Gå til innhold
Hundesonen.no

Høyde på valp


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Mine pleier å vokse 2-3cm etter de er 6 mnd. Noen litt mer, andre litt mindre. Minstemål på tisper er 51cm, og hun ene jeg har nå som er ca 52cm (skal måle på nytt) var vel ca 49cm når hun var 6mnd. Broren hennes har gått fra ca 54cm til ca. 57cm. En annen tispe har gått fra ca 50cm til ca 53cm (10 mnd nå).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine hunder har vokst lite i høyden etter 6 mnd. Henholdsvis to store malamuter og en hollender. De har vokst litt, men min første tanke er nok at å vokse 5 cm etter 6 mnds alder på en såpass liten hund kan holde hardt, men utvikling er veldig individuelt så noen fasit finnes ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, bikkjene skrev:

Håper hun blir 43 cm høy som voksen. Men hun er uansett altfor liten. Måler henne omtrent hver dag den siste måneden i håp på at hun blir større men det ser ikke ut som om hun kommer til å bli innenfor rasestandaren. 

Måler du henne riktig da? Hvordan måler du? Jeg har opplevd at å måle hund kan være vanskelig, og man kan få veldig forskjellige resultat avhengig av hvordan hunden står og hvor og hvordan man måler. Min hannhund er målt offisielt tre ganger med hhv 63 cm, 64 cm og 65 cm som resultat. 

Mine hunder har alltid vokst en del etter fylte 6 mnd. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her vokste hannhunden til han var godt over 1 år. Han ble stilt på utstilling som 10mnd gammel og etter det har han vokst 2-3 cm til.
Så ikke gi opp håpet enda. Og så er det viktig å måle riktig, samt at hunden står riktig.

På min rase (som også har høyde krav) så kan foreldre som er små og store gi veldig ustabile avkom, noen blir for små og andre for store. Så noen fasit er ikke lett å komme med. I siste kullet til ene hunden vår ble det tre valper, en for stor, en for liten og en i midten.

Ikke stress for mye med det og mål heller en gang i mnd. Å måle hver dag tror jeg bare gjør deg veldig stresset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes, som tommelfingerregel, at hunder som blir små ifht standarden ofte slutter tidlig å vokse, og motsatt med de som blir store (sheltie er mitt hovedgrunnlag her, der er det stor variasjon innad i høyde). En sheltie vokser, hvis den følger normal kurve og innenfor størrelse, normalt 10 cm. fra høyden ved 3 mnd, og 6 cm. fra høyden ved 4 mnd. Nei, det er ikke tull, det stemmer med de aller fleste. En som da holder idealhøyde for tispe, vil være 25,5 cm. ved 3 mnd., og 29,5 cm. ved 4 mnd., og skal ende på 35,5, så det sier seg jo selv at de bremser kraftig i vekst etter de har passert 4-5 mnd. 

Hvis jeg skal sammenligne med aussiene, så har tispene mine stort sett vokst en cm. i måneden fra 4-5 mnds. alder og stoppet når de har vært 8-10 mnd. De er alle like høye, ca. 49-50 cm. Den eldste fikk løpetid 13 mnd. gammel, mellomste 14 mnd. gammel, og yngste er snart 17 mnd. og har ikke hatt løpetid, så det at de vokser fram til løpetid har jeg ikke så mye tro på, da skulle mine vært gigantiske. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor på hunden måler du høyden? Man skal måle på manken, altså på toppen av der skulderbladene møtes, og hunden skal stå på et jevnt, ikke glatt underlag med hodet i naturlig høyde når man måler. En anspent hund, eller en hund som krymper seg, kan utgjøre flere cm. feilmåling. 

Måle.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.11.2015, 09.17.26, bikkjene skrev:

Hun er nå 41 cm høy og snart 7 måneder og veier 10 kilo. Tror dere hun vokser mer? Håper på at hun skal vokse mye.

Har du bilde av henne? om du har et bilde hvor hun står ved siden av noen mennesker er det lettere å se om hun er alt for liten eller ikke. Hvilken kennel/foreldre er hun etter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har ingen bilder som er greie nok men har målt henne ved siden av en annen hund og hun er nok den størrelsen.

Hun er nå 7,5 måneder og er kun 42 cm. Og veier bare 11 kilo. Tror dere hun vokser mer nå? " Håpe håpe håpe håpe"

Jeg antar at hun blir 43 cm og 13 kilo som voksen. Hva tror dere? Altså altfor liten til utstilling men hun er jo verdens beste uansett. Men håper hun blir 44 cm. Hva tror dere er størst sannsynlighet at hun blir? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...