Gå til innhold
Hundesonen.no

Halthet hos valp - årsaker?


Tempus
 Share

Recommended Posts

Jeg merker jeg begynner å bli dritt lei og frustrert av syke hunder nå.

Den første vi skulle ha ble avlivet før vi fikk hentet den. Den andre ble avlivet ni mnd gammel pga medfødt nyresvikt. Vi skulle overta en på 3 år som fikk patellaluksasjon, og Issi som vi kjørte 12 timer en vei for å hente, og som skulle være frisk som en fisk, har sterk HD med forkalkninger kun 1.5 år gammel. Det skulle bare mangle om det ikke feiler valpen noe også..

Saga er fire måneder gammel og har fra vi fikk henne hoppet som en kanin når hun har løpt. Valpeløping, har vi tenkt, men med vår flaks så er det jo sikkert noe mer som ligger bak. Hun har de siste dagene nå begynt å halte på høyre bakben. Hun som passet Saga i dag hadde visst gått en ganske lang tur med henne sjøl om jeg har sagt at hun ikke skal det.. Haltingen var synlig verre da jeg henta henne der. 

Så hva kan det være? HD? OCD? Vedder på at det er et eller annet iallefall, så i morgen skal jeg dra til dyrlegen og kreve å bli henvist til Peder Haaland. Her skal det tas røntgen og blodprøver fort som fy, for jeg er innmari lei av å gå rundt og bekymre meg! :(

Hun drikker i tillegg veldig mye, så vi har allerede løpt ned dørene hos dyrlegen med urinprøver. Økt tørste var jo et av symptomene han med nyresvikt hadde, så skulle det vise seg at Saga har det så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre altså. At vi er oppe i mange titalls tusen i veterinærutgifter på et år nå tviler jeg ikke på. Jeg kan ringe til veterinæren og omtrent si "hei du, det er meg" og hun skjønner hvem det er.

I skrivende stund ligger Saga og biter på høyre bakbein. Om det er tilfeldig vet jeg ikke.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, fytterakkern, for en uflaks dere har hatt! Blir oppriktig medfølende med dere, for med våre 9 katter så er det alltid noe (som i dag, da en av kattene har vært til røntgen og fått påvist sterke forkalkninger i begge hoftene, samtidig som vi fikk foreløpige svar på biopsier tatt av en av de andre), og mystiske problemer dukker opp med jevne mellomrom. Ayla har også hatt sin del, og sammenlagt blir det både slitsomt og frustrerende, og man føler at det aldri tar slutt. Man blir jo så fordømt glad i disse pelsbefengte skapningene man bor sammen med, og man får en sånn skikkelig knute i magen som aldri helt går bort. Man går og venter på når neste bombe skal smelle. Jeg kan i grunn ikke si så mye fornuftig, annet enn det du vet fra før (man må bare ta seg sammen og gjøre det som må gjøres osv osv bladi bla bla bla), men jeg håper det kan hjelpe bittebittebittelitt å vite at noen forstår hvordan det føles. Og så så krysser jeg fingrene for at haltingen bare er en strekk, slik det var på Ayla da vi fryktet PL.

*klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Hvor lenge har valpen haltet?

Mi frøken haltet litt etpar dager bare og så gikk det bort. Hun er også veldig hopp og sprett og hadde nok bare tråkka feil/landa feil.

Jeg veit egentlig ikke. Merket det ordentlig for kanskje tre dager siden, og så har det blitt oftere etter det. Når jeg tenker meg om så har hun vel kanskje "slengt" litt med høyrebeinet et god stund, uten å direkte halte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tempus skrev:

Jeg veit egentlig ikke. Merket det ordentlig for kanskje tre dager siden, og så har det blitt oftere etter det. Når jeg tenker meg om så har hun vel kanskje "slengt" litt med høyrebeinet et god stund, uten å direkte halte. 

