Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer mot raser og eiere


Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Setterfolk: mannen du møter i skogen som tilsynelatende går tur alene. 30 minutter senere møter du en setter som tilsynelatende går tur alene.

Husker den forrige tråden, men heldigvis har jeg fått nye fordommer som jeg kan dele! Forholdsvis mot eiere. Storpuddel: Nygift par hvor damen har lyst på hund så hun kan få enda en grunn til å g

Tror teselskapet bestående av eldre damer lurte et øyeblikk når jeg kom småjoggende forbi med kamphunden min i armene, men vi ble forfulgt av en enda større kamphund, og jeg skal love dere da at da va

Guest *Kat84*
Skrevet
21 timer siden, Lene_S skrev:

 

EDIT: Ingen som vil vedgå å passe til deler av fordommene her? :P 

Neeei! Verken jeg eller Gruppe 1 beistet mitt er nevrotiske. Og ikke er Gruppe 9'en min et uoppdragent uvesen heller ;)

Meeeen jeg passer inn i Beauceron-typen slik jeg kjenner mine venner der: 
Rimelig laid-back, og tar ting litt som det kommer. Nei det er ikke en uting at hunden vil sitte på fanget, eller at labbene er litt "all over the place" når de ligger på gulvet og sover. Det er faktisk bare sånn de er, og noe av sjarmen! ;)
Som en venninne av meg sier: En fjollete eier må jo bare ha en fjollete hund! 
Vi har også en tendens til å kikke rart på folk som kommenterer størrelsen. For de er jo ikke sååå store. Synes de er passelige jeg. Noen er jo faktisk små :D

Skrevet
4 timer siden, 2ne skrev:

Ja, og alle som orker å drive med hund mer enn en time om dagen, orker selvsagt å jobbe 8 timer 5 dager i uka også, det er helt likt det der, å ha en jobb der de forventer at du yter hele dagen hver dag, og ha en hobby, der du kan gjøre det du orker når du orker det :ahappy: 

Om jeg er lei den fordommen? Neeeeeh.. Hobby og jobb er akkurat det samme, det.. 

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Skrevet
1 time siden, Lene_S skrev:

Mulig jeg har selektiv hørsel (faktisk høyst sannsynlig, i følge mutter'n), men jeg har faktisk aldri fått slike fordommer mot meg, som er ufør. Det samme gjelder forøvrig det faktum at jeg er skeiv, har ikke hørt noe negativ om det heller :D 

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Skrevet
54 minutter siden, 2ne skrev:

Har du ikke?

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

  • Like 2
Skrevet
På 30.11.2015, 20.26.14, Tommy skrev:

Shiba: Konkurrerer med sin egen hund om hvem som gir mest ****. Mannen har skjegg og damen har bemerkelsesverdig langt hår med alt for lang hengelue. Har antageligvis førstehåndserfaring med psykedeliske stoffer. Stemmer Venstre. Henger på jazzklubber og ser franske filmer på kino.

ENDELIG en "fordom" om shibaeiere! :lol: (Men hvem i all verden er det du har truffet?!? :blink::teehe: Skulle ønske jeg kjente flere sånne. :aww:

9 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor.

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Men altså hallo. SPØR folk virkelig om sånt?!? Er ikke det noe en lar det være opp til enhver å dele, dersom det føles naturlig og ålreit?

Ja, noen gjør det. Men ikke sånn "hvorfor det?", men mer ala "kan jeg spørre om hvorfor?". Ofte forteller jeg det helt uoppfordret, det er en del av min egenterapi, etter mange år i skammekroken for det jeg har angst for ;) 

  • Like 2
Skrevet

Mine fordommer mot Puddel før jeg endte opp med en selv:

Puddel er kun en pyntegjenstand, og ikke en ordentlig hund. De blir aldri skitten, de kan aldri gå på tur. Eierne er gærne utstillingsfolk, som bruker hele lønna si (pluss mastercarden og forbrukslån) på hårstylingsprodukter, shampoo, smykker, hårklips, stylist, klær, bling og bensin når de kjører landet rundt i bobilen sin for å delta og vinne ALLE utstillinger. Hundene må tilbringe 7-8 timer i giv akt på et bord hver dag for styling og stell. Puddelen er omtrent aldri ute, for da kan den jo bli skitten og kanskje brekke et hårstrå, de får aldri lov å leke med andre hunder i frykt for å ødelegge håret. De få pudlene som ikke er gode nok som utstillingshunder, ender opp hos ei gammel bestemor som ikke skjønner at hunden må børstes og klippes og som tar den til hundefrisør en gang i året for å barbere bort tovene som er så stram at hunden nesten ikke kan gå.

