Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund, knurring og aggresjon..


marim
 Share

Recommended Posts

Hei! :)
 

På onsdag var jeg og samboeren og hentet en etterlengtet, søt liten krabat. En Papillon handhud på 2,5 år. Den forrige eieren gikk bort for et halvt år siden, og hunden har helt til forrige fredag bodd hos datteren til avdøde. Men nå ville ikke datteren ha ansvaret lenger, og ga hunden tilbake til oppdretter, hvor jeg hentet han. 

Oppdretter fortalte meg at han såvidt hadde hatt et par episoder hvor han hadde knurret såvidt mot henne mens hun hadde dyttet han vekk fra sofaen. Okei, tenkte jeg da, det kommer ikke til å bli noe problem. Vi hentet hunden, og den var jo utrolig tillitsfull, snill og god. Sa ikke et pip på vei hjem i bilen, og var glad og fornøyd når vi kom hjem. Lekte og koste med oss som om vi skulle ha kjent han i flere dager. :ahappy:

Men, den har fått noen episoder hvor vi setter den litt på plass, at den knurrer noe fryktelig til oss. Ikke bare litt hvesing, men virkelig KNURRING.. Den reagerer veldig på lyder som kommer fra leiligheten over oss, og alle andre lyder ellers. I sta når den reagerte begynte den å bjeffe, og sluttet ikke uansett hva jeg prøvde. Jeg tenkte da og ta opp døren for at den skulle få se at det ikke er noen som kommer, siden det er det den tror når den hører lyder oppe. Jeg holdt han da i halsbåndet bare, og da klarte han å sprelle seg løs og løp ut. Jeg måtte da gå ut etter han. Og i det jeg løftet han opp beit han meg. Og knurret helt til vi kom inn i leiligheten igjen, og holdt på lenge og var truende mot meg... 

Det virker som den har vært veldig domminerende med forrige eier, siden da vi sier ''nei'' hysj'' og den type ting, så forverrer knurringen seg bare, og han går i skikkelig forsvarsposisjon. 

Har noen noen meninger og tips om hva jeg må gjøre? Virkelig ikke greit at han skal ha den oppførselen, jeg blir jo redd her. Spesielt i tanke på at jeg nå vet at han er i stand til å bite...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer truende ovenfor hunden. Løfting, "sette på plass" og kjefting. Jeg ville sluttet med alle slike ting.

Slik dere forklarer atferden minner veldig om hvordan papillonen jeg hadde oppførte seg. Han var dog en hittehund med ukjent fortid, antagelig misshandling fordi han ble funnet på gata full av sår og blod. 

Jeg måtte helt slutte med å "sette han på plass". Jeg begynte heller å trene inn mer lydighet, slik at jeg kunne stoppe han med positivt innlærte kommandoer når han gjorde noe jeg ikke likte. Jeg måtte også trene mye håndtering for han kunne også knurre/bite etter meg om jeg løfta han eller tok han i halsbåndet. Når jeg bare var glad og fornøyd, så knurra han ikke. Han hadde også ressursforsvar ovenfor mat og liggeplasser, så hvis han stjal noe han ikke skulle ha ble han illsint om vi prøvde  ta det i fra han og han ble sint om vi prøvde  flytte på han når han hadde lagt seg ned.

Løsningen for vår del ble å lære han "gå ned" og belønne med godbiter når han flytta seg og å lære inn "slipp" når han tok noe han ikke skulle ha. Altså bytte med godbiter osv. Jeg slutta  kjefte på han, for det var tydelig at han syntes det var veldig skremmende. Vi trente håntering med at jeg kunne ta han i halsbåndet og belønna masse med godbiter sånn at de situasjonene han syntes var ekle, ble omgjort til noe positivt. 

Jeg ville begynt der hvert fall. Slutta helt med kjefting og atferd som hunden ser på som truende. I tillegg ville jeg sjekket nafs.no for å se om det er noen flinke atferdskonsulenter i nærheten av deg som kan observere hunden og gi dere noen gode tips og veiledning på hvordan dere skal håndtere problemene til hunden :)

Lykke til! :)

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar :)
Vi skjønte fort at han reagerte på irettsetting, så vi har prøvd å unngå det, og unngå alle situasjoner som vi har sett at han begynner å knurre. Vi har også prøvd å avlede han med noe annet når han begynner, for å få han til å fokusere på noe annet. Og det funker, av og til.

