Gå til innhold
Hundesonen.no

Import av hund  fra Sør Amerika


tmp
 Share

Recommended Posts

 

Vi driver å sjekker ut mulighet for å importere hund fra Ecuador, og ønsker innspill om det meste i den forbindelse. Her inne er det jo kunnskap om så mye og håper dere kan komme med innspill, erfaringer og tips :)

Helse/ vaksine:

Har snakket med Mattilsynet og orientert meg litt på hjemmesiden deres. Det er ikke mange kravene som stilles fra det offentlige,( id-chip, rabies og revens dvergbendelorm), men alt utover det lurer jeg veldig på. Vil orientere meg og vil naturligvis ikke importere smittsom sykdom/innvollsorm etc  til Norge. Uten at jeg har mye kunnskap, har jeg jo fått med meg at det er omdiskutert med innførsel av bla gatehunder pga smittefare etc.

Hunden det ev er snakk om overtok datteren min, som bor der nå, når den var 2 mnd, og den vil være ca 1 år når/om den kommer til Norge. Den følger standard  vaksinasjonsprogram og ormekurer. Nå vet jo ikke jeg eksakt hva den vaksineres for og hvilken innvollsormer kurene går på, men kan man si noe generelt om det vil være risikabelt med tanke på innførsel av hund/ smitte, og ev hvor risikabelt? Jeg regner med det vil være en forskjell på import av gatehund og en hund som har vært i ens eie fra valp og oppfølgt av vaksiner / ormekurer..? 

Hva kan hun spesifikt gjøre for minimere risken?

 

Jeg har link på spansk med info  om ormekuren ho får, om det er noen veterinærer her eller andre kyndige som kan si noe om innholdet? Det er vel mye latinsk, så kanskje det er forståelig om spansk ikke er forståelig.

http://parasitipedia.net/index.php?option=com_content&view=article&id=1713&Itemid=1852

Forstår at hjert- og lungeorm er fryktet. Omfatter kuren bla den? Jeg kan prøve å skaffe info om vaksinene også, men det har jeg ikke pr. nå.

 

Reise hjem:

Først..så synes jeg jo det høres litt «fælt ut» med tanke på en så lang reise..

Men hvordan skal man begynne å sjekke? Hva gjelder? Hvordan fungerer det når det er flybytte?, noe det garantert blir.. Det er en laang tur..er det i det hele tatt mulig (det er det jo så klart, men ser det ikke for meg hvordan)? Er det fryktelig dyrt?  Tips/ erfaringer? Reisen blir i så fall mellom Quito og Oslo.

 

Dette er foreløpig bare på undersøkelsesstadiet, men datterbarnet har nok ikke lyst å reise fra lille vofsen, så vi må tenke gjennom mulighetene. Det ble fryktelig langt og mange spørsmål, men håper noen kan hjelpe:) Vil også gjerne ha tips til hvem jeg kan henvende meg til både hva gjelder reise og vaksine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke en her på sonen som har/hadde en hund fra Mexico?


Uansett, jeg anser det ganske annerledes å ta med seg en hund hjem som man har eid siden den var valp. En hund man kjenner livshistorien til, som har blitt vaskinert og fått ormekurer og ellers er fulgt opp som en hvilken som helst annen hund. Sånn sett ser jeg ikke noe problem med importen.

Hjerte og lungeorm ville jeg forsikret meg om at hunden fikk kurer mot, først og fremst for dens egen helse. I forbindelse med reisen hit hadde jeg tatt en kur før avreise så man er så sikker man kan få blitt på at hunden ikke har smitte med seg ut av landet.

Vaksinemessig ville jeg passet på at den også fikk rabies og leptospirose jevnlig. Nå kan det være den gjør det allerede, jeg kjenner ikke tilvaksineprogrammene i Equador :)

Ellers vet jeg ikke om f.eks. leishmania forekommer der? I så tilfellet hadde jeg tatt en blodprøve for dette før avreise. Ikke at det er så veldig smittsomt da vi ikke har noen vektor for denne parasitten i Skandinavia (noen arter av sandfluer, finnes sandfluer i sør-Sverige/DK men disse har man ikke pr idag noe data på som mulige vektorer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg importerte Rio fra Brasil, men det var RETT FØR de nye rabiesbestemmelsene, så han måtte ha et 6 mnd opphold i Paris før han fikk komme hit.
Med de nye reglene er det mye enklere. Pass, chip, bendelorm og rabies min. 3 uker før dere drar så er dere i boks :)
Generelt er det rimeligere å "følge" en hund enn å sende den alene Cargo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så mange som gidder å importere over så store avstander, med mindre det er hunder til bruk i allerede bekosta avlsprogram. Jeg kjenner mange som har importert fra både USA og Japan (og Australia), men dette er hunder vokst opp hos oppdretter, med alt hva det innebærer av oppfølging fra veterinær og export pedigre osv. 

Jeg er sterk motstander av å importer gatehunder. Ikke bare fordi de ofte tar med seg ting til norsk flora og fauna som er svært skadelig, men også fordi parasitter og annet fankenskap ikke synes før etter en god stund. En hund kan derfor virke sunn og frisk der den kommer fra, men så kommer hjerteormen ut etter en stund i nytt land, for å sette det på spissen.

En annen, og kanskje enda viktigere årsak til at jeg synes det er bedre å hjelpe gatehunder der de kommer fra, er det mentale. Svært mange av dem egner seg rett og slett ikke for et liv som familiehunder i et moderne samfunn. De er vanskelige å domestisere, de er uhyre skjøre i skolten, og de har det ikke bra når de blir flytta så langt. Ei jeg kjenner har fått inn en valp nå, og en skulle jo tru at en ung hund er mulig å forme og redde, og det kan godt hende det kommer til å funke på sikt. Men han her er redd for tak, han synes alle som beveger seg raskt er skumle, han liker ikke folk osv osv. Jeg kunne fortsatt ganske lenge her... 

Om T har hatt denne hunden hos seg fra den var valp, vil jo en del av disse problemstillingene ikke være relevante. Men det er likefullt en del potensielle greier den kan dra med seg.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...