Eiere av Store hunder:

Er særdeles fordomsfull mot småhund eiere, kaller alle småhunder for gneldrebikkjer, drittbikkjer og mener alle småhundeiere er dumme og late. Liker å være litt tøff i trynet mot alle som har mindre hund enn de selv. En stor hund er en HUND og alle som har mindre hunder har ROTTER.

Blandingshundeeiere: hadde ikke planlagt å kjøpe hund og synes det er teit å bruke masse penger på en hund. Kom tilfeldigvis over en lapp på nærbutikken med bilde av hundevalper og hentet seg den søteste i kullet dagen etter som ender opp som problemhund og omplasseres pga allergi rundt 2 års alder. De slenger seg alltid med i duskusjoner om hvor friske blandingshunder er framfor rasehunder, og må kommentere til alle som har rasehund at alle raser egentlig også er blandinger og at man dermed er dum som bruker penger på en hund når man kan få de gratis hos naboen.

Doodle eiere: er overbevist om at de har skaffet seg verdens beste rase. De har en hund med puddelpels som ikke røyter og selvsagt er den 100% allergivennlig fordi det er puddel i den. Men en doodle er en HUND i motsetning til renrasa puddel som bare er en ubrukelig pyntegjenstand som bare kan stå til pynt dagen lang.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Skrevet
1 time siden, Toril skrev:

:D Fine tråden! Ufør og berner eier,kjedelig og litt normal:D:D

Kjedelig og normal? Hundegal dame med stort hjerte vil nå jeg heller si ❤

  • Like 3
Guest *Kat84*
Skrevet

Ja, jeg glemte så klart det punktet som var nevnt over her om folk med blandinger: 
Alle hunder er egentlig blandinger, så hvorfor skal ikke deres blanding være like mye verdt???? 

Dette er gjerne det argumentet som samtlige nyfrelste Doodleeiere kaster ut som forsvar. 
Men så har det seg nå en gang slik at for å kunne nærme seg en rase så er det veldig greit å klare å avle frem et homogent resultat nedover i flere generasjoner i stedet for å fortsette å avle frem førstegenerasjonshunder! Ikke at flere generasjoner hadde hjulpet, men da hadde de kanskje sett problemet selv.... :innocent:

Skrevet
3 timer siden, Lene_S skrev:

Nei, faktisk ikke som jeg kan huske *vrir hjernen*

Mulig det har noe å gjøre med at jeg er ufør pga angst (IBS --> angst for å ikke være i umiddelbar nærhet av en do), slik at jeg tidligere knapt var ute av huset. Ayla har, som du beskriver, gjort en enorm forskjell i mitt liv, og jeg har de siste to årene faktisk hatt et liv, altså omgang med folk rundt meg. I tillegg var vi rimelig nyinnflyttet da vi fikk Ayla. Så det er i grunn merkelig at jeg ikke har fått kommentarer av typen du forteller om. Jeg får selvfølgelig spørsmål om hva jeg driver med, og når jeg forteller at jeg er ufør, noe jeg gjør uten å blunke, så spør folk om hvorfor. Når jeg da forklarer, så sier de aller fleste at det er flott at hund har hjulpet meg så masse, og ønsker meg lykke til. Jeg ser ikke bort fra at det kunne ha vært annerledes om jeg var fysisk syk, men de fleste jeg har prata med har sett ut til å forstå at hund er utmerket terapi, både for fysiske og psykiske skavanker. 

Jeg synes det er trist at du får høre så mye tullball som du gjør, men det skyldes jo fordommer, altså uvitenhet. Det naturlige (og mest tilfredsstillende) er å svare spisst tilbake, men det er nok mer vettig å forklare forskjellen på jobb og hund. Folk tenker ikke over de gangene du må bli hjemme fordi du ikke orker å gå tur, eller utsetter pelsstell til dagen etter fordi armer og bein ikke henger med. De ser bare det du faktisk får til, sant, og da følger den enkle logikken i deres hoder at får du til ditt, så får du til datt også. Da er det eneste som nytter å opplyse dem om hvorfor logikken deres ikke holder vann.

Ang de siste setningene: Du får et stort klapp på skulderen herfra, for jeg vet hvor stor forskjell en hund kan gjøre i et liv. Eller for å si det på en annen måte: At en hund kan bety forskjell på liv og ikke liv ;) 

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Skrevet
5 timer siden, 2ne skrev:

Har du ikke? Kanskje jeg bare har vært uheldig med min omgangskrets, for det er da noen med jevne mellomrom som kommer med sånt som dette: "Jeg så du hadde vært ute med bikkjene dine 3 timer her om dagen. Om du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du var på utstilling forrige helg så jeg, hvis du orker det, så kan du vel jobbe?". "Du orker å være med å arrangere sånne bikkjegreier, så da kan du vel jobbe?". Så har vi jo den lille antydninga her i tråden.. At folk som er uføre, men har en håndfull pelsstellraser de orker å holde i utstillingskondisjon, de ække egentlig sjuke de vøtt. Nå syns jeg at puddelstell er pes sjøl, og holder meg til to (hvorav en er kortklippet), men at det er så mye jobb å holde pelsraser i utstillingskondisjon at 5 stk er lik full jobb, det syns ikke jeg en gang. 

