Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund


Anna.
 Share

Recommended Posts

4 timer siden, simira skrev:

Sies det hvor? Et kjapt googlesøk gav meg alt fra 3-6 km i timen. Jeg går 4 km i timen når jeg går jevnt fort, ned til 3 km i skogen på sti. Med hunder som skal snuse og sose tar det gjerne litt mer tid.

Fryktelig ot. men godt noen sier det. Jeg går/gikk fem km på 45 min om jeg gikk fort da jeg bodde på rena. Ned, opp brukte jeg en time + i behagelig temp. 4 km timen er mer normaltempoet mitt. :aww: Bygget for comfort, ikke fart. *fnis* 

 

En bichon havanis tror jeg vil stortrives med det livet som forespeiles her :)

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Anna. skrev:

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Du skal nok lete lenge, eller være maks uheldig, for å finne en hund som blir sliten av å gå/løpe en mil eller to, altså :P

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anna. skrev:

Jeg kjenner ikke så mange chihuahuaer heller, kjenner en som er blanding av chihuahua, og kan i ett øyeblikk være kjempekosete til å plutselig knurre og vise tenna. Så jeg liker ikke den så veldig godt... Sikkert mange chihuahuaer som er kjempefine hunder også. Hørtes ut som din av en kul en. Jeg har ingenting i mot chihuahua jeg altså, ikke misforstå. Jeg liker bare ikke noe særlig den blandingen jeg kjenner. Finnes nok mange kule av de små også. 

Det blir nok ingen sofapotet, jeg har ikke hørt noe spesielt om utstillingsplaner. Kan sikkert henda at jeg kommer til å passe den av og til, så da får den nok blitt med meg på langtur men labradoren. :) 

Dessverre så blir altfor mange chihuahuaer or andre småhunder behandlet som veskehunder. Som alle andre hunder, velger en selv hvordan hunden skal være, og jeg tror ikke det er noe grunnleggende annerledes med Ayla enn med andre chihuahuaer. Det er eierne det står på, og kremtabben altfor mange gjør er å løfte opp en liten hund så fort noe kanskje kan være litt skummelt. Da lærer bikkja å forholde seg til slike ting fra en høyde som ikke er realistisk, og når de da plutselig står konfrontert med en slik situasjon igjen, denne gangen på egne bein, så blir de vettskremte, og viser fryktaggresjon. En liten hund som alltid har vært på bakken vil ikke ha fått dette inntrykket av at den er større enn den faktisk er, og vil ikke få sjokk når ting plutselig blir mye større enn den trodde. 

Ayla bjeffer gjerne til store hunder, men først når de har gått forbi, hun leker ikke tøff ansikt mot ansikt. Når hun ser dem forfra, så er hun litt skeptisk med en gang, men får hun litt tid, så kommer hun fort over det. Hun har hele livet møtt og hilst på hunder i alle størrelser, jeg har spurt alle jeg har møtt om om hun kan få hilse, og nesten alle har latt henne få lov, i sitt tempo. Likevel sitter den umiddelbare skepsisen igjen. Jeg synes ikke det gjør så mye, for det er ikke redsel, og den dagen det faktisk kommer en hund med uedle hensikter, så kan denne skepsisen redde henne. 

Så forøvrig at venninna di mente at chihuahuaer er for små. Da kan jeg jo fortelle om onkelen til Ayla, han bor i nabohuset her. Han er 5 kg og høyere enn havanais-kompisen til Ayla ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Pringlen skrev:

Du skal nok lete lenge, eller være maks uheldig, for å finne en hund som blir sliten av å gå/løpe en mil eller to, altså :P

Nja, ridgebacken her i huset blir sliten av det. Men han er ikke helt normal da. Og 40 kg var kanskje litt over størrelsesordenen ts ville ha. :P

Gårdshunden på 8 kg derimot, han er gjerne med på et par mil i skogen, og er klar igjen etter en kort pause. Hvis hun liker bichon så ser jeg virkelig ikke noe problem med å velge den. Hvis en bichon ikke tåler det som er skissert av aktivitet så er den syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Anna. skrev:

normalen er på ca 4, men da blir det i tillegg til 1 km morgen og kvelt + lufteturer og lek. 
2 km blir i joggetempo. 

Hun kommer til å gå på 1 mil turer og fjellturer av og hvis hunden blir sliten i løpet av turen da, som den mest sannsynlig gjør, vil hun at den skal være liten nok til å puttes i ryggsekken så den får hvile. 

