Gå til innhold
Hundesonen.no

kjønn på hund nr 2.


Recommended Posts

Skrevet

Vi har planer om å få oss hund nr 2 når seeko blir to år. Er jo en god stund til da han vare er 4 mnd. Hehe. 

Vi ønsker å vente til han er voksen med hund nr 2. Plutselig synes vi det er mer enn nok med en men planen er to.

Så det jeg lurer på er hvilke kjønn bør vi gå for på nr 2. Nå har vi jo en hannhund.

Han bor ute om natta og de dagene vi jobber. Er ellers der hvor vi er.

Jeg ønsker at de skal kunne være sammen ute i hundegården uten vi må passe på.

Eller er det bedre med to hundegårder inntil hverandre slik de ikke kan krangle?

Tenker kanskje tispe for å unngå krangling om rang?

Men så er det jo løpetida da hvor det kan bli litt styr? 

Tips? 

Skrevet

Jeg tenkte det samme som deg i starten. Så jeg hadde en tispe og kjøpte hannhund, fordi jeg hadde malamute som kan være litt kranglette med samme kjønn. Men hadde jeg skulle valgt igjen den gangen så hadde jeg gått for samme kjønn og det er det jeg har gjort ved senere tid og kommer til å fortsette med. Det er enklere rett og slett, og det går stort sett bra, ihvertfall når man har såpass med aldersforskjell mellom hundene og den andre kommer inn som valp. Men det finnes ikke noe fasit på dette, det er alltid fordeler og ulemper med alt, og ikke minst personlig preferanse. Det finnes jo mange som har tispe/tispe, tispe/hann, hann/hann og som alle er like fornøyd :)

  • Like 1
Skrevet

Kjøp hannhund. Løpetiden vet man kommer og at hundene må skilles, men du vet ikke om to hanner ikke vil fungere sammen (som oftest går det jo greit, kommer dog litt an på rase). Lettere å evt. bygge på hundegården enn å slite med oppdeling av de to ganger i året i mange år. 

Skrevet

Takk for svar 

Borti høgget her gadde de en schæfer gann fra før og fikk en malamute hannvalp. De krangla så mye at de endte med å kvitte seg med schæferen. Og malamuten reagerer sterkt på andre hunder. Er redd for det skal skje .

Men. Om vi ville hatt ei tispe. Kunne vi ikke hatt den ene inne under løpetiden eller evt i todelt hundegård? Gjør det boe om de står adskilt i hver sin hubdegård under løpetiden?

Skrevet

Vi har hannhund, og neste valp vil også være hannhund (annen rase). Jeg orker ikke ekstra stress rundt løpetid, når det ikke er noen planer om avl på denne hunden. Hvis vi får seriøse planer om å avle på en hund kan vi ta en tispe, samtidig som en hannhund, men det er vel også eneste grunnen. 

Skrevet

Jeg hadde nok kjøpt samme kjønn. :) Løpetid går, men det er slitsomt der og da, og så lenge det er grei aldersforskjell på de av samme kjønn så burde det går rimelig greit. :)

Skrevet

Hvilken rase har du fra før? Det synes jeg er vesentlig. Om det ikke er en rase som har lett for å være kranglete med samme kjønn så ville jeg glatt gått for to av samme. Så lenge det er stor nok aldersforskjell så er det sjelden noe problem.

  • Like 1
Skrevet

Glemte å skrive det. Vi har malamute. De kan ha noe samkjønnsaggresjon men kan også ikke ha det. 

Jeg har litt lyst på tispe egentlig fordi jeg kanskje vil få valper en gang i fremtiden. Men det er jo ikke boe som er bestemt bare lekt litt med tanken. Det blir jo veldig lenge til isåfall.

Synes bare det er greit å høre synspunkter og tips fra andre☺

 

Skrevet

Hør med andre folk med malamute (feks på facebookgruppa?). 

De fleste jeg kjenner som har malamuter av samme kjønn, har dem ikke oppstallet sammen alene, men i hver sine hundegårder eller rom. Noen har dog hundene sammen. 

Skrevet

Jeg har hatt hannhund og tispe. Det gikk veldig fint og flott helt til stå dagene. Jeg syntes uken med stådager ble så slitsom at jeg aldri kommer til å ha hannhund og tispe sammen igjen :P 

Nå har jeg hannhund, og hvis jeg med tid og stunder skal ha en til så blir det ny hannhund. 

Hvis du går for motsattkjønn så ville jeg ha prøvd å ordnet sånn at jeg kunn få skilt hundene i løpetiden. Det hadde ikke jeg muligheten til når jeg hadde hann og tispe. Eventuelt lage en avtale om noen kunne passe den ene hunden.

Jeg hadde dog en sånn avtale, men løpetid kommer når løpetid kommer. Endte med at passeren ikke kunne passe :P 

 

 

Skrevet
8 minutter siden, monica_eike skrev:

Men kan hannhund og tispe stå i hver sin hundegård når løpetiden er?

Ikke i hundegård med kun netting mellom, de kan fint pare seg (med katastrofale konsekvenser for hannens penis) gjennom en hundegård. Så de må stå på to ulike steder med avstand i mellom.

Noen hunder er også flinke til å klatre over hundegårder, så det er ikke nødvendigvis helt trygt. Jeg kjenner til flere som har hatt tyvparringer fordi hannen har klatret ut av sin hundegård og deretter kommet seg inn til tispa.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet
Men kan hannhund og tispe stå i hver sin hundegård når løpetiden er?

Ja, det kan de. Så lenge de ikke kan nå hverandre. Men når du har mulighet til å ta tispa inn, så er det jo enda tryggere.

Jeg har tre hannhunder sammen og trives godt med det, men skulle jeg hatt to malamuter ville jeg nok satsa på en av hvert kjønn :) Tryggest det. Selv om det alltid finnes unntak :)

Skrevet

De kan, så lenge de ikke kan nå hverandre, men det er jo en viss fare for at det blir mye bråk fra hannhunden da. Vet ikke om dere har naboer eller setter pris på god nattesøvn selv :P Man kan jo ta inn en av dem, men det synes jeg ihvertfall er litt dårlig gjort om man har bare to. Greit for den som er inne, men den som må stå ute alene, kanskje i så mye som 3 uker..

Malamutene kan være bråkete, men de jeg vet av som har flere hannhunder er skikkelige bestevenner, og selv min hannhund som ikke var spesielt glad i andre hunder gikk fint med dem han kjente, inkl inntakte hannhunder i alle str og fassonger, selv om det kunne gå lenge imellom hver gang de møttes. Nå skal jo dere uansett ikke ha ny før om en god stund så da rekker dere jo å se hvordan deres nåværende hund blir også. Blir han trygg og god så er det vell liten sannsynlighet for at det blir noe bråk uansett. Mine to kunne godt ryke sammen innimellom (tispe og hannhund) dog ikke noe alvorlig da, men. Det var alltid tispen som startet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...