Jeg tror at den enten har blitt mye kjeftet på av tidligere eier, eller at den rett og slett har fått gjort som den ville og vært ''sjefen'' i huset. 

Til noe positivt så er han veldig tillitsfull når han leker, vi kan fint ta på lekene hans, og kose med han mens han både leker og spiser. Så han har ikke et ''eierforhold'' til tingene sine i hvertfall. 

Sånn som nå, hørte han en lyd oppe i fra.. (Er veldig lytt her) Og da setter han seg opp i sofaen og bjeffer og knurrer. Er ikke vits for meg å prøve å hysje på han, for han gir seg ikke før han bestemmer seg for det selv uansett. Med en gang han roer seg, kommer han krypende inn mot fanget mitt og vil ha kos.. Virker jo som han er engstelig syns jeg. 

Vi bor i kjelleren til en familie med barn, så jeg vil jo veldig gjerne være trygg på han. Ene jenta oppe kom ned i sta og lurte på om hun kunne få gå en tur med han. Noe som jeg ikke lot henne gjøre siden han nettopp hadde bitt meg og var veldig oppspilt. Og når hun kom i døra var det bare bjeffing og knurring helt til hun gikk igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, marim skrev:

Tusen takk for svar :)
Vi skjønte fort at han reagerte på irettsetting, så vi har prøvd å unngå det, og unngå alle situasjoner som vi har sett at han begynner å knurre. Vi har også prøvd å avlede han med noe annet når han begynner, for å få han til å fokusere på noe annet. Og det funker, av og til.

Jeg tror at den enten har blitt mye kjeftet på av tidligere eier, eller at den rett og slett har fått gjort som den ville og vært ''sjefen'' i huset. 

Til noe positivt så er han veldig tillitsfull når han leker, vi kan fint ta på lekene hans, og kose med han mens han både leker og spiser. Så han har ikke et ''eierforhold'' til tingene sine i hvertfall. 

Sånn som nå, hørte han en lyd oppe i fra.. (Er veldig lytt her) Og da setter han seg opp i sofaen og bjeffer og knurrer. Er ikke vits for meg å prøve å hysje på han, for han gir seg ikke før han bestemmer seg for det selv uansett. Med en gang han roer seg, kommer han krypende inn mot fanget mitt og vil ha kos.. Virker jo som han er engstelig syns jeg. 

Vi bor i kjelleren til en familie med barn, så jeg vil jo veldig gjerne være trygg på han. Ene jenta oppe kom ned i sta og lurte på om hun kunne få gå en tur med han. Noe som jeg ikke lot henne gjøre siden han nettopp hadde bitt meg og var veldig oppspilt. Og når hun kom i døra var det bare bjeffing og knurring helt til hun gikk igjen.

Du må også huske på at han er helt ny i hjemmet deres. Det er en stor omveltning for en hund å bli omplassert, så han trenger nok litt tid til å falle til ro.

Jeg har selv hatt en "gneldrehunde" som var veldig usikker og som bjeffa på alt av lyder. Vi bodde i flere forksjellige leiligheter, og hun bjeffa en del på lyder fra andre steder i huset osv. i starten inntil hun fant ut at det ikke var lyder som "angikk" henne. Så det er mye mulig at hunden deres vil roe seg litt ift. bjeffing når han blir trygg i hjemmet og vant med lydene. 

Ang. dette med å være sjefen og sånt så ville jeg ikke lagt så mye i det. Hunder og mennesker har ikke rangordning ift. hverandre. Det er vi som bestemmer, joda, men det er bare fordi vi sitter på alle ressursene. Se mer på det som at du er en slags forelder enn en sjef :) Hunder prøver ikke å ta over lederollen, de gjør det som lønner seg eller unngår det som ikke lønner seg, de er ganske enkle sånn.

Men jeg er enig med deg i slutningen om at han er usikker og engstelig, det kan hende det blir bedre når han bare får tid på å slå seg til ro. Jeg er også helt enig med deg om at jeg ikke ville latt nabojenta gå tur med han. 

Du kan prøve å ha noen godbiter tilgjengelig og hive ut en håndfull på gulvet når du hører lyder han kan finne på å reagere på, eller evt. hvis du ikke rekker det, hive ut godbitene i det han begynner å bjeffe. På den måten får du kanskje avledet han på en bedre måte. I tillegg er spising stressdempende OG han vil på sikt få en positivt assosiasjon til lyder. Prøv så godt det lar seg gjøre å hive ut godbitene FØR han bjeffer. Det krever dog at du er veldig på alerten for lyder en stund :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk nok en gang for gode tips, da skal jeg prøve det :) 

Vi ringte oppdretter i sta og fortalte om hendelsene og lurte på om hun hadde noen meninger. Hun ringte da forrige eier, og hun tilba seg og komme hit allerede i dag og vurdere han litt og se om hun hadde noe tips til oss. Er dette noe jeg burde takke ja til, tror du? Eller vil det bare være enda vondere for hunden?

Virker som han rett og slett trenger trygghet. Nå bråker det en del oppe, men hver gang han bjeffer til koser jeg på han, og da legger han seg som regel ned igjen. Så får jeg prøve det samme med godbiter senere i dag etter jeg har vært på butikken.

Søstra mi kommer på besøk med barna sine på 5 og 7 år i morgen. Så jeg er veldig usikker på hvordan han kommer til å reagere på barna siden han reagerte slik han gjorde når hun jenta kom ned i sta. Men kanskje får jeg noen gode tips av forrige eier, også får jeg jo også hørt en del om bakgrunnen hans tenkte jeg da, om hun kommer en tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du tidligere eier har noen gode tips å komme med? Du kan jo alltids prøve, men jeg ville IKKE akseptert tips som å kjefte eller ta i hunden eller noe sånn som det. Med mindre hun har positive treningstips å komme med, så ville jeg takket nei. Hvis dette ikke er noe som kom fra da dere bestemte dere for å overta hunden, så tror jeg igrunnen ikke tidligere eier har så mye fornuftig å komme med om jeg skal være ærlig, men det er jo en vurdering som er opp til dere :)

Jeg tror også hunden trenger trygghet :) Det å kose litt på han(så lenge du er rolig, beroligende og ikke nervøs når du klapper) kan være veldig greit. Han lærer seg da at bjeffing ikke betyr at han får kjeft og at det er ubehagelig. Jeg tror ikke det er dumt. 

Hvis du skal prøve dette med godbiter, så blir det nok en del godbiter i løpet av dagen, så om han er matglad, så ville jeg prøvd å bare bruke det vanlige fôret hans om han får tørrfôr :)

Ang besøket av barna, så ville jeg fulgt veldig med på hunden. Når de kommer på døra ville jeg strødd godbiter på gulvet og også gitt noen godbiter til besøket og be de holde godbitene i flat hånd, ut fra kroppen og snu seg med siden til han(signaler som hunden oppfatter som "jeg er ikke farlig"). Hvis hunden virker skeptisk til besøket og ikke vil ha kontakt med de, så ville jeg ikke latt de kose eller hilse på han. Jeg ville vært ekstra forsiktig ovenfor barna, da de er små, hvert fall hun på 5. Jeg ville ikke latt barna ha så mye å gjøre med hunden med mindre den tydelig viser at den synes det er greit. Legger hunden seg ned eller ikke vil ha kontakt bør den få være i fred. Når den allerede har historikk med bitt, så tar man ikke sjanser med barn :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det i hvertfall kunne være greit å få høre hvordan hunden har hatt det, og hvordan den har oppført seg før. Jeg tar såklart ikke i hunden, det er ikke riktig. Er hunden truende, kan jeg jo ikke svare tilbake med samme mynt :) Merker jo hvis den holder på og jeg bare legger hånda på ryggen hans, så blir han sintere av bare det. 

Jeg er ikke nervøs når han bare bjeffer og knurrer litt. Men når han begynner å rette sinne direkte mot meg, altså, ser på meg og knurrer og glefser. Da må jeg innrømme at jeg ikke klarer å ikke bli engstelig, spesielt ikke etter han beit i sta... Og det tror jeg desverre han merker, kanskje det kan være litt derfor han gjentar det? Siden han merker at det går inn på meg?

Helt enig med deg angående barna, om han er i det minstre skeptisk eller truende ovenfor de, så tar jeg ingen sjanser. Det gjør jeg jo ikke uansett, siden han beit i sta. Må nok følge med veldig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også i tillegg du skal tenke litt på om dette er en hund du vil ha. Du kan gjerne prøve noen uker å se om det roer seg, men det finnes nok av hunder å ta til seg som ikke har denne typen problematferd. Det er ikke kjekt når hundehold blir et ork mer enn en glede, så det synes jeg du skal ha i bakhodet før du blir alt for glad i han. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, marim skrev:

Jeg holdt han da i halsbåndet bare, og da klarte han å sprelle seg løs og løp ut. Jeg måtte da gå ut etter han. Og i det jeg løftet han opp beit han meg. Og knurret helt til vi kom inn i leiligheten igjen, og holdt på lenge og var truende mot meg... 

Tror mye kunne vært unngått om du behandlet hunden som om han veier 60 kilo. Da forutsetter jeg at du ikke har så lett for å løfte eller holde igjen en hund på 60 kilo, sorry om jeg tar feil ;)

 

Da tror jeg at det blir enklere å unngå situasjoner der hunden kan bli redd, og dermed bite, knurre, etc. Med liten hund tror jeg det ofte er enkelt å tro at holde igjen eller løfte er en god problemløsning (naturlig nok, har gjort det selv), uten at man tenker særlig over hvordan hunden reagerer på det. En hund som ikke liker holding/løfting gir gjerne mange signaler - som ikke respekteres - på at dette liker de ikke, før de begynner å knurre eller bite.

Jeg er ganske liten, og jeg kan tenke meg selv hvor aggressiv jeg hadde blitt om folk skulle forsøkt å holde meg igjen eller båret meg om jeg ikke hadde gjort slik de ønsket..... ;)

 

Ellers tenker jeg at du har fått en del gode råd, og ønsker deg lykke til :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Line skrev:

Jeg ville dog unngått å hive godbiter på gulvet når den begynner å knurre eller bjeffe, da dette kan bli oppfattet som belønning for nettopp dette. Tren heller inn kommandoer, når den så lyder disse belønn.

På sikt, ja, men uansett så motbetinger man frykten hunden har. Man kan selvfølgelig ende opp med til slutt at hunden bjeffer for å få godbiter uten at den faktisk er usikker/redd, men om man er flink til å være i forkant, så vil ikke det være et problem. Det gjør ikke noe å avlede bjeffing med godbiter, så lenge man også er flink til å belønne FØR hunden bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det kan oppleves truende om du lener deg over hunden for å løfte den. Prøv å unngå løft så mye du kan. 

Hvis han knurrer, så trekk deg unna, ikke fortsett med aktiviteten som utløser knurringen.

Jeg ville forhørt meg med en atferdskonsulent. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd alle sammen, har allerede fått fremgang med han. I går etter han bet, så jeg veldig mørkt på det, og tenkte med en gang at jeg ikke ville ha en hund som biter. Men jeg har bestemt meg for å gjøre alt jeg kan for å få til dette. Vil ikke at han skal måtte gå igjennom det med å måtte bytte eier ennå en gang :)

Vi hadde også besøk av søsteren min i dag, med barna på 5 og 7 år, og han var så flink! Han er glad i barn tydeligvis. Jeg var kjempenervøs når de kom, på hvordan han skulle reagere. Han begynte å bjeffe veldig når de kom inn døra. Jeg prøvde da og lede han bort, og da ble han sint! Så jeg bestemte meg heller for å la han hilse på, selv om han var litt voldsom. Det han gjorde da, var å løpe mot begge barna logrende og var veldig gira. Han hoppet en del, noe som barna syns var litt skummelt siden han bjeffa. Så det må vi nok lære han at ikke er greit. Men det gikk over all forventning, barna lekte med ball sammen med han, gidde han gobiter, hunden la seg på fanget dems og koste seg skikkelig med de. Så det er nok håp for den lille krabaten ;) Eneste er at han virkelig ikke liker å bli løftet, aner ikke hvorfor, for i starten lot han oss gjøre det uten problemer, helt til han plutselig sa i fra en gang, og etter det har han ikke godtatt det i det heletatt. Men har jo ikke noe behov for å løfte han heller, så det er jo igrunn ikke noe problem. 

