Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan roe ned "høy" hund før konkurranse?


Sprettballen
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter litt med høyt forventningstress på Nemi når vi skal konkurrere. Spesielt under lineføring/fvf blir det mye kluss. Hopping, spretting, ploging, vimsing osv. Det er veldig frustrerende fordi jeg vet at hun kan være så utrolig flink om hun bare jekker seg ned noen hakk. På innkalling og hopp over hinder får jeg også kenguruhopp-innsitt, der hun tar sats en meter-halvannen før meg og sikter labben inn i magen min før hun setter seg på plass. Akkurat innsitten kommer av tillagt uvane da, så der er det terping. Men, så sant hun er mer sansa, så hopper hun ikke. Dette er noe vi har trent mye på.

Mye henger nok sammen med at vi har hatt litt lang pause fra f.eks. lineføring fordi vi har fokusert mer på øvelser hun ikke kunne. Sånn som avstandskommandering. Vi har også trent mye dekk fordi hun har vært litt fæl med å reise seg. Dette har derimot løsna da, så i dag på uoffisielt stevne i LP klasse 1 så fikk hun 10 på dekk selv om to andre reiste seg. Det er i hovedsak lineføring og innsittene som er problemet, det er de hun slurver mest på når hun er så høy. Men jeg vet hvor god hun kan være om hun bare hadde vært roligere.

Vi tok appellmerket for en liten stund siden og da prøvde jeg å roe henne ned med godbiter og bare ligge i ro før vi skulle inn. Det førte til at hun nesten bare gikk og snuste i bakken og fulgte knapt med i det hele tatt. I dag prøvde jeg å ikke roe henne særlig ned. Det ente med en lineføring som jeg beskrev ovenfor med hopp og sprett, havne på feil side, følge med på miljøet rundt osv. Likevel var hun mer obs på meg og gikk bra innimellom i motsetning til med appellmerket hvor hun meldte seg helt ut.

Hun henger greit med på de andre øvelsene da, har en nydelig stå under marsj og i dag gjorde hun også en flott avstandskommandering. Så hun jobber jo, men skulle som sagt hatt henne ned noen hakk. I dag kom det til og med litt lyd på banen, det pleier vi veldig sjeldent å ha problem med. 

Det er så frustrerende når jeg VET hun kan bedre og så gå hjem med en følelse av at vi gjorde det elendig. På tross av at vi kom på 3. plass av 10(tror jeg) startende i dag. 

Såh, noen gode tips?

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Rapport fra LP-stevne! I dag gikk vi en tur på ca 40 minutter der Nemi fikk gå løs. Relativt rolig tempo. Kom inn i hallen ca halv 10(stevnet startet kl. 10) og trente på ro der til vi skulle ha

Om jeg skal være ærlig så ser jeg en hund som ikke er på jobb? Men leker sånn hun vil (så ikke lengre enn til starten på dekk fra holdt ) Fører har også litt å jobbe med. Det å gå mer "normalt", o.l. 

Helt ærlig, så er det jeg ser en hund som ikke er på jobb, og som er usikker på hva som forventes av den, og som i stedet hopper og spretter og lager lyd for å se om det kan gi noe respons hos fører.

Fokusøvelser. Med godbiter. Men ikke strø dem rundt. Legg feks en godbit foran henne og be henne fokusere på denne - uten å røre den - til du gir kommando om at hun kan ta den. Slike øvelser må selvfølgelig trenes inn i forkant. Ev samme øvelse med gdbit i hånden: Hold hånden åpen med godbiten liggende løs i den foran ansiktet til hunden (som gjerne sitter). Hvis hunden viser antydning til  bevege seg mot godbiten lukk hånden og åpne den med en gang hunden trekker til seg hodet/snuten igjen. Når hunden har holdt fokus på godbiten x antall sekunder UTEN å bevege seg mot den gir du den godbiten ve då aktivt føre  hånden med godbiten i til hunden. (Ikke motsatt - at hunden får ta den fra hånden din).
Noen repetisjoner med slike fokusøvelser får ofte hunder som koker til å roe ned noen hakk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fokusøvelser. Med godbiter. Men ikke strø dem rundt. Legg feks en godbit foran henne og be henne fokusere på denne - uten å røre den - til du gir kommando om at hun kan ta den. Slike øvelser må selvfølgelig trenes inn i forkant. Ev samme øvelse med gdbit i hånden: Hold hånden åpen med godbiten liggende løs i den foran ansiktet til hunden (som gjerne sitter). Hvis hunden viser antydning til  bevege seg mot godbiten lukk hånden og åpne den med en gang hunden trekker til seg hodet/snuten igjen. Når hunden har holdt fokus på godbiten x antall sekunder UTEN å bevege seg mot den gir du den godbiten ve då aktivt føre  hånden med godbiten i til hunden. (Ikke motsatