Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det utenkelige har skjedd. Fryktløse Nyx har blitt redd for trapper :icon_cry:

Forrige mandag var vi på AG-trening som vanlig. Helt på slutten trente vi felthindrene, de kuleste hindrene på hele banen. Vi har jobbet med å roe farten, og å ikke ta feltene på eget initiativ (for de er såååå kule, hilsen Nyx). Hun tok stigen uten kommando, og med for mye fart og litt skjev "inngang" så falt hun ganske stygt av. Hun var tydelig preget av det i ettertid, men med hjelp av en annen så fikk vi "tvunget" henne over et par ganger samtidig som vi tvangsfôret henne belønning.

Det i seg selv er ikke så ille, men jeg har grått en del nå i ettertid fordi hun plutselig har fått for seg at trapper er skumle. Trappa opp til kontoret hos oppdretter er skummel, trappa på jobb er skummel, trappa hjemme var skummel, men av en eller annen grunn så er det greit nå. Det er glatte trapper, typ stein o.l., som er skummelt. Trappa opp fra t-banen er ikke noe stress.

Hvordan i svarte trener man på sånt? Jeg har aldri hatt sånne typer redsler før, så jeg er bare litt usikker på hvordan jeg skal takle dem. Vi må jo opp trapper hver dag, så det er jo en god mulighet for å trene på det, men hun blokkerer for det meste og vil bare løpe og stresse hele veien opp. Hvis jeg holder henne igjen så begynner hun bare å sprelle og det kan jo virkelig ikke være bra heller.

Her hjemme (og opp og ned fra t-banen) har jeg trent på å stoppe i trinnene på vei ned, og å snuse (ved å legge godbiter) oppover. Jeg har testet det på trappa hun synes er skummel, men da er hun bare interessert i å komme seg fortest mulig ned/opp.

 

Hva ville dere gjort? Jeg kjenner meg litt rådvill... Må nok bare finne én metode og holde meg til den, men det var det å finne den ene metoden da :no:

Skrevet

Hva med å løfte henne opp til det er ett trinn igjen, og så la henne gå siste trinnet selv og så belønne masse med gode godbiter. Så må hun gå to trinn selv, så fem osv. Det gjorde jeg på valpen da hun syntes at trapp var ekkelt som liten. Hun hadde jo ikke hatt en dårlig opplevelse og syntes jo ikke det var kjempeskummelt, bare litt ekkelt, men det funka på henne hvert fall. I tillegg til masse lokking og ros for å få henne opp. Ikke stramt bånd, da streika hun med en gang.

Skrevet

Jeg ville brukt tålmodighet og ro. Hun må gå trappen, uten panikk og i den farten du styrer. Ha på både sele og halsbånd så du har mer å holde i dersom hun spreller (slik at hun ikke sklir avgårde!) gooode godbiter og rolig eier med senkede skuldre :-) Oppfør deg samtidig normalt slik at du ikke understreker at dette er noe skummelt. 

@Belgerpia har kanskje innspill?

Guest Belgerpia
Skrevet

Ikke tenk på det,  senk skuldrene og gå trappa som ingenting.  Trappa på jobben er bæsj, men det går over bare du ikke overtenker. Bare ta kontroll i bunnen, få henne til å slakke ned tempo og tenke på hva hun gjør.  Men ikke tenk at selve trappa er stress om du skjønner? 

Skrevet

Jeg kjenner ikke din hund, så jeg skal ikke si det er slik. Men min lille er ganske dramatisk av seg når hun opplever ting hun ikke liker, herunder var hun også svært skeptisk til bommen i agility på nybegynnerkurset. Hun kan gjøre seg fryktelig stakkarslig og pinglete, men glemmer fort at ting er ekkelt hvis vi ikke bryr oss om at hun oppfører seg slik og pusher henne forsiktig gjennom ting. 

Jeg ser for meg at hunden din har fått seg et støkk, men at du ikke skal tenke for mye på det som skjedde. Litt "get over it" kan smitte fra deg til henne, og det kan hjelpe henne videre. Jeg ville ikke tilrettelagt for mye allerede nå - da kan det skape et problem som ikke nødvendig vis er så stort. Jeg ville gjort som Belgerpia - lat som ingen ting. Desto mer du er redd for at det blir et vedvarende problem desto mer ser jeg for meg at det øker sjansen for at det blir en selvoppfyllende profeti. 

Skrevet

Enig med de andre; lat som ingenting.

Belgergreie, lage drama for noe som ikke er drama. Jeg ville i allefall ikke latt henne "slippe unna" med å være redd, men vært konsekvent med at hun faktisk MÅ finne seg i å gå i trapper. Min belger har hatt mange diller, men han fikk aldri slippe unna med det tullet. Hun er jo ung enda? Og midt i verste fluehode perioden?

