Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ville nok også droppet ballkasting. Inne ville jeg droppet det helt og ute ville jeg ihvertfall tatt en pause til han er bedre.  Tur er fint, og trene momenter er også fint. Vil dere bytte ut ballkasting med noe så er jo godbitsøk enkelt og fint for å aktivisere hunden på et litt roligere vis.

Inne ville jeg ha stoppet han. Sånn vandring og uro kan være veldig selvforsterkende. Stopp han og be han legge seg. Han kommer helt sikkert til å reise seg etter en liten stund og det kommer han sikkert til å gjøre mye i starten, men da må dere bare fortsette. Og evt bruke hjelpemidler som bånd el om det er vanskelig og gjennomføre.

  • Like 1
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er ikke godt å vite hva hunden har opplevd tidligere, men det å knurre og faktisk bite er sterke avstandssøkende signaler. De situasjonene han gjør dette er jo situasjoner hvor du/dere opptrer tru

Kanskje dere skal slutte med den ballkastingen og forsøk heller å la ham bruke nesa si, søke etter leker, mat, andre ting som dere gjemmer i huset eller ute. Aktiviser ham med noe som ikke involverer

Jeg er muligens kynisk, men jeg synes det er ganske drøyt at en ny eier som har hatt en hund i kort tid skal belemres med dyre dyrlegeregninger fordi hunden må til utredning pga drittatferd eller må p

Skrevet

Okei. :)

Eneste problemet er at når han tråkker mye, er det som regel før han begynner å bite seg selv og det der. I går var han intens, siden jeg satt med skolearbeid og ikke hadde tid til å gi han all verdens med oppmerksomhet. Han bet, bet og bet seg i halen, og slikket seg under magen. Jeg prøvde å få han til å stoppe, prøvde å avlede med kos, prøvde å ha han i buret,og prøvde å gi han bein å tygge på i stedet, men ingenting hjalp. Når jeg prøver å få han til å slutte, blir han så sint, og finner frem sitt gamle ''jeg'' og knurrer som en gal. :P

Tror han har slikket seg så mye under magen så han har blitt sår, og at han nå irriterer seg over det, og det resulterer at han bare fortsetter og fortsetter.. 

Skrevet

Men dette henger sammen, om du slutter å kaste ball, og spesielt inne så vil han antagelig bli litt roligere, jo tidligere dere får avbrutt han jo mindre vil antagelig reaksjonen hans være også, når han har begynt å bite på seg selv så er han jo antagelig allerede veldig oppjaget, så det beste er å få stoppet han lenge før han kommer dit. Og selvsagt om en stund, når dere har holdt på med dette opplegget så vil han jo bli bedre selv også, roe ned på egen hånd :) Blir han sint så kan dere jo forsøke å ha på han et bånd da å binde han fast så han ikke får gjort stort annet enn å legge seg ned å ta det med ro. Eller putte han i buret, om han er roligere der? 

Skrevet
19 timer siden, marim skrev:

Hei igjen dere! 

Tenkte å prøve å skrive her i stedet for å starte et helt nytt emne. :)

Har fått masse positiv fremgang med hunden. Meen, nå har et annet problem dukket opp! Han er så oppmerksomhetssyk, vi gir han masse oppmerksomhet og kos, men når han vil kose, og vi ikke kan/har tid. Får han heelt dilla. Han begynner først og ''klore'' oss på hendene for å få oppmerksomhet, og hjelper ikke dette, begynner han å løpe i sirkel og gnage seg i halen, eller på ballene..:huh: Og han gir seg ikke før han får oppmerksomhet! Overser vi han, er han ustoppelig, stopper vi han går det tre sekunder til vi snur oss unna, og da er han i gang igjen.. For eksempel nå i skrivende stund løper han i sirkel rundt og biter seg i halen fordi jeg holder på med pc'n og ikke han. 

Også kommer det beste.. Han er rett og slett sjalu også, når jeg og samboeren gir hverandre en klem for eksempel, kommer han løpende mot oss og piper. Blir helt desperat fordi han ikke får oppmerksomheten.

Tips?? Bør vi bare overse han når han starter sånn? Hva hadde dere gjort?

Jeg ville reist meg opp, og snudd meg rundt med armene i kors mens jeg holdt helt kjeft. Første gang blir han nok gjerne enda mer intens med en gang, til han plutselig setter seg for å tenke, for han skjønner ikke hva du gjør. DA snur du deg, og gir han oppmerksomhet. Har brukt dette trikset haugetall av ganger på hunder jeg har møtt, og de blir like forvirra hver gang. Det tar dog ikke mange forsøkene før de skjønner sammenhengen. 

Jeg tenkte også på å lage et fast rituale for kos. F.eks. en fast plass og en fast setning. Når du setter deg på DEN plassen og sier "skal vi kose?", så kan han komme og kose dersom han vil. Da er han med på å bestemme litt, han også, noe som ser ut til å være viktig for han. Alle andre steder og tider bestemmer du når dere skal kose (selvfølgelig med respekt for hans sove- og hviletider).

Støtter forøvrig de som skriver om mental stimuli inne. Det er faktisk like viktig for en liten hund som en stor en. Lille loppa mi blir et monster dersom hun ikke får brukt hodet flere dager på rad. Hovedregel: En hund som er sliten i hodet kjeder seg ikke, den sover ;) 

Skrevet

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Skrevet
18 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Han kommer ikke løpende bort fordi han er sjalu når du og samboer koser. Han blir bekymra fordi dere er tett på, noe som i hundespråk ofte er det som fører til bråk. Det er veldig vanlig at hunder prøver å bryte opp kos mellom menneskene sine, og det å lære dem at det er noe hyggelig, er stort sett måten å få denne uroen til å slippe. 

Godt poeng. Bøkene mine sier at hunder ikke kan føle sjalusi i den forstand vi føler det. Det nærmeste de kommer er eiesyke / territorialatferd.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
    • Takk. Hva med Pumi og gemyttet der? Jeg driver med lydighet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...