Gå til innhold
Hundesonen.no

"Sitte? Nå igjen??"


Thea
 Share

Recommended Posts

Vet ikke om dette er en spisshundgreie eller om det er noe de fleste har vært borti, men Qaran syns det blir kjedelig å trene om det samme momentet går igjen, da spesielt sitt. Vi driver med rally, og der er det jo en del sitt. Det går forsåvidt bra, men det blir ofte en dobbeltkommando eller to, og jeg vil jo gjerne motivere ham best mulig, slik at han får ha det morsomst mulig. Noen ganger når jeg ber om sitt, bare ser han en annen vei og håper det går over. Er det noen som har noen bra råd til hva man bør gjøre når hunden tenker "Jeg satt i stad, spør om noe annet"?

Er det lurest å:

- Trene minst mulig på sitt, slik at han ikke føler han blir spurt om det særlig ofte og håpe at om det kommer 8-10 sitt i en rallybane, så gidder han alle?- Trene på det litt hver uke eller enda oftere, og lage sirkus og julaften og bursdag hver gang? Og bør jeg i så fall be om sitt en eneste gang og gi verdens beste belønning, eller be om like mange sitt som det kan være i en rallybane og belønne etter det, for å prøve å lære ham at det virkelig lønner seg å sitte så mange ganger på rad?

Eller har dere noen andre geniale tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øh. Jeg kan i hvert fall si at jeg tror det er en spisshundgreie. :lol: Jeg har shiba, og min venninne har eurasier, og det å terpe er dølt, det. SÅ dølt! 

Jeg tror jeg ville prøvd å øke forventningen hans til det å sitte. Hvis det faktisk blir dritkult å sette seg, er det vel mer sannsynlig at han gjør det. Hva med å prøve med avstandsbelønning - det er noe DRITspennende der borte, men han må gjøre det du vil han skal før han får lov å gå bort og hente seg det. Og så tøye gradvis hvor mange ganger han må sette seg før han får lov til å gå og forsyne seg. Kan det funke? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spisshund vet jeg ikke, men eurasier er jo ikke kjent for å være de mest terpeglade. Og ridgebacken er i samme familien. Få repetisjoner med høy belønningskvalitet er bra. Om avstandsbelønning funker så kan det være et godt verktøy. Samtidig må du være mer sta enn hunden. Har du sagt "sitt" så SKAL han sitte før han får lov til noe som helst annet. Er det et problem å få til så har du tatt en repetisjon for mye. ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avstandsbelønning trur jeg ikke er noe vits i, @Tinkie. :lol: Enten går bare bikkja bort og hentet fordi den vil, eller så mister den piffen av å måtte gjøre noe først. Det er min gjetning i alle fall. 

Å se en annen vei om noe er dritkjedelig er ganske naturlig. Det jeg ville gjort var å ha med rå biter med kjøtt og hvina "sitt" så høyt at det singler i ruter samtidig som dere holder et høyt tempo bortover og akkurat idet du snur deg mot han. Overrumple han med sitt-kommando, rett og slett. Jeg bruker ofte sjokkeffekt for å få bikkjene mine til å utføre kommando, og det litt perplekse trynet når de bare smeller ned i dekk eller kommer inn i en perfekt utgangsstilling er ganske ubetalelig. :teehe: 