Jobb med stigen når du får sjans, det første du gjør når du kommer på trening. Og kun den, til hun tar den greit igjen. Deretter er det bare å kjøre på med resten av treningen.

 

Skrevet

Ta på henne båndet og ta henne med deg i ditt tempo. Ikke la deg stresse opp av det, og prøv å ikke stålsette deg før trappene. Hun leser deg som en bok, og hvis du tenker at det er en greie, så blir det det. Ikke la henne lage mer krøll, hun må bare finne seg i å gå trappene. Belgerne er fryktelig dillete om de får sjansen. 

Skrevet

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Skrevet
3 timer siden, Lunatic skrev:

Takk for tips!

Hun er litt dramaqueen om hun klarer å skade seg, men hun har aldri blitt redd for noe eller overført redsler til noe annet. Det er bare det som stresser meg egentlig. Men hun er jo, som dere sier, ung enda og litt sånn "fluehund". Kan nok ha noe med det å gjøre.

Hun skal absolutt ikke få lov til å slippe trapper. Det tror jeg også er fysisk umulig å gjennomføre i hverdagen vår.

Men tenker dere det greit som jeg har gjort før? At jeg legger godbiter oppover i trappa for å sakke henne ned, samt å blokkere henne fysisk med kroppen hvis hun prøver å løpe opp/ned? Jeg har gjort det en del siden hun var liten, så det er ikke uvanlig. Skal dog prøve å stresse ned selv. Jeg kjenner jeg krisemaksimerer dette litt, men trapperedsler er liksom ikke bare-bare om det eskalerer.

 

Og hvis jeg har henne i bånd og sele, hva bør jeg gjøre hvis hun plutselig "mister det" og begynner å sprelle? Da glir hun jo, noe jeg tror kan gjøre alt verre. Skal jeg bare holde henne der? Føler ikke det blir helt riktig heller når det er det hun er redd for. Jeg vil jo ikke at hun skal gli nå når hun allerede er skeptisk til trappa.

Vi skal på AGen igjen i dag, så jeg skal tvinge henne litt over stigen. 

Om hun får panikk så ville jeg rett og slett vært bestemt og bedt hun roe seg ned! Tror ikke hun bør gå spøle avgårde for å si det slik... Prøv å kommander henne i sitt eller stå, da kan det være hun skrue på hjernen igjen :-)

Skrevet

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet
6 timer siden, Stine Pernille skrev:

Trapper er jo definitivt lettere å gå opp enn ned. Så jeg ville gått opp jeg, til begynne med. Opp et trinn, og ned et trinn. Trenger du gå hele trappen? Baklengskjeding, bruke trappen som trening for 2 av 2 på? Bakpartskontroll, rygge opp trappen? Gjøre det til en lek å trene i trapp.

 

5 timer siden, Avani skrev:

Jeg tenker også slik som @Stine Pernille foreslår, opp ett trinn ned ett trinn, så opp to trinn og ned igjen

Alternativt så gjør man ikke noe nummer ut av det og bare har kort bånd og går kontrollert opp og ned trapper.

Slutt å legge fokus på ting. Belgere er vanvittig enkelt skrudd sammen.  Jo mindre fokus, stress og styring dess enklere er det for hunden å takle. Den beste måten å fucke opp en belger på er å gjøre ting til noe vi må ha full fokus og trene på. Gjerne med supergodbiter og masse styr. Funker sikkert på noen raser, men svært skjelden på belgere. Idet man begynner å oppføre seg snodig rundt ting så blir det trøbbel i tårnet om bikkja alt har begynt å tenke at det kan være skummelt. 

Senk skuldrene og la være å fokusere på at bikkja synes det er ekkelt,  pust med magen og gjør det lett for henne å forsere trappa UTEN å tryne. Det betyr kort bånd og modetat tempo. Dropp godbiter osv. Og i trappa kan du skippe ros også til hun går normalt igjen. 

Skrevet

Rottisen jeg har i hus nå hadde aldri gått ei skikkelig trapp før hun kom til meg. Og noe tvilende om slike ting var noe lurt å gå i.. 

Jeg tok på bånd, gikk og kom hun ikke; dro jeg henne litt bestemt etter meg.. Man kan liksom ikke bære 40kg opp ei trapp :P 

etter et par dager, fant hun ut at det var lettere hvis hun bare gikk selv opp/ned vi skulle ut på do enn at jeg skulle være støttekontakt.. 

Så mitt tips er å gjøre det enkelt.. Hun vet jo egentlig at trapper ikke er skumle.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...