Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Recommended Posts

Skrevet
14 timer siden, Yellow skrev:

 

 
Polarhundeieren: Ses aldri i noe annet enn fleecejakka eller oversized t-shirts, pynt eier man ikke, man pynter seg med hundehår. Takker gledelig nei til sosiale hengivenheter, for helgene ønsker de å tilbringe på fjellet og ferier på hytta med hundene.
 
 
 

:icon_redface::icon_redface:

Ev i telt *host*

 

Jeg skjønner ikke at folk har tid til disse polarhundtreffene i helgene jeg , er de ikke på skauen da ? :lol::lol:

 

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Skrevet
17 timer siden, atiram skrev:

Elghunder: så grå firkanter man sjelden ser, men merkelig nok hører hele dagen, hele uka, hele året.
Eierne- menn på 40+ som ennå er tilhengere av hundeoppdragelse på gamlemåten. Bruker hunden kun under elgjakta, ser ikke problemet med at hunden skal stå på 1m tjor resten av året.

Passer skremmende godt på de elghundene vi har hatt i familien, bortsett fra at de stod på betydelig lengre løpestreng enn 1 meter :P

Skrevet
15 timer siden, Yellow skrev:

Tar en om eierene. :) 

Retrievereieren: Glad og fornøyd med sitt helt ordinære A4-liv, har selvironi og er uten komplekser. Aktivisering av hunden foregår helst som lek sammen med barna i hagen eller via ballkasting i parken.
 
Polarhundeieren: Ses aldri i noe annet enn fleecejakka eller oversized t-shirts, pynt eier man ikke, man pynter seg med hundehår. Takker gledelig nei til sosiale hengivenheter, for helgene ønsker de å tilbringe på fjellet og ferier på hytta med hundene.
 
Dalmatinereieren: Kunstnerisk og kreativ med masse energi, og er like opptatt av fargerikt tilbehør og stash til hunden som man er til seg selv. Er en person man liker å omgås - i små doser av gangen.
 
Chihuahuaeieren: Veldig glad i alle slags vesener, men ikke den personen som har satt seg mest inn i de forskjellige dyrenes behov. Er en veldig sosial person, naiv og som tar mye plass, men som alle finner sjarmerende på sin måte.
 
Collieeieren: Skryter på blogg, insta, face, liker å ta masse bilder av hverdagslige hendelser. Sett bort fra hobbyer som husarbeid og baking er hundeutstilling den store greia. 
 

:) Og hvis man har eid flere av disse rasene :) Kjenne etter om jeg har spalta personlighet:P Evt bare veldig mye personlighet:)

Guri som jeg ler, mange av disse er akkurat slik jeg også oppfatter de både mennesker og hundene.

 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...