Du bruker uttrykket "slengt", og det var akkurat slik vi beskrev Ayla da hun hadde en strekk i vinter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Lene_S skrev:

Usj, fytterakkern, for en uflaks dere har hatt! Blir oppriktig medfølende med dere, for med våre 9 katter så er det alltid noe (som i dag, da en av kattene har vært til røntgen og fått påvist sterke forkalkninger i begge hoftene, samtidig som vi fikk foreløpige svar på biopsier tatt av en av de andre), og mystiske problemer dukker opp med jevne mellomrom. Ayla har også hatt sin del, og sammenlagt blir det både slitsomt og frustrerende, og man føler at det aldri tar slutt. Man blir jo så fordømt glad i disse pelsbefengte skapningene man bor sammen med, og man får en sånn skikkelig knute i magen som aldri helt går bort. Man går og venter på når neste bombe skal smelle. Jeg kan i grunn ikke si så mye fornuftig, annet enn det du vet fra før (man må bare ta seg sammen og gjøre det som må gjøres osv osv bladi bla bla bla), men jeg håper det kan hjelpe bittebittebittelitt å vite at noen forstår hvordan det føles. Og så så krysser jeg fingrene for at haltingen bare er en strekk, slik det var på Ayla da vi fryktet PL.

*klem*

Takk for et fint svar! Det hjelper litt å vite at andre forstår hvordan det er. Det er som du sier, en går og venter på neste ting som kommer til å skje! Det er jo så mange som tenker "det er jo bare et dyr", men det er faktisk det nærmeste jeg kommer barn, så jeg blir nok litt ekstra knyttet pga det og. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Polfarer skrev:

Tenker HD eller PL. Hvilke rase er valpen? :) 

Hun er en blanding. Begge foreldre er røntget fri for HD. Det ligner ikke helt haltingen til PL, han med nyresvikt hadde (såklart) det og.

 

Hvordan får man til multisitering med mobil? Kjedelig å sitere en og en!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lene_S skrev:

Du bruker uttrykket "slengt", og det var akkurat slik vi beskrev Ayla da hun hadde en strekk i vinter.

Kan jo håpe på at det er det.. Men det burde vel ikke vare så lenge..? Og når det nå plutselig har utviklet seg til halting, i tillegg til denne kaninhoppingen istedenfor vanlig løping :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tempus skrev:

Takk for et fint svar! Det hjelper litt å vite at andre forstår hvordan det er. Det er som du sier, en går og venter på neste ting som kommer til å skje! Det er jo så mange som tenker "det er jo bare et dyr", men det er faktisk det nærmeste jeg kommer barn, så jeg blir nok litt ekstra knyttet pga det og. 

Det er sånn her også, vi har heller ikke barn, så det er liksom dyra vi har å øse kjærligheten på. Den der med "bare et dyr" kjenner jeg provoserer meg litt, for har man først påtatt seg ansvaret for en skapning, være seg barn, hunder, katter eller hamstere, så må det ansvaret følges opp. Stefaren min har litt en sånn holdning, men var verre før. Etter diverse fighter med både meg og søstra mi, så har han fått et litt mer moderne syn på saken, heldigvis. Men jeg blir fortsatt sur og grinete når ha sier at rasekatten min, den eneste blant de ni, ikke var verdt pengene, når jeg fikk alle de andre gratis (hitte- og omplasseringskatter). Det er bare penger, sier jeg da, han er verdt alt i hele verden, akkurat som alle de andre åtte. Det er uansett ikke prislappen som setter verdien på et dyr ;)

2 timer siden, Tempus skrev:

Kan jo håpe på at det er det.. Men det burde vel ikke vare så lenge..? Og når det nå plutselig har utviklet seg til halting, i tillegg til denne kaninhoppingen istedenfor vanlig løping :/ 

Strekken til Ayla var synlig i flere måneder. Det hender faktisk at hun slenger litt med det beinet ennå, selv om skaden opprinnelig skjedde i vinter. Vi var heldige og så hva som skjedde, for det var blank is, og hun skled. Men i lang tid etterpå spesielt løp hun veldig rart, hvor beinet enten slang utover eller bakover, eller hun hinka litt. Når hun gikk, så virka det som om hun ikke klarte å strekke beinet helt ut, men at hun ikke virket å ha det spesielt vondt. Hun er ei pyse når det gjelder smerter, så vi er ganske sikre på det. Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Lene_S skrev:

Det er sånn her også, vi har heller ikke barn, så det er liksom dyra vi har å øse kjærligheten på. Den der med "bare et dyr" kjenner jeg provoserer meg litt, for har man først påtatt seg ansvaret for en skapning, være seg barn, hunder, katter eller hamstere, så må det ansvaret følges opp. Stefaren min har litt en sånn holdning, men var verre før. Etter diverse fighter med både meg og søstra mi, så har han fått et litt mer moderne syn på saken, heldigvis. Men jeg blir fortsatt sur og grinete når ha sier at rasekatten min, den eneste blant de ni, ikke var verdt pengene, når jeg fikk alle de andre gratis (hitte- og omplasseringskatter). Det er bare penger, sier jeg da, han er verdt alt i hele verden, akkurat som alle de andre åtte. Det er uansett ikke prislappen som setter verdien på et dyr ;)

Strekken til Ayla var synlig i flere måneder. Det hender faktisk at hun slenger litt med det beinet ennå, selv om skaden opprinnelig skjedde i vinter. Vi var heldige og så hva som skjedde, for det var blank is, og hun skled. Men i lang tid etterpå spesielt løp hun veldig rart, hvor beinet enten slang utover eller bakover, eller hun hinka litt. Når hun gikk, så virka det som om hun ikke klarte å strekke beinet helt ut, men at hun ikke virket å ha det spesielt vondt. Hun er ei pyse når det gjelder smerter, så vi er ganske sikre på det. Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Absolutt, når en har tatt på seg et ansvar for et levende vesen så får en jaggu meg følge opp og. Vi hadde en hamster før, og da hu blei gammel og måtte avlives kom folk med fryktelig mange kreative måter.. Slippe en bok på hu, spyle ned i do, slippe hu ut.. Det var nok mest spøk, men uansett. Var fryktelig glad i den lille hamsteren jeg, og vi betalte selvfølgelig for å få gjort det hos veterinær.

Enig i at en ikke kan sette en prislapp på dyr. Her bruker vi også en del mer penger på de enn på oss sjøl. Samboeren min er veldig søt, i helger stikker hu bort på dyrebutikken for å kjøpe lørdagsgodt til de :P

 

Godt at Ayla ikke har PL! Vi har jo ganske glatte gulv, så det kan jo hende hu har fått en strekk når de har løpt rundt.. Senest i går landa hu på magen da alle beina forsvant under henne. Håper på bra resultat på røntgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Tempus skrev:

Absolutt, når en har tatt på seg et ansvar for et levende vesen så får en jaggu meg følge opp og. Vi hadde en hamster før, og da hu blei gammel og måtte avlives kom folk med fryktelig mange kreative måter.. Slippe en bok på hu, spyle ned i do, slippe hu ut.. Det var nok mest spøk, men uansett. Var fryktelig glad i den lille hamsteren jeg, og vi betalte selvfølgelig for å få gjort det hos veterinær.

Enig i at en ikke kan sette en prislapp på dyr. Her bruker vi også en del mer penger på de enn på oss sjøl. Samboeren min er veldig søt, i helger stikker hu bort på dyrebutikken for å kjøpe lørdagsgodt til de :P

 

Godt at Ayla ikke har PL! Vi har jo ganske glatte gulv, så det kan jo hende hu har fått en strekk når de har løpt rundt.. Senest i går landa hu på magen da alle beina forsvant under henne. Håper på bra resultat på røntgen!

Åh du, kjenner igjen den der med kreative og "morsomme" forslag, etter de flere hundre gnagerne vi har hatt opp gjennom åra. Vanligste er vel at vi kan bruke dem som kattemat. Haha :sheldon: Nå mener jeg egentlig at det meste kan spøkes om, men akkurat sånne ting synes jeg blir smakløst. Derimot varmer det veldig godt for en gnagerentusiast som meg å høre at folk sett stor pris de gnagerne de har, og å lese sånt som det du skriver om hamsteren dere hadde veier opp for alle dustekommentarene <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En strekk kan sitte veldig lenge i. Talli har en som spøker fra tid til annen ved stor belastning, det er 2 år siden nå. (Selv fikk jeg en ekstrem strekk i ryggen i 2002 som fortsatt kan murre om jeg gjør noe dumt....)

Men veterinær er aldri dumt uansett :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Tempus skrev:

Hun er en blanding. Begge foreldre er røntget fri for HD. Det ligner ikke helt haltingen til PL, han med nyresvikt hadde (såklart) det og.

 

Grunnen til at jeg tenker HD er denne "kaninhoppingen".

Er valpen ellers "trang" bak? Altså når den står stille har den beina plassert normalt eller står den med bakbeina nærmere hverandre? 

