Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For det første synes jeg du skal trene på at hun tåler å bli holdt litt igjen i lina. Da har du mye bedre kontakt med hunden og kjenner bedre om hun jobber riktig eller ikke (er på sporet). 

For å senke tempoet ytterligere, så kan du, som andre sier, la sporet ligge lenger (jeg vet ikke hvor gamle spor du har gått med henne til nå?), evt kan du jo forsøke godbiter i sporet, men min erfaring er at en ivrig hund ikke gidder å bruke tid på godbitene, men bare durer over. Det du KAN gjøre, er jo å legge inn mye mer vinkler og finurligheter i sporet. Gjør det vanskeligere for henne, legg spor på hardt underlag kanskje, gå i ring, så sporet og så tråkk over et område på kanskje 5x10 m og la henne søke for å finne utgangen fra området, gå gjennom busk og kratt, lag vinkler foran - eller bak - stammer, gå oppå trestammer, gå over steiner og stubber, legg inn serpentinger (svinger - ikke vinkler)... Det er mye du kan gjøre for å gjøre det litt vanskeligere slik at hun må ned med tempoet og bruke hodet :).  

  • Like 1
Skrevet

Hva slags spor er det?  Menneske eller blodspor?

5 minutter på et 500 meters spor er som du sier aaaaltfor fort; da løper dere :) 

Dersom vi tar utgangspunkt i at dette er et blodspor så ville jeg blitt gjerrig på bloddråpene, hatt lengre avstand mellom dråpene og mye lengre liggetid.  Dette er tydeligvis for lett for hunden din.  Målsettingen er jo - dersom dette er et blodspor da - at en tenkt skytter skal kunne holde følge med dere og evt. avlive et såret dyr.  Og da er det viktig at dere ikke løper i fra ham :)  I tillegg så bruker hunden masse energi på å løpe gjennom sporet (går ut fra at du henger som et slips bak...?) og både du og hunden blir slitne og lager støy i skogen.

Hvor gamle sporene er som du går nå?

Dersom hunden vil løpe seg gjennom sporet så sett deg ned og ikke la hunden dure fram som den vil; lar du hunden få gjennomføre sporet i lyntempo så belønner du jo atferden.  Sett deg ned, vær passiv og vent hunden ut.  Dersom det ikke hjelper så bryt av sporingen og dra hjem.  Ikke kjeft eller vær sur; hunden vil nok ta hintet om at tulleatferd ikke fører fram.  For regner med at bikkja di synes spor er gøy siden den freser seg gjennom :)

 

Skrevet
8 minutter siden, jaktlykke skrev:

5 minutter på et 500 meters spor er som du sier aaaaltfor fort; da løper dere :)

Ja dette skulle han ha sett, dommeren som satte oss ned en premiegrad fordi hun gikk et blodspor på 19 minutter. Dobbelt så fort som hun burde ha gått, mente han. Det skjer jo ikke på denne planeten at hun går 600 meter på nærmere 40 minutter...

Hun går 24-timers blodspor uten problem, og noe eldre enn det blir det jo ikke på prøve. Men ja, jeg må nok prøve å lære henne å ta det litt mer med ro. Synes bare farta øker for hvert spor vi går :hmm: Vi har jobbet utrolig mye med selvstendighet i sporet, de første prøvene vi gikk stilte hun seg opp og så dumt på meg når det ble vanskelig. Så sånn sett er det jo egentlig et luksusproblem at hun nå durer på med massevis av motivasjon og selvtillit, og jeg er nok litt redd for å gjøre noe som demper iveren hennes og kanskje risikere at hun ikke synes det er noe morsomt lengre.

Skrevet

15-30 minutter på et 600 m spor er jo ganske så normalt og ikke for fort - og hunden din er ikke sååå liten!  Så det var litt rart å sette dere ned pga tempoet der ja ...!

Du tar nok ikke motivasjonen fra hunden din; det er jo tydelig at hun synes dette er gøy!  Så neste gang legger du et spor som har mye mindre blod i og lengre mellom dråpene - du trenger ikke nødvendigvis å legge et fullt prøvespor.  Men tren på å få farten ned.  Hva med å få noen andre til å legge sporet?  Det er jo et ekstramoment for henne.  

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, jaktlykke skrev:

15-30 minutter på et 600 m spor er jo ganske så normalt og ikke for fort - og hunden din er ikke sååå liten!  Så det var litt rart å sette dere ned pga tempoet der ja ...!

Ja jeg syntes det var en tullete vurdering, men men. Hun har stort sett gått på rundt 20 minutter denne sesongen og har ikke fått noe særlig kritikk på det fra andre dommere. Men hvis hun har tenkt å fortsette med det tempoet hun har nå så kommer det nok til å regne nuller neste sesong...

Skrevet
1 time siden, Wilhelmina skrev:

Men hvis hun har tenkt å fortsette med det tempoet hun har nå så kommer det nok til å regne nuller neste sesong...

... og du kommer til å få laaaange armer :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...