Og så er det også et poeng å ikke bruke seg opp helt på å lure bikkja til å drive med noe han synes er helt døden. ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jeg ville ihvertfall trent lite og bra. Dvs gjør hunden en sitt så belønn det beste du kan og gi deg der. Det har uansett ingen ting for seg å gjøre det så veldig mange ganger. :)  Og om nødvendig så hadde jeg hjulpet hunden med å lokke e.l. om det er helt umulig ellers. Bare for å få til at han gjør det rett første gangen så man slipper å mase om det å gjøre det mange ganger. Også ville jeg ha passet på å bare belønne sitt generelt og ikke kjøre det som en øvelse der hunden først skal inn på plass eller noe annet før den sitter. Bare belønnet selve det at hunden setter seg uansett setting :) Da blir det gjerne litt mindre formell stemning også og gøyere å holde på. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste (terrier, ikke spisshund) har på tross av lekelyst og matglede vært vanskelig å få med på flere repetisjoner av samme moment ("hvorfor skal jeg sitte igjen når jeg satt i sted, liksom"). Jeg har strevd MYE med å få opp engasjementet hans over flere år, men føler at jeg endelig har knekt koden på hva som skal til for akkurat denne hunden.  Det jeg nå har gjort er å gå tilbake og jobbe mye med frivillig adferd - for DA er han superglad og ivrig. Har så vidt kommet dit at jeg (igjen) kan sette navn på øvelsen, og foreløpig er det korte økter, og det å ikke gjenta samme øvelse mer enn maks 3 ganger på en økt (Dvs maks 3 x 5 sitt på en treningsøkt). Vi er fortsatt litt i starten, men foreløpig så ser det ut til å funke gull på engasjementet hans, og det ser ut som det har blitt gøy å få beskjed om en sitt eller fem eller å gå fot mer enn 1 m :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du bør få opp belønningskvaliteten på sitt slik at det blir en skikkelig gøy øvelse å gjennomføre. De fleste hunder utfører øvelser med glede om de bare synes de er gøye. Så jul, bursdag og 17.mai på en gang. Rase tatt i betraktning, så bør du kanskje bare kjøre et par repetisjoner med sitt, og så belønne heftig hver sitt(heftig belønning betyr som regel en mer sliten hund) og så gi deg med sitt. På den måten får han store forventninger til sitten fordi har får superbelønning OG man avslutter mens hunden enda synes det er dritgøy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Å se en annen vei om noe er dritkjedelig er ganske naturlig. Det jeg ville gjort var å ha med rå biter med kjøtt og hvina "sitt" så høyt at det singler i ruter samtidig som dere holder et høyt tempo bortover og akkurat idet du snur deg mot han. Overrumple han med sitt-kommando, rett og slett. Jeg bruker ofte sjokkeffekt for å få bikkjene mine til å utføre kommando, og det litt perplekse trynet når de bare smeller ned i dekk eller kommer inn i en perfekt utgangsstilling er ganske ubetalelig. :teehe: 

:lol: Det høres ut som en interessant affære å være hund hos deg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo Siberians, og de gidder i alle fall IKKE sitte 10 ganger på rad, samme søren hvor gode godbiter jeg måtte ha. Går noen ekstra repitisjoner dersom jeg bytter til godbiter som er stadig bedre. Menn starter jeg på "topp" så får jeg ikke flere gjentakelser enn om jeg starter med "OK" godbiter.  Nå trener jeg jo ikke hverken RL eller LP riktignok. Men jeg har jo trent litt med flere av de. Samt at vi trener på utstillingsgreier, og det blir også dørganes kjedelig etter noen repitisjoner. Så jeg har jo lært meg hvor grensa går, så de synes det er artig i noen få minutter (10-15 min maks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er ikke en spisshundgreie, men det er ganske typisk for hunder som er vanskelig å motivere :) Varier belønningen. Den må være av god kvalitet, men selv det beste blir kjedelig om det kommer hver gang.

Jeg kan ta relativt lange økter med huskyen min, men jeg varierer hva vi gjør. Skal vi trene 15 repetisjoner på sitt, så tar jeg kanskje 5 repetisjoner, bryter opp med lek (å leke må læres for mange hunder), 2 repetisjoner på sitt, en liten kosepause, 6 repetisjoner på utgangsstilling, bryter opp med lek, 3 repetisjoner med sitt, bryter opp med en annen lek (løpe etter meg f.eks.), et par repetisjoner med ligg og så 5 repetisjoner til med sitt før lek og pause. Variasjon. Å jobbe "lenge" må læres :)

Jeg prøver å gi meg før han er tom, men hvis jeg bommer og går over grensa, så er litt bevegelse alltid en god måte å få til en siste repetisjon. Jeg gir meg ikke om hunden ikke vil, jeg får alltid gjennom vilja mi, men jobber godt for å legge til rette for å få den til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Avstandsbelønning trur jeg ikke er noe vits i, @Tinkie. :lol: Enten går bare bikkja bort og hentet fordi den vil, eller så mister den piffen av å måtte gjøre noe først. Det er min gjetning i alle fall. 

