiv ut i noen sekunder før det retter seg opp. 

Han hopper og spretter, leker og klatrer som unghunder flest, uten problemer. Men en gang så skrek han ut, helt plutselig, så var det over etter noen minutter. Ellers så viser han ingen tegn til smerter.
Han får slike halte-anfall under gåturer, varer i noen sekunder. For meg så virker det som om at hoften går utav ledd, eller han får en liten strekk, også retter det seg opp. 

Hun skal ta han med til dyrlegen i Januar, for da skal vi på hytta. Han har hatt det lenge, og viser ingen tegn til smerter. Kun den ene gangen, men da tror vi han kan ha tråkket på noe, for han løftet opp labben, noe han ikke gjør under gåturer. 
Men lurer bare på; Er det vanlig med slike problemer hos småhunder? Trodde jo større hund, jo større sjanse for hofte problemer? 

Skrevet

Kan høres ut som patellaluksajon det der, men kan jo være andre muligheter også. Patella-sjekk er veldig fort gjort og som oftest er det gode prognoser etter operasjon også dersom det er nødvendig.

Skrevet

Etter jeg lagde denne tråden så googlet jeg litt. Og kom frem til patellalaukasjon også. Det høres ut som han.
Det som stemmer er;
- Halting 
- Han hopper over ett par steg helt plutselig. Det jeg kaller for "halte-anfall"
- Er stiv i bakføttene 

Alt dette fant jeg om å om igjen da jeg googlet det. 
Alt stemmer med hans plager og væremåte. 

Skrevet

Huff, stakkars. Har gitt hun info om det jeg har funnet, og det at dere tenker det samme. 

Har alltid tenkt at han er litt stiv i bak føttene. Men har avfeiet det som at han bare er litt bitchy. At han er litt "stuck up" og bitchy siden han kommer fra premierte foreldre :teehe: Han er den første i familien vår som er av slike konkurranse hunder. Så vi tuller mye om det at han virker litt høy i hatten og poserer hele tiden, for han står så rakt å stivt. 
Han er en snål hund som er livredd båndet sitt også, tåler ikke at det rører han, så når han hopper over noen steg, eller halter, så trodde vi at det var båndet. At det rørte han så derfor gikk han så rart i noen sekunder. 
Men så fulgte vi med på han under kveldsturen i går, og da så vi at han hoppet over noen steg og haltet, uten at båndet var i nærheten av han. Det er ikke typisk halting, men han hopper over noen steg, som jeg skrev, ser ut som at det låser seg eller noe. Varer i noen sekunder bare. Så går han stivt hele tiden. 

Vi har aldri mistenkt at det er noe. For det var kun den ene gangen han hylte og tydelig viste at det var noe med labben. Men like før veterinær timen så var det over, og veterinæren sa det ikke var nødvendig å komme innom. Å heller se det an å kom inn hvis det skjedde igjen. Trodde at kanskje tråkket på noe og klikket vinkel over det. Siden han hyler når båndet er i nærheten av han, er kronisk sytete og så "bitchy" så kaller vi han for hypokonder. Tenkte det bare er slik han er, og ikke noe medisinsk som ligger bak det. 
Men så var det vist noe i det allikevel. 
Da jeg snublet over en artikkel om patellalaukasjon så var det som om at jeg leste om han. 

Skrevet

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

  • Like 2
Skrevet
På 12.12.2015, 23.10.33, Elisabeth00 skrev:

Når hunden er stiv i beina og halter såpass mye som du beskriver ville jeg tatt den til spesialist som får vurdert grad og om operasjon vil være hensiktsmessig. De blir ikke stive i beina av å ha PL i seg selv, men fordi de har vondt/unngår smerte. Du beskriver en hund som virker å ha mye plager, og plagene vil med stor sannsynlighet også bli verre med årene (forkalkninger og slitasje på ledd hver gang patella lukserer).

Vi har to hunder med PL i familien, den ene gikk stivt slik du beskriver og ble operert ganske tidlig. Hun fikk tilbake vanlig gange etter operasjonen (først da så vi hvor stiv hun faktisk hadde vært og hvor korte steg hun egentlig hadde hatt). Den andre har minimale plager i forbindelse med PL, hun har gode bevegelser, lukserer sjeldent og trenger ikke operasjon. 

Det er ikke min hund, så alt jeg kan gjøre er å overtale søsteren min til å få det sjekket ut. 
Hun holder på å undersøker priser og slikt nå. 

Han er jo som unghunder flest. Bortsett fra halte-anfallene og stiv gange i bakføttene. 
Så ikke hvor stiv han var, før jeg fikk meg valp på samme størrelse. Da så vi hvor stiv han faktisk var. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...