Jeg vil rette dette til "som den mest sannsynlig IKKE gjør". En helt normal miniatyrhund som ellers er frisk og rask vil ikke ha noen som helst problemer med å gå en mil ;) Men jeg skjønner greia - hun vil ha en liten hund.

For øvrig, siden papillon og chihuahua ble nevnt; disse er ikke så ulike hva gjelder størrelse altså. Chien er hakket mindre, men jeg som selv har paillon synes den er en LITEN hund. Det er virkelig stor forskjell på en slik og på en hund på 5-6 kg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, simira skrev:

Nja, ridgebacken her i huset blir sliten av det. Men han er ikke helt normal da. Og 40 kg var kanskje litt over størrelsesordenen ts ville ha. :P

Gårdshunden på 8 kg derimot, han er gjerne med på et par mil i skogen, og er klar igjen etter en kort pause. Hvis hun liker bichon så ser jeg virkelig ikke noe problem med å velge den. Hvis en bichon ikke tåler det som er skissert av aktivitet så er den syk.

Ja, en del av de større rasene kan nok være litt late/vanskelige å få i normal kondisjon. Retrivere feks fungerer jo gjerne som anker på tur, ser jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Raksha skrev:

Fryktelig ot. men godt noen sier det. Jeg går/gikk fem km på 45 min om jeg gikk fort da jeg bodde på rena. Ned, opp brukte jeg en time + i behagelig temp. 4 km timen er mer normaltempoet mitt. :aww: Bygget for comfort, ikke fart. *fnis* 

 

En bichon havanis tror jeg vil stortrives med det livet som forespeiles her :)

 

Henger meg på her. Når jeg går med hund går jeg i rusle tempo og det går ikke fort. Akkurat nå om dagen løper våre hunder løse i skogen og går jeg 30min, så løper de tre ganger så langt som jeg går (jakthunder løper masse). Går jeg med de i bånd går det veeeeldig sakte siden de skal snuse, tissse, snuse og surre inn båndet, tisse osv. Jeg bryr meg aldri om hvor langt jeg går, men heller hvor lenge jeg er ute.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Sprettballen skrev:

Altså...jeg er med på at hun ønsker en liten hund og sånt altså, men jeg forstår ikke helt hvorfor den plent må kunne få plass i en ryggsekk. Med mindre hun har tenkt å vandre timesvis i skogen i vanskelig terreng og ikke har tid til å sette seg ned og ta en pause innimellom, så kan jeg ikke se for meg at det vil være nødvendig å putte hunden i en sekk. En normal og frisk liten hund vil ikke ha noe problemer med å følge med på en tur på ei mil en gang av og til altså. Bare fordi de er små, betyr det ikke at de ikke kan gå langt, og en mil er ikke spesielt langt egentlig.

En kan forøvrig kikke litt på kinesisk nakenhund/powder puff. Der er det jo litt pelsstell da og de trenger klær når det er kaldt. Der bør man dog være nøye på oppdretter, en del dårlig gemytt på de.

Ellers kan man jo kanskje kikke litt på italiensk mynde og evt. en liten whippet-tispe? Whippet blir gjerne litt i største laget da selv om jeg synes de er små, hehe. Der får du ikke så mye varsling da, så hvis bjeffing er viktig ville jeg kanskje ikke kjøpt en sånn. Mi whippetfrøken er en veldig trygg og stabil hund, glad i andre hunder, glad i barn, ikke spesielt fysisk krevende med holder på lengre turer for det. Men bjeffe, det gjør hun ikke :) Det kommer jo an på hva man liker. Myndene er gjerne litt sære. Whippeten er vel å regne som den mest "hundete". Italieneren er litt særere, men ja. De er litt kattete på en måte.

RED: Tenkte i hovedsak mynde pga. hun ikke virker så veldig aktiv og liker å dulle litt. De elsker å bli dullet med og krever ikke så mye fysisk annet enn å få løpe fra seg etpar ganger i uken. De tåler fint lengre turer, men krever det ikke. Relativt lette å oppdra, de gjør lite ut av seg inne som regel. Foretrekker et varmt pledd i sofaen. Bør ha stor sofa, de tar mye plass selv om de er små, hehe

Sekken var nok tenkt til vanskelig terreng og løssnø på ski. Hu må gå et lite stykke i løssnø før hu kommer på skiløypa. ? Mynter er fine hunder de :) Jeg kan ikke noe serlig om mynter, men har hørt at man ikke burde la de gå noe særlig løs pga jaktinstinkt? Vet ikke om det er riktig men. Kan tipse henne om whippet ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Lene_S skrev:

Dessverre så blir altfor mange chihuahuaer or andre småhunder behandlet som veskehunder. Som alle andre hunder, velger en selv hvordan hunden skal være, og jeg tror ikke det er noe grunnleggende annerledes med Ayla enn med andre chihuahuaer. Det er eierne det står på, og kremtabben altfor mange gjør er å løfte opp en liten hund så fort noe kanskje kan være litt skummelt. Da lærer bikkja å forholde seg til slike ting fra en høyde som ikke er realistisk, og når de da plutselig står konfrontert med en slik situasjon igjen, denne gangen på egne bein, så blir de vettskremte, og viser fryktaggresjon. En liten hund som alltid har vært på bakken vil ikke ha fått dette inntrykket av at den er større enn den faktisk er, og vil ikke få sjokk når ting plutselig blir mye større enn den trodde. 

Ayla bjeffer gjerne til store hunder, men først når de har gått forbi, hun leker ikke tøff ansikt mot ansikt. Når hun ser dem forfra, så er hun litt skeptisk med en gang, men får hun litt tid, så kommer hun fort over det. Hun har hele livet møtt og hilst på hunder i alle størrelser, jeg har spurt alle jeg har møtt om om hun kan få hilse, og nesten alle har latt henne få lov, i sitt tempo. Likevel sitter den umiddelbare skepsisen igjen. Jeg synes ikke det gjør så mye, for det er ikke redsel, og den dagen det faktisk kommer en hund med uedle hensikter, så kan denne skepsisen redde henne. 

Så forøvrig at venninna di mente at chihuahuaer er for små. Da kan jeg jo fortelle om onkelen til Ayla, han bor i nabohuset her. Han er 5 kg og høyere enn havanais-kompisen til Ayla ;)

Ja, tror nok chihuahuaer er fine hunder nå. Mer en jeg tenkte på dem før. Størrelsen kan nok variere en god del fra hund til hund tror jeg. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, MonicaT skrev:

Henger meg på her. Når jeg går med hund går jeg i rusle tempo og det går ikke fort. Akkurat nå om dagen løper våre hunder løse i skogen og går jeg 30min, så løper de tre ganger så langt som jeg går (jakthunder løper masse). Går jeg med de i bånd går det veeeeldig sakte siden de skal snuse, tissse, snuse og surre inn båndet, tisse osv. Jeg bryr meg aldri om hvor langt jeg går, men heller hvor lenge jeg er ute.  

 

Kan være lurt å se det på den måten også! Hunden min kan bli sliten av en båttur og han, selv om han kanskje ikke går så mye. Men han stikker hodet ut og lukter og tar seg gjerne noen svømmeturer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Anna. skrev:

Ja, tror nok chihuahuaer er fine hunder nå. Mer en jeg tenkte på dem før. Størrelsen kan nok variere en god del fra hund til hund tror jeg. :) 

Tro meg, jeg forstår. Jeg hadde rompa full av fordommer mot chihuahua selv, jeg, før naboen fikk sin, jeg har alltid drømt om rottweiler (gjør det fortsatt). Hadde noen fortalt meg et halv år før jeg fikk Ayla at jeg snart skulle eie en, så hadde jeg ledd rått. Da jeg ble kjent med naboens chi skjønte jeg at det var eierne jeg hadde fordommer mot, og dessverre så er ikke alt fordommer, men alt for ofte fakta. 
Jeg er heller ikke så veldig fan av de pittesmå chihuahuaene, mest fordi jeg liksom ikke helt klarer å se for meg at en kilos chi klarer å hoppe over blåbærbusker hvis man går offroad i skogen, eller hoppe opp på sofaen for egen maskin. Men for all del, de er sikkert like brukandes i de aller fleste tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Anna. skrev:

Sekken var nok tenkt til vanskelig terreng og løssnø på ski. Hu må gå et lite stykke i løssnø før hu kommer på skiløypa. ? Mynter er fine hunder de :) Jeg kan ikke noe serlig om mynter, men har hørt at man ikke burde la de gå noe særlig løs pga jaktinstinkt? Vet ikke om det er riktig men. Kan tipse henne om whippet ;) 

Det er litt avhengig av hva slags mynde man velger. De er forskjellige med tanke på jaktinstinkt. Jeg har lite erfaring med italiener, men jeg har truffet flere på tur som går løse, samtlige whippeter jeg har truffet på tur går løse. Whippeter som ikke kan gå løs pga. jaktinstinkt hører til unntakene, slik jeg oppfatter det. Noen av de kunne kanskje også gått løs om bare eier hadde jobbet med innkalling fra valpen var liten. 