Å se en annen vei om noe er dritkjedelig er ganske naturlig. Det jeg ville gjort var å ha med rå biter med kjøtt og hvina "sitt" så høyt at det singler i ruter samtidig som dere holder et høyt tempo bortover og akkurat idet du snur deg mot han. Overrumple han med sitt-kommando, rett og slett. Jeg bruker ofte sjokkeffekt for å få bikkjene mine til å utføre kommando, og det litt perplekse trynet når de bare smeller ned i dekk eller kommer inn i en perfekt utgangsstilling er ganske ubetalelig. :teehe: 

Og så er det også et poeng å ikke bruke seg opp helt på å lure bikkja til å drive med noe han synes er helt døden. ;)

Haha, jeg ser det for meg! :teehe: 

Mm, hvis han ikke hadde fått noe ut av det hadde vi ikke holdt på med det. Målet er glad hund! Vi begynte med rally fordi han virka som syntes det var gøy, men så har vi holdt på litt for lenge med klasse 1-skilt fordi jeg måtte komme over konkurransenerver ;) Bare et napp igjen før vi rykker opp til klasse 2 :) Når vi har prøvd noen klasse 2-skilt, til og med om de inneholder sitt, syns han sitt er mye mer ålreit, fordi det er i en ny kombo. Så det er nok sitt i kombinasjon med de "trauste" øvelsene han syns er kjedelig. Og generelt er han veldig blid og fornøyd på rallybana :)

2 timer siden, Malamuten skrev:

Jeg tenker at jeg ville ihvertfall trent lite og bra. Dvs gjør hunden en sitt så belønn det beste du kan og gi deg der. Det har uansett ingen ting for seg å gjøre det så veldig mange ganger. :)  Og om nødvendig så hadde jeg hjulpet hunden med å lokke e.l. om det er helt umulig ellers. Bare for å få til at han gjør det rett første gangen så man slipper å mase om det å gjøre det mange ganger. Også ville jeg ha passet på å bare belønne sitt generelt og ikke kjøre det som en øvelse der hunden først skal inn på plass eller noe annet før den sitter. Bare belønnet selve det at hunden setter seg uansett setting :) Da blir det gjerne litt mindre formell stemning også og gøyere å holde på. 

Ja, det var smart :) Og han setter seg jo av seg selv når det er noe han vil (det er hans versjon av masing/piping/bjeffing), så sitt i uformell setting har han jo ikke noe problem med.

2 timer siden, Snøfrost skrev:

Jeg har jo Siberians, og de gidder i alle fall IKKE sitte 10 ganger på rad, samme søren hvor gode godbiter jeg måtte ha. Går noen ekstra repitisjoner dersom jeg bytter til godbiter som er stadig bedre. Menn starter jeg på "topp" så får jeg ikke flere gjentakelser enn om jeg starter med "OK" godbiter.  Nå trener jeg jo ikke hverken RL eller LP riktignok. Men jeg har jo trent litt med flere av de. Samt at vi trener på utstillingsgreier, og det blir også dørganes kjedelig etter noen repitisjoner. Så jeg har jo lært meg hvor grensa går, så de synes det er artig i noen få minutter (10-15 min maks).

Haha, nei, samme her, han sitter ikke ti ganger på en økt uten at det skjer masse annet innimellom. Og våre treninger blir jo annerledes enn de fleste andres. Jeg har gått mye i skogkanten etter to eller tre repetisjoner og venta på at de andre skal bli ferdige med alle repetisjonene så vi kan begynne å trene på en annen øvelse.

