Gå til innhold
Hundesonen.no

På jakt etter Schæfervalp


LillaCorgi
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min drømmer om en schæfervalp:wub: Vi har drevet og undersøkt litt, både på showlinjene og på brukshundene, og jeg tror nok at brukslinjene er litt for mye hund for oss. Samtidig vil vi ikke ha en showhund med alt for vinklede bein og krum rygg. Vi ønsker oss noe midt i mellom, og aller viktigst, med god helse (ingen garantier der, jeg vet). Derfor lurer jeg på om det er noen som har erfaringer med noen oppdrettere i nærheten av Bergen/Stavanger, som driver et godt oppdrett og har god sykdomstatistikk.

Det jeg er ute etter er en allsidig, "snill" hund, som er førerorientert og lærevillig, uten for sterke drifter. Vi har en corgi tispe fra før, og har nå lyst å prøve oss på en større hunderase. Vi bor landlig til, med kort vei til skog og hav, og med en hage på 3-4 mål som er inngjerdet. Vi har lyst å drive aktivt med schæferen, og ser spesielt for oss lydighet og spor, men foreløpig "bare som hobby" og ikke nødvendigvis innen konkurranse. Og selv om vi har lyst å bruke schæferen så er det jo en fordel om den liker å slappe av litt også :P

Jeg lurer også på om noen kan fortelle meg om det er stor forskjell mellom å ha en hannhund eller en tispe? Har sett det bli nevnt at hannhunder kan være mer krevende, stemmer det? Og i så fall, i hvor stor grad?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen bra oppdrettere i ditt område men tenkte bare å svare på  tispe/hannhund-spørsmålet. 

Nå har ikke jeg all verdens erfaring da jeg selv har tispe, men gjennom aktiv trening i NRH har jeg jo møtt mange schæfere, og jeg synes ikke jeg kan se noen sammenhenger i forhold til kjønn. Det virker som det går på individ og her er jo forskjellene ganske store innad i rasen. Jeg har sett at mange anbefaler tispe, men det ser man innenfor andre raser også. Jeg har møtt både "enkle" og "krevende hunder" av begge kjønn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere ønsker dere en solid schæferhund så ville jeg nok tatt turen over fjellet, bort fra Hordaland og Rogaland. Jeg har ikke vært noe aktiv i schæfermiljøet de siste årene, men prøver å følge litt med både på show- og brukslinjene. Jeg er jo av den oppfatning at en schæfer er en schæfer og en hver oppdretter av rasen burde hige etter rasens standard som bruksdugelig med velbalanserte drifter, tilnærmet uavhengig av hva man skal bruke hunden til egentlig. For er det først schæfer man vil ha så er det liksom en stor og relativt drifting hund man får uansett. Så da tenker jeg at man like greit kan gå hele veien og se på oppdrettere som setter mental og fysisk sunnhet høyest. @Tuvane er nok mer oppdatert på showlinjer enn meg for øvrig. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, LillaCorgi skrev:

Takk for alle svar :ahappy:

Kan jeg spørre, bare av nyssgjerrighet, hva du ikke likte med de hundene du har møtt fra Kennel Rallarbo, @Sofie & Aska?

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at om du er en god hundefører, så spiller det ingen rolle om du har tispe eller hannhund (annet enn personlig preferanse). Er du derimot fersk med schäfer og med hund, så ville jeg ha valgt tispe, da de ofte har en litt enklere kjønnsmodning og er litt mer håndterbare pga sin størrelse. Dersom hannene blir krevende, blir de fort veldig krevende, og de fleste oppdrettere jeg kjenner anbefaler tispe til førstegangskjøpere.

Kennel Luberheide er forøvrig utsprunget i Rallarbo, så hvis du ikke vil ha Rallarbo-hund bør du heller ikke kjøpe fra dem. Jeg har forøvrig ikke det samme inntrykket av Rallarbo, men jeg har heller ikke møtt så mange hunder derifra siden det er på motsatt side av landet. De jeg kjenner til er greie og sosiale.

Av kullene på valpelisten ville jeg ha sett på kullene til Romi og Welincha per dags dato.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Rallarbo???? ufff aldri mer skal har fra den oppdrett... Hundene er pene ja, men det er bare det! Ellers er helt forferdelig mot sine kjøpere etterpå når valpen skal har problem. Da forsvinne at de er snille og høflige... Ikke ta tlf og ikke gjøre ting som de lovet, så jeg ambefaler ikke tenkt å kjøper en valp fra en fabrik. Mye bedre kjøper valpen fra en små oppdrett hvor de har simpati til sine valper og følge med valpen videre på godt å vond. 

Når jeg kjøpt min valp fra Rallarbo hund har AD 3 grade og svak HD. De nekte det :D Er ikke det idiotisk, fra når oppdretter kan stile diagnosen eller nekte :D Alt stå på papirene fra dyrege og kirurgen som tok operasjon. Rallarbo ville avlive hund, men beklager for meg hund er families medlem, så jeg gjørt min beste at valpen skal leve sin liv og nyte live i 100%, smertefri liv... Og det er ikke Rallarbo enig i, for de mye bedre avlive hund og da er skjult problemer. Men det er annen valp som hadde utrolig stygge problem med hudsykdom fra de, så de er ikke så "gode" som de vill vise seg! 

Jeg har uflaks med min valp, det kostet ikke bare mye pengene men bli mye stress og mye usikkert hva jeg må gjøre når oppdrett snudd ryggen... Men vi klarte å gå gjenom dette og nå snart vi bli bra igjen... min valp har flaks at kommet til meg, og få sansjen å være i live <3 Lykke til til alle som skal har ny valpen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2015 at 7:46 PM, Sofie & Aska skrev:

Ja selvfølgelig :) 

De jeg har møtt fra Rallarbo har vært stresset og skeptiske til fremmede. De har virket svært lite sosiale, og samtidig høyt stressnivå. De knurrer og bjeffer mot min hund. De har på meg virket som svært ubalanserte. Den ene var kjent i nabolaget som hunden som bet valper. En stor hannhund. Frisk var den heller ikke, den hadde C-hofter. Eieren fortalte meg at han hadde hatt en hund fra samme kennel før denne, og den måtte han avlive p.g.a HD i ung alder. 

Jeg har ikke sett hundene i arbeid. (Men det virker som de bare fokuserer på show så det er kanskje meningen...)

Dette var kanskje litt dårlig forklart men jeg har rett og slett hatt en dårlig feeling med hundene.

Det er selv oppdrett dårlig også... Ingenting kan forvente fra de når kommer problemene med valper... så da er utrolig stor minus til sånne "fabriker"......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 9 months later...

Jeg har iallefall et helt annet inntrykk av Rallarbo! Man får all den oppfølgingen man ønsker- samme hva det gjelder. Jeg har selv hund derfra med fantastisk gemytt og drive. Men klart- alle kan ødelegge en hund- alt kan ikke tilskrives oppdretter. Jeg har truffet utallige rallarbo hunder i alle aldre- og ikke noe tilsier st oppdretterene gjør en dårlig jobb. mEN man får jo ikke en ferdig utviklet mentalt hund! Selv de hundene med best utgangspunkt mentalt kan bli ødelagt i feil hender!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...