Mi frøken er jo ikke mer enn 7 mnd. men hun holder seg ganske i nærheten på tur og kommer på innkalling. Hun kan så klart jakte og jeg ser jo at det er jaktinstinkt i henne, men hun går ikke og leter etter noe å jakte på. Hun er til nå en veldig uproblematisk hund, veldig trygg og stabil, ingenting tulleatferder (ut over vanlig valperamp så klart) med henne og det er veldig deilig.

Ift. løssnø og ullendt terreng osv. har jo whippeten en fordel(italieneren også forsåvidt) at det er lette og langbeinte hunder og gjerne holder seg mer oppå snøen(om det er litt skare hvert fall) og de er veldig spretne. Men klart, i en halvmeter-meter med løssnø så tipper jeg de fleste hunder sliter. De trenger jo dertil en del klær når det er kaldt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er kanskje mer praktisk med en hund som ikke er like frossen av seg som whippet hvis hun liker å gå flere turer på ski i uka.. :) Vet jo det er mange whippeter som tåler litt kaldere temperatur enn min gjør, men "de fleste" som legger ut bilder nå for tiden har allerede begynt med tynne dekken eller gensere hvertfall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe ;) Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_28521619088307

10981221_10153020535196352_232355688689010410894_10152869542636352_8822429749687(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks :) Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut :) Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Lene_S skrev:

Tro meg, jeg forstår. Jeg hadde rompa full av fordommer mot chihuahua selv, jeg, før naboen fikk sin, jeg har alltid drømt om rottweiler (gjør det fortsatt). Hadde noen fortalt meg et halv år før jeg fikk Ayla at jeg snart skulle eie en, så hadde jeg ledd rått. Da jeg ble kjent med naboens chi skjønte jeg at det var eierne jeg hadde fordommer mot, og dessverre så er ikke alt fordommer, men alt for ofte fakta. 
Jeg er heller ikke så veldig fan av de pittesmå chihuahuaene, mest fordi jeg liksom ikke helt klarer å se for meg at en kilos chi klarer å hoppe over blåbærbusker hvis man går offroad i skogen, eller hoppe opp på sofaen for egen maskin. Men for all del, de er sikkert like brukandes i de aller fleste tilfeller.

Haha, ja. :D Rottwelier er kjempesøte da! ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, roxie88 skrev:

Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe ;) Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_28521619088307

10981221_10153020535196352_232355688689010410894_10152869542636352_8822429749687(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks :) Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut :) Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort :) 

Skal sende den beskjeden videre til venninna mi. Tror hun har blitt litt forelsket i den rasen... 

Ps: Hva slags hund er den mørke? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
2 timer siden, roxie88 skrev: Har en bichon havanais, han elsker tur. Han er den som har vært på høyeste punktet på fjellet her vi bor (599 meter over havet) desidert flest ganger hvert år  for navnet hans er skrevet mest av alle turgåere i den turboka der oppe [emoji6] Uansett hvem i familien som går tar de han med seg så da får han seg noen turer opp dit. Ingen problemer han elsker det. 

På vinteren kan det være problem å være med på ski hvis snøen er for tung. Da sitter han i sekken:

1511135_10153023125351352_2852161908830771529_n.jpg?oh=3674f286ca8603c28e8c5395b96e4c4f&oe=56BD7502

10981221_10153020535196352_2323556886890235324_n.jpg?oh=e6c69fd3fbc9bd5bbd89ad819b7238d5&oe=56AE6F2310410894_10152869542636352_8822429749687823726_n.jpg?oh=d6e648815819c0a5b57276ea50fe5838&oe=56C40941(Havanaisen min er den hvite)

10612891_10152730319901352_5599497034140316072_n.jpg?oh=b427f6fe004cd7e098879eb694cad36b&oe=56CA8942

Jeg anbefaler henne varmt en havanais. Verdens beste turkompis og kosehund. Lettlært er de også, liker å gjøre triks [emoji4] Tempoo er veldig ukomplisert og kan være med over alt, alle elsker ham og folk som er redd hunder er som oftest ikker redd ham fordi han ser så søt og snill ut [emoji4] Husk å sjekk oppdretter nøye og at helsetester osv blir gjort [emoji4] 

Skal sende den beskjeden videre til venninna mi. Tror hun har blitt litt forelsket i den rasen... 

Ps: Hva slags hund er den mørke? 

Den mørke er en pumi :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...