Vi har også funnet ut at når han knurrer, så er det best å overse han. F.eks. hver gang han må i buret knurrer han som regel og blir veeeldig fornærma på oss. Det vi gjør da, når han starter med knurringen, overser vi han til han stopper, og ber han gå inn på nytt. Dette gjentar vi helt til han går inn i buret, og da får han godbit og ros.  :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det forresten noen som har noen tanker når det gjelder å dusje han? Han er så møkkete under magen av å gå ute. Og begynner å lukte skikkelig ''hund'' :P.Vet ikke hvordan han reagerer om jeg prøver å dusje han.. 

En annen ting er at han spiser veeldig lite, også er han jo såpass tynn fra før, så kunne ønske han spiste litt mer.. Nå har han tilgang til maten hele tiden. Burde jeg heller gi han faste måltider, kanskje? Godbiter og dentastix går ned på høykant, men han kan da ikke leve på det heller. :) 

Har kjøpt fôr på fellesskjøpet, apetitt valpefôr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke vente med dusjing og slike ting (som han nesten garantert kommer til å reagere på etter hva du har skrevet om han) til han har fått en sjans til å slå seg til ro i hjemmet? Du har hatt han siden onsdag, la han få tid på seg :) Samme gjelder maten, ville latt han slå seg til ro før du vurderer om han spiser for lite eller om han spiser nok. Ikke vits å gjøre mange endringer i starten. Han kan leve ganske lenge på godbiter og dentastix uten at det gjør noen skade, så ville ikke bekymret meg for det nå i denne overgangsperioden.  

Faste måltider fungerer bra for de aller fleste hunder, men mange fungerer bra på fri tilgang også. Om han er vant til å ha fri tilgang ville jeg bare latt han få det i starten. Ulempene med fri tilgang er overvekt hos matglade hunder, og at man har mindre kontroll på når hunden trenger å gå på do (kan gjøre det vanskeligere å do-trene hunden). Noen opplever også at hunden totalt sett faktisk spiser mindre når den har fri tilgang, fordi den aldri rekker å bli skikkelig sulten.

Når det gjelder løftingen kan det godt være at han bare ikke turde å si i fra til dere i starten, og at han derfor tillot det da. Det er uansett (i de aller fleste tilfeller) unødvendig å løfte hunder, så dette er jo noe som er enkelt å unngå :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, burde vel kanskje holde ut lukta noen dager til, så han ikke trenger å bli unødvendig sint på oss. Selv om han virkelig trenger en dusj. Har så langt hår under magen som subber i snøen når  han går. Pluss at han har en uvane, med å stelle seg opp på frembeina (!!) i mot noe, når han bæsjer! :P så han kliner jo ut seg. Så hver gang han har gjort i fra seg, må jeg vaske han bak med en klut, noe han heller ikke liker noe særlig :P

Nei løfting unngår vi nå som vi har funnet ut han ikke liker det, han har fire bein å gå på, så det ikke noe problem. :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg hadde droppet løftingen fullstendig fram til han blir trygg på dere. :) En liten hund har også fire bein og som regel kommer den seg fint fram på egenhånd, uten å bli løftet. Å bli løftet krevet full tillit - tenk om det kom en fremmed person og prøvde å løfte deg? Du hadde ikke likt det spesielt godt og sannsynligvis satt deg til motverge. Tillit er ikke gratis, den må fortjenes, og det tar tid. :) Masse positive assosiasjoner til dere og til å bli håndtert!

Ift vasking så finnes det tørrshampoo som du sikkert kan bruke under magen hans fram til han er trygg nok på deg til at du kan dusje ham. :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Maries skrev:

Kan han ha vondt noe sted? I tillegg til de andre rådene så ville jeg tatt han til veterinær for en undersøkelse. 

Jeg har faktisk tenkt tanken, men tror ikke det. Han løper rundt og virker frisk og rask, ser ikke ut til å ha vondt. 

Han hadde et stort tilbakefall i dag, da.. Han har vært veldig flink siden fredag da han beit meg, men i dag begynte han først å knurre på meg, jeg satt på gulvet med han, og etterhvert begynte han å glefse, da kom samboeren min og skulle avlede han,  og han flyger da på hendene hans og bet han skikkelig... :( 

Er så fortvila nå, håpet at det var et engangstilfelle.. Han er så god og snill ellers, men når han får disse raseriene sine, er han helt umulig. 