 

Jeg hadde ihvertfall tatt en tur for røntgen for å være på den sikkre siden :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Polfarer skrev:

Grunnen til at jeg tenker HD er denne "kaninhoppingen".

Er valpen ellers "trang" bak? Altså når den står stille har den beina plassert normalt eller står den med bakbeina nærmere hverandre? 

 

Jeg hadde ihvertfall tatt en tur for røntgen for å være på den sikkre siden :) 

Hu stod sånn nå, veit ikke om det er trangt jeg?

image.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tempus skrev:

Hu stod sånn nå, veit ikke om det er trangt jeg?

image.jpg

Neida, det ser relativt normalt ut det der! Men det uteluker jo ikke HD eller andre plager på noe nmåte så røntgen og kompetent veterinær er nok det beste :) 

Ser du nevner Peder H, Silvia J auernig (tror det er det hun heter?). jobber vel også for anicura. Har ingen personlig erfaing med hun, men i følge en venninne er hun om mulig bedre på halthetsutredinger :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Lene_S skrev:

Denne hinkingen gjorde at vi tenkte PL, så vi fikk henne røntget, og hun ble erklært PL fri (*puh*). Håper dere er like heldige *krysser fingre, tær, labber, og poter*

Jeg håper dere også har sjekka knærne ordentlig, at veterinæren simpelthen flytter eller forsøker å flytte på kneskåla manuelt. Dersom kneet er helt luksert, så vil det selvsagt framkomme på røntgen, men en hund kan ha PL uten at det det synes på røntgen, så det er absolutt ikke den måten knær sjekkes på. Om du går til veterinær for å få en offisiell PL-statsus, så settes hunden på bord og kneet undersøkes. Det er IKKE noe røntgen involvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg håper dere også har sjekka knærne ordentlig, at veterinæren simpelthen flytter eller forsøker å flytte på kneskåla manuelt. Dersom kneet er helt luksert, så vil det selvsagt framkomme på røntgen, men en hund kan ha PL uten at det det synes på røntgen, så det er absolutt ikke den måten knær sjekkes på. Om du går til veterinær for å få en offisiell PL-statsus, så settes hunden på bord og kneet undersøkes. Det er IKKE noe røntgen involvert.

Åh jada, hun ble strukket, tøyd og bøyd i alle retninger, i alle ledd. Røntgen var en del av den totale undersøkelsen. Dyrlegen verken kjente eller så tegn til PL i det kneet. Når jeg sa at hun var erklært PL fri, så var det litt feil formulert, ser jeg, for det var bare det ene kneet som ble undersøkt. Vi har tenkt til å få utført en offisiell status på henne, selv om hun ikke har symptomer, til NKKs register.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Polfarer skrev:

Neida, det ser relativt normalt ut det der! Men det uteluker jo ikke HD eller andre plager på noe nmåte så røntgen og kompetent veterinær er nok det beste :) 

Ser du nevner Peder H, Silvia J auernig (tror det er det hun heter?). jobber vel også for anicura. Har ingen personlig erfaing med hun, men i følge en venninne er hun om mulig bedre på halthetsutredinger :) 

Tror veterinær allerede har tatt kontakt med Peder, men han ska vel være ganske flink han og :)

Lille valpen går nå på smertestillende. Hu hadde tydelig vondt da veterinæren klemte. Hu ville heller ikke strekke ut beinet ordentlig og ikke belaste det like mye som det andre. Hu hadde i tillegg en hoven sene (?) ved lysken som var vond. Tok en blodprøve også for å sjekke at ikke nyrene har begynt å feile. Tenker jeg vil ha en UL også. 

Oppdretter mente det var omtrent umulig at hu har HD, for det var mange år siden hu hadde hørt om det før på den slags type hund. Men det ska jo ikke mer til enn en uheldig sammensetning av foreldre så kan en fint få et kull der mange har HD sjøl om foreldre og andre bakover i slekta er fri. Vi tar ingen sjanser iallefall, og jeg hater å "se an" ting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for at det ikke er noe alvorlig :) Da frøkena her var ung haltet hun fryktelig av og på en fot en liten stund. Dro til dyrlegen som ikke fant ut noe galt. Noe var det nå så han rådet meg til prøve massasje. Hun fant ut hva som var galt straks! En avrevet scene i foten! Så da ble det ro med kun korte bånd turer i 8 uker pluss massasje behandling. Det hjalp ble helt bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Får ikke fjerna tomt sitat over..