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

Det er ikke en spisshundgreie, men det er ganske typisk for hunder som er vanskelig å motivere :) Varier belønningen. Den må være av god kvalitet, men selv det beste blir kjedelig om det kommer hver gang.

Jeg kan ta relativt lange økter med huskyen min, men jeg varierer hva vi gjør. Skal vi trene 15 repetisjoner på sitt, så tar jeg kanskje 5 repetisjoner, bryter opp med lek (å leke må læres for mange hunder), 2 repetisjoner på sitt, en liten kosepause, 6 repetisjoner på utgangsstilling, bryter opp med lek, 3 repetisjoner med sitt, bryter opp med en annen lek (løpe etter meg f.eks.), et par repetisjoner med ligg og så 5 repetisjoner til med sitt før lek og pause. Variasjon. Å jobbe "lenge" må læres :)

Jeg prøver å gi meg før han er tom, men hvis jeg bommer og går over grensa, så er litt bevegelse alltid en god måte å få til en siste repetisjon. Jeg gir meg ikke om hunden ikke vil, jeg får alltid gjennom vilja mi, men jobber godt for å legge til rette for å få den til. 

Ja, det var lurt å variere belønningen mer! Det blir ofte til at jeg belønner med mat, og om det er med lek, så er det sjelden så variert som du beskriver her. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
19 minutter siden, Thea skrev:

 

Haha, nei, samme her, han sitter ikke ti ganger på en økt uten at det skjer masse annet innimellom. Og våre treninger blir jo annerledes enn de fleste andres. Jeg har gått mye i skogkanten etter to eller tre repetisjoner og venta på at de andre skal bli ferdige med alle repetisjonene så vi kan begynne å trene på en annen øvelse.

 

Men hvorfor følger du de andre sitt opplegg i det hele tatt? Lag ditt eget opplegg. Tren med andre som forstyrrelse, men ikke følg deres tempo. Å måtte stå å vente ødelegger bare for deres trening med den type utfordringer du har :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha @Tinkie og @Krutsi:teehe: 

 

til min lapphund løste det mye når jeg ble flinkere til å belønne, varierer mye på hva slags godbiter vi har, og fjaser mye rundt selve belønninga, han får hoppe etter de, gnage de ut av hendene mine etc. Finn ut hva din liker. Min liker eksempelvis håndtarget (ikke spør hvorfor, han digger det bare :teehe: ) og det får ham veldig gira. Og han digger om jeg gjør mye ut av meg selv, løper om kapp til leker, lekeslåss, mye lyd etc, men det liker jo ikke alle da.

Jeg unngår mye terping når jeg vet han kan øvelser, tar heller noen få repetisjoner og hurra-belønning plutselig. Men alltid variasjon, både i hva vi trener på, hva som er belønninga og hvordan vi belønner :) Da blir det futt og fart :) På sist konkurranse beit luringen meg til blods når han prøvde å få tak i godbiten, så selv om ikke dét var helt optimalt gikk jeg da ut med maks oppgira spisshund og fikk vårt andre napp til klasse 3 :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner igjen problemet, har samme med minibullen min. Ting har hjulpet litt når jeg har blitt flinkere til å "gi av meg selv" og gire han opp litt ved belønning. Problemet mitt nå er å være oppfinnsom nok til å holde interessen oppe :P  Han blir fort lei av en belønning også, og en lek/leke som er superkul en dag kan være helt ute i lang tid.. - Kan være krevende å trene hunder med egne meninger ja :lol:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
46 minutter siden, TullBull skrev:

Kjenner igjen problemet, har samme med minibullen min. Ting har hjulpet litt når jeg har blitt flinkere til å "gi av meg selv" og gire han opp litt ved belønning. Problemet mitt nå er å være oppfinnsom nok til å holde interessen oppe :P  Han blir fort lei av en belønning også, og en lek/leke som er superkul en dag kan være helt ute i lang tid.. - Kan være krevende å trene hunder med egne meninger ja :lol:

 

Hehe tervene mine har faktisk mye mer egne meninger enn huskyen. Spesielt den ene terven. Det er ikke alltid det er egene meninger som gjør sånne hunder utfordrende å jobbe med. Med min er det heller motivasjon og kanskje aller mest konsentrasjon som er utfordringen. Huskyen mister konsentrasjonen, selv når han veldig gjerne vil ha belønninga. Han jobber bra, og så detter konsentrasjonen ut og det blir bare kaving etter belønninga :) Det er mest derfor jeg tar så mange mini-pauser med lek eller kos og varierer innen en økt. Tervene har mye bedre konsentrasjon med seg i den genetiske pakka enn huskyen :) Med bernern min var det i hovedsak motivasjonen som gjorde det krevende å trene. Hun hadde konsentrasjonen, men var veldig utfordrende å motivere til å jobbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Men hvorfor følger du de andre sitt opplegg i det hele tatt? Lag ditt eget opplegg. Tren med andre som forstyrrelse, men ikke følg deres tempo. Å måtte stå å vente ødelegger bare for deres trening med den type utfordringer du har :)

Det jeg beskrev har vært i kurssammenheng, hverdagslydighet og rally. Når hverdagslydighetskurset varte 1,5 timer kunne ikke vi trene like lenge som de andre, for da ville han blitt fullstendig demotivert. Så når han fikk til noen repetisjoner med det vi trente på, belønnet jeg ham noen ganger med snusing, i tillegg til at vi tok flere pauser enn de andre, hvor jeg ofte lot ham gå og snuse noen minutter og tenke på helt andre ting. Det fungerte bra for oss, og jeg tviler sterkt på at vi ødela for noen av de andre :)

21 timer siden, Aslan skrev:

Haha @Tinkie og @Krutsi:teehe: 

 

til min lapphund løste det mye når jeg ble flinkere til å belønne, varierer mye på hva slags godbiter vi har, og fjaser mye rundt selve belønninga, han får hoppe etter de, gnage de ut av hendene mine etc. Finn ut hva din liker. Min liker eksempelvis håndtarget (ikke spør hvorfor, han digger det bare :teehe: ) og det får ham veldig gira. Og han digger om jeg gjør mye ut av meg selv, løper om kapp til leker, lekeslåss, mye lyd etc, men det liker jo ikke alle da.

Jeg unngår mye terping når jeg vet han kan øvelser, tar heller noen få repetisjoner og hurra-belønning plutselig. Men alltid variasjon, både i hva vi trener på, hva som er belønninga og hvordan vi belønner :) Da blir det futt og fart :) På sist konkurranse beit luringen meg til blods når han prøvde å få tak i godbiten, så selv om ikke dét var helt optimalt gikk jeg da ut med maks oppgira spisshund og fikk vårt andre napp til klasse 3 :) 

Jaa, det må jeg prøve! Jeg har bare gira ham opp med å kaste rundt på godbitene, men å kaste dem til ham har jeg faktisk ikke prøvd i treningssammenheng.

Han lurer mest på hva pokker jeg driver med om jeg gjør mye ut av meg selv, men om jeg hvisker til ham blir han skikkelig gira! :) Sånn type "skal du og jeg finne på noe gøy sammen? Har du lyst til det?" Og han bare "jaaaaaaaa!!" :banana:

Og sisten-type-leker liker han godt, så det har vi brukt som belønning i blant :) 

19 timer siden, TullBull skrev:

Kjenner igjen problemet, har samme med minibullen min. Ting har hjulpet litt når jeg har blitt flinkere til å "gi av meg selv" og gire han opp litt ved belønning. Problemet mitt nå er å være oppfinnsom nok til å holde interessen oppe :P  Han blir fort lei av en belønning også, og en lek/leke som er superkul en dag kan være helt ute i lang tid.. - Kan være krevende å trene hunder med egne meninger ja :lol:

 

Haha, ja, både leker og godbiter har fryktelig variabel interesse her også! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...