Det jeg pleier å svare når jeg hører sånne forutinntatte, litt "vi tror ikke egentlig at du er for sjuk til å jobbe"-kommentarer, er forøvrig at "joda, jeg kan jobbe. Hvis du kan finne en arbeidsgiver som tolererer at jeg kommer når jeg er i form til det, jobber det jeg orker, og som skjønner at det er gode og dårlige perioder, og som gidder å betale meg for det, så kan jeg fint jobbe - det ække no stress det". Det er ikke så mange som veit om sånne arbeidsgivere, merkelig nok. 

Jeg personlig hadde ikke vært i den formen jeg er i dag, hverken fysisk eller psykisk, om jeg ikke hadde bikkjene. De er grunnen til at jeg gidder å mosjonere. De er grunnen til at jeg gjør noe annet enn å stirre i veggen og syns synd på meg sjøl som er sjuk og sånn. Hundeaktiviteter er den ene tingen jeg har hatt de siste 11 årene hvor jeg har følt at jeg gjør litt nytte for meg, sjøl om det bare er en hobbygreie. Hund er den eneste grunnen til at jeg fortsatt har et sosialt nettverk. Så fremfor å mistenkeliggjøre hvor uføre uføre med hund egentlig er, bare fordi at de orker noe et par timer i uka nå og da, så burde vi egentlig vært så store at vi klappa de på skuldra og sa "veit du hva? Jeg er glad du har noe annet enn sykdommen din, jeg". Men det gjør vi ikke i Norge, gjør vi vel? :)  

Dette var veldig flott skrevet, og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen :) 

Skrevet
5 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

:D 

Hvis det ikke var for at jeg kjenner 2 med småhunder som er så langt unna som det går an å være, så hadde jeg fremdeles hatt denne fordommen.... ;) 

Skrevet
8 minutter siden, Line skrev:

Alle mannfolk med gruppe 9-hunder er homofile :aww: 

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

46 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg har vært hjemme i 11 år pga sykdommen min jeg, og etter X antall ganger der folk forteller meg at de kjenner noen som jobber selv om de har leddgikt, så blir det veldig naturlig å svare spisst når folk spør, uavhengig av om de er forutinntatte eller ikke :) Det er også naturlig å være en liten anelse sarkastisk når folk tror at det å ha hund som hobby, er det samme som å kunne jobbe fullt :P 

Takk. Det er sant, jeg hadde hatt et veldig mye fattigere liv uten hundene :) 

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Minutt skrev:

:D 

Hvis det ikke var for at jeg kjenner 2 med småhunder som er så langt unna som det går an å være, så hadde jeg fremdeles hatt denne fordommen.... ;) 

Alle regler har unntak :lol: 

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, Lene_S skrev:

Og 2 følger av dette er:

- Ingen av jentene med gruppe 9-hunder er lesbiske. *reiser seg opp* Hei, jeg heter Lene, og er skap-streit :P

- Alle kvinnfolk med hunder fra gruppe 1,2 og 3 er lesbiske (med et par unntak, f.eks. sheltie) :D 

 

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Minutt skrev:

Damn, jeg er 2 x lesbisk, uten å vite det! :D 

Oooh, dobbeltlesbe! Interessant :P *dytter Minutt ut av det skapet hun ikke visste om*

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Lene_S skrev:

Oooh, dobbeltlesbe! Interessant :P *dytter Minutt ut av det skapet hun ikke visste om*

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Skrevet
10 minutter siden, Minutt skrev:

* er for øvrig bi, så jeg har aldri helt visst hvor det skapet har stått :D 

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

  • Like 4
Skrevet
2 minutter siden, Lene_S skrev:

Aah, så du er bi *lyspære* Det er såvidt innafor, og du er under tvil igjen inne i varmen som lesbehunderaseeier :P 

*har aldri likt skap, foretrekker kommoder* :innocent:

Ah, inne i varmen <3 (foretrekker komodoer selv... ;) )

  • Like 1
Skrevet

Jeg er ikke-praktiserende hetero med gruppe 1 hund :P 

2 timer siden, Lene_S skrev:

Jeg skjønner deg veldig godt, er av den litt storkjefta varianten sjøl, men øver og øver på å fange fluer med sukker fremfor eddik --> 1, 2, 3...29...69 1/2...132 osv. Å kun telle til 10 ga jeg opp for leeeenge siden :P 

Åh, men jeg liker ikke fluer så godt jeg, så jeg trenger ikke å fange dem :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...