Merker at han har vært bortskjemt, tror nesten det er det det kommer av. Om vi ber han gå ned fra sofaen f.eks. begynner han med en gang og knurre, han gjør virkelig krav på den. Det skjønte vi spesielt da han hadde vært alene i to minutter mens jeg var på badet, og han hadde markert seg i sofaen.. Hmm..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dette en hund dere vil ha? Om han er 2,5 år så er dette ganske etablert atferd, som kanskje krever litt erfaring for å få bukt på. Før dere blir for glad i han så ville jeg satt meg ned og tenkt over om det var den type hundehold dere vil ha. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Jeanette, finn ut om det er dette dere har lyst til å gå for. Det kommer til å bli en del jobb, og det er ikke sikkert at det noen gang blir 100 % bra.

Og hvis dere bestemmer dere for å beholde hunden, så kan det være lurt å få litt hjelp av noen som kan atferd og som kan hjelpe dere å finne ut hvilke grep som bør gjøres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som biter deg bare fordi noe ikke passer akkurat da, og som flyr etter noen med glefsing og biter når den får kontakt, hadde jeg sendt tilbake til oppdretter pronto!

Ikke la deg blende av at han er et lite knøtt, uønska atferd er problematisk uansett, og det du beskriver er IKKE ok, uansett om han gjør det fordi han er redd og ønsker avstand eller fordi han bare er en dritt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med resten her. Det er tidlig enda, men dere skal inn i en normal hverdag igjen, antageligvis med omgang av folk og andre dyr i ulike sammenhenger. Det er "greit nok" at han biter dere, men hva når han kaster seg over en fremmed?

Selv om mye flytting kan være traumatisk for en hund så er ikke dette reaksjonen til en noenlunde normal hund, jeg ville definitivt vurdert om dette er et hundehold dere vil ha.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med Simira, meld dere på et valpekurs om dere ikke allerede går/har gått. I tillegg har for eksempel Maren Teien en veldig fin kanal som heter Hverdagslydig+ (https://boon.tv/hundetrener-maren), der er det også en egen kanal for valpeeiere. Vet at flere har hatt god nytte av hennes forelesninger og videoer i valpeperioden. Finnes helt sikkert noen gratis alternativer også, men det har jeg ingen oversikt over. 
    • Først av alt må du slutte å la ham hilse på andre hunder på tur. Hvis ikke får du en hund som trekker i båndet i alle retninger, og stresser seg opp hver gang han ser en hund. Det er ikke alle som kan eller vil hilse, og det er heller ikke trygt. Prøv å holde dere til kjente, trygge hunder. Om du ikke kjenner så mange kanskje det er noen du møter ofte på tur, eller du kan ta kontakt med en klubb i nærheten, en turgruppe eller noe. Jokking er en typisk stressadferd i den alderen, og tegn på at han girer seg opp for mye. Avbryt lek eller hilsing så fort det er tilløp til jokking, og jobb med at han skal være rolig og ha kontakt med deg. For å få slutt på biting i føtter ville jeg først og fremst sørget for at han har nok biteleker, og avlede med dem. Når han først begynner å bite på føttene, stå helt stille og ignorere ham til han slutter. Jeg vil på det sterkeste anbefale deg å gå et valpekurs om du ikke har gjort det allerede. Alt dette er helt vanlig for valper i den alderen, og på et kurs vil du få hjelp til å håndtere det. Du finner også mange vanlige problemer og råd for dem i trådene under valpeprat her på forumet, så ta en titt gjennom her.
    • Kikket litt i dogweb og ser at hundene fra lundehundprosjektet ligger der sånn som alle andre, med en X på slutten reg. nummeret. Den som ble utstillingschampion var 3. generasjon, og ser tittelen ligger inne. Da skulle man jo gjerne tro at de kan ta andre championat også, og at det samme vil gjelde for cavalierprosjektet, som trossalt er ganske så ekvivalent? Det var jammen ikke lett å finne informasjon på dette! 
    • Jeg har en Dvergpuddel gutte valp som er 5 mnd. Han har siden han var ny hatt oppheng i sokker og biter og henger seg etter føttene dine så lenge d har sokker på. Hvordan få det til å slutte.    Å jokker på andre hunder under samvær ute, møtes på tur og får hilse og på alle størrelser og hunder i alle aldre. Hva gjør jeg? - helt fersk i hunde verden, ønsker kun seriøse svar😅😭
    • Er vel først fra fjerde generasjon at de potensielt kan stambokføres etter typegodkjenning?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...