Vi er nå ferdige på Anicura og jeg er 6200kr fattigere (hadde aldri brukt så mye penger på meg sjøl!) Tok "bare" to og en halv time :| Peder var syk i dag, så vi fikk Silvia istedenfor. Vi hadde ikke no særlig kjemi og hu kalte Saga konsekvent "he" selv om jeg retta på hu. Det, pluss at jeg sist gang var der med min forrige valp som døde kort tid etter av nyresvikt, gjorde at hele opplevelsen ble pinlig overveldende :P De må ha lurt på hva som var galt med meg.. :P  Men hu virka flink da! Det blei tatt røntgen, prøve fra skjeden og urinprøve rett fra blæra. Røntgen viste to fine hofter. Hu hadde vondt i alle bein da veterinæren klemte, så konklusjonen ble "voksesmerter". Hu ska gå på Onsior en uke for å se om det hjelper. Det er igrunn som at vi har skrudd klokka tilbake til mars da jeg var der med den forrige valpen. Røntgen og Onsior der og, bare at Onsioren bidro til å fremskynde nyresvikten ganske drastisk. Så jeg er jo litt skeptisk nå da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labtispe (noe partisk her). Ønsker du ikke heftigheten til jaktlinjer har man jo dual, eller også linjer av standard som ikke er blant de tyngste. Finnes absolutt standard labs som er flotte med funksjonelle kropper (og hjelper jo når de holdes slanke og spreke).    Lagt til: Ellers gjelder de samme linjene golden også, med mindre pelsstell enn på springer.
    • Hei sonen!  År 5 uten hund. Nå er jeg lei. Har vært innom de fleste rasene (altså vurdert) og har over gjennomsnittet (nerde) kunnskap om raser, men allikevel sliter jeg litt med å lande. Kanskje dere kan hjelpe?  Springer eller Sheltie. Meeennnnn. Springer: redd pelsstell men skjønner at man kan klippe den I sportsklipp uten å barbere eller ødelegge pels.  Sheltie: hater bjeffing, ser på fb gruppene at 9/10 sliter med unødvendig bjeffing og at de ikke egner seg I ymse sport grunnet lyd...   Hva skal jeg med hund?  Familie hund som jeg kan trene med og dra på kurs/seminar med. Lære mer hands on, har masse bok kunnskap men mangler litt hundespråk forståelse og hvordan løse problemer. Går turer i fjell og skog. Er mye ute og diller med barna.  Jeg har stor familie, 2 små barn, 1 stort. Mye barn innom på besøk.  Kom gjerne med andre forslag, men har vært igjennom alle rasene og slått de fra meg av forskjellige årsaker. Hjertet mitt vil en ny bruksschæfer tispe men hjerna sier nei  
    • Jeg er tispemennenske, og trives mye bedre med tisper enn hannhunder.  Men jeg oppfatter ofte hannhunder som mer kosete, og lojale.  De er ofte "dummere" enn tispene synes jeg.. Skal ha tispe denne gangen også. 
    • Jeg får ofte raskere bånd med hannhunder jeg omgås, men jeg har nok selv landet på at det er tisper jeg skal ha nå. Foretrekker å ha hund som ikke skal tøffe seg eller bli tøffet på av andre hunder (og min erfaring er at dette er svært mye mer utbredt blant hanner enn tisper, selv om det det å forvente uansett kjønn blant noen raser), og synes ikke det er stas med høy kjønnsdrift hele året og stresset det kan medføre heller. Men hanner er generelt noe friskere (på den måten at det er flere tisperelaterte plager enn hannhundrelaterte) og ikke variabel i forhold til egen syklus som noen tisper er. 
    • Hannhunder kan sikkert være fine dyr for noen, men det er dessverre ikke min personlige opplevelse, og den jeg har hatt ga ikke særlige gode erfaringer med kjønnet. Jeg foretrekker helst tisper, især siden man nå ønsker drive oppdrett. Syntes de er mer seriøse, ærlige og stabile oppå det igjen. For ikke å snakke om manglende snoppevask, markering og lettere for samkjønnsaggresjon For all del, jeg kjenner trivelige hannhunder, og en gang i fremtiden var planen å forhåpentligvis importere en trivelig og fin en. Men har skjønt at å planlegge hund skal jeg ikke gjøre, det går aldri som jeg vil   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...