Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det utenkelige har skjedd. Fryktløse Nyx har blitt redd for trapper :icon_cry:

Forrige mandag var vi på AG-trening som vanlig. Helt på slutten trente vi felthindrene, de kuleste hindrene på hele banen. Vi har jobbet med å roe farten, og å ikke ta feltene på eget initiativ (for de er såååå kule, hilsen Nyx). Hun tok stigen uten kommando, og med for mye fart og litt skjev "inngang" så falt hun ganske stygt av. Hun var tydelig preget av det i ettertid, men med hjelp av en annen så fikk vi "tvunget" henne over et par ganger samtidig som vi tvangsfôret henne belønning.

Det i seg selv er ikke så ille, men jeg har grått en del nå i ettertid fordi hun plutselig har fått for seg at trapper er skumle. Trappa opp til kontoret hos oppdretter er skummel, trappa på jobb er skummel, trappa hjemme var skummel, men av en eller annen grunn så er det greit nå. Det er glatte trapper, typ stein o.l., som er skummelt. Trappa opp fra t-banen er ikke noe stress.

Hvordan i svarte trener man på sånt? Jeg har aldri hatt sånne typer redsler før, så jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal takle dem. Vi må jo opp trapper hver dag, så det er jo en god mulighet for å trene på det, men hun blokkerer for det meste og vil bare løpe og stresse hele veien opp. Hvis jeg holder henne igjen så begynner hun bare å sprelle og det kan jo virkelig ikke være bra heller.

Her hjemme (og opp og ned fra t-banen) har jeg trent på å stoppe i trinnene på vei ned, og å snuse (ved å legge godbiter) oppover. Jeg har testet det på trappa hun synes er skummel, men da er hun bare interessert i å komme seg fortest mulig ned/opp.

 

Hva ville dere gjort? Jeg kjenner meg litt rådvill... Må nok bare finne én metode og holde meg til den, men det var det å finne den ene metoden da :no:

Skrevet

Hva med å løfte henne opp til det er ett trinn igjen, og så la henne gå siste trinnet selv og så belønne masse med gode godbiter. Så må hun gå to trinn selv, så fem osv. Det gjorde jeg på valpen da hun syntes at trapp var ekkelt som liten. Hun hadde jo ikke hatt en dårlig opplevelse og syntes jo ikke det var kjempeskummelt, bare litt ekkelt, men det funka på henne hvert fall. I tillegg til masse lokking og ros for å få henne opp. Ikke stramt bånd, da streika hun med en gang.

Skrevet

Jeg ville brukt tålmodighet og ro. Hun må gå trappen, uten panikk og i den farten du styrer. Ha på både sele og halsbånd så du har mer å holde i dersom hun spreller (slik at hun ikke sklir avgårde!) gooode godbiter og rolig eier med senkede skuldre :-) Oppfør deg samtidig normalt slik at du ikke understreker at dette er noe skummelt. 

@Belgerpia har kanskje innspill?

Guest Belgerpia
Skrevet

Ikke tenk på det,  senk skuldrene og gå trappa som ingenting.  Trappa på jobben er bæsj, men det går over bare du ikke overtenker. Bare ta kontroll i bunnen, få henne til å slakke ned tempo og tenke på hva hun gjør.  Men ikke tenk at selve trappa er stress om du skjønner? 

Skrevet

Jeg kjenner ikke din hund, så jeg skal ikke si det er slik. Men min lille er ganske dramatisk av seg når hun opplever ting hun ikke liker, herunder var hun også svært skeptisk til bommen i agility på nybegynnerkurset. Hun kan gjøre seg fryktelig stakkarslig og pinglete, men glemmer fort at ting er ekkelt hvis vi ikke bryr oss om at hun oppfører seg slik og pusher henne forsiktig gjennom ting. 

Jeg ser for meg at hunden din har fått seg et støkk, men at du ikke skal tenke for mye på det som skjedde. Litt "get over it" kan smitte fra deg til henne, og det kan hjelpe henne videre. Jeg ville ikke tilrettelagt for mye allerede nå - da kan det skape et problem som ikke nødvendig vis er så stort. Jeg ville gjort som Belgerpia - lat som ingen ting. Desto mer du er redd for at det blir et vedvarende problem desto mer ser jeg for meg at det øker sjansen for at det blir en selvoppfyllende profeti. 

Skrevet

Enig med de andre; lat som ingenting.

Belgergreie, lage drama for noe som ikke er drama. Jeg ville i allefall ikke latt henne "slippe unna" med å være redd, men vært konsekvent med at hun faktisk MÅ finne seg i å gå i trapper. Min belger har hatt mange diller, men han fikk aldri slippe unna med det tullet. Hun er jo ung enda? Og midt i verste fluehode perioden?

Jobb med stigen når du får sjans, det første du gjør når du kommer på trening. Og kun den, til hun tar den greit igjen. Deretter er det bare å kjøre på med resten av treningen.

 

Skrevet

Ta på henne båndet og ta henne med deg i ditt tempo. Ikke la deg stresse opp av det, og prøv å ikke stålsette deg før trappene. Hun leser deg som en bok, og hvis du tenker at det er en greie, så blir det det. Ikke la henne lage mer krøll, hun må bare finne seg i å gå trappene. Belgerne er fryktelig dillete om de får sjansen. 

Skrevet

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Skrevet
3 timer siden, Lunatic skrev:

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Om hun får panikk så ville jeg rett og slett vært bestemt og bedt hun roe seg ned! Tror ikke hun bør gå spøle avgårde for å si det slik... Prøv å kommander henne i sitt eller stå, da kan det være hun skrue på hjernen igjen :-)

Skrevet

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, Stine Pernille skrev:

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

 

5 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker også slik som @Stine Pernille foreslår, opp ett trinn ned ett trinn, så opp to trinn og ned igjen

Alternativt så gjør man ikke noe nummer ut av det og bare har kort bånd og går kontrollert opp og ned trapper.

Slutt å legge fokus på ting. Belgere er vanvittig enkelt skrudd sammen.  Jo mindre fokus, stress og styring dess enklere er det for hunden å takle. Den beste måten å fucke opp en belger på er å gjøre ting til noe vi må ha full fokus og trene på. Gjerne med supergodbiter og masse styr. Funker sikkert på noen raser, men svært skjelden på belgere. Idet man begynner å oppføre seg snodig rundt ting så blir det trøbbel i tårnet om bikkja alt har begynt å tenke at det kan være skummelt. 

Senk skuldrene og la være å fokusere på at bikkja synes det er ekkelt,  pust med magen og gjør det lett for henne å forsere trappa UTEN å tryne. Det betyr kort bånd og modetat tempo. Dropp godbiter osv. Og i trappa kan du skippe ros også til hun går normalt igjen. 

Skrevet

Rottisen jeg har i hus nå hadde aldri gått ei skikkelig trapp før hun kom til meg. Og noe tvilende om slike ting var noe lurt å gå i.. 

Jeg tok på bånd, gikk og kom hun ikke; dro jeg henne litt bestemt etter meg.. Man kan liksom ikke bære 40kg opp ei trapp :P 

etter et par dager, fant hun ut at det var lettere hvis hun bare gikk selv opp/ned vi skulle ut på do enn at jeg skulle være støttekontakt.. 

Så mitt tips er å gjøre det enkelt.. Hun vet jo egentlig at trapper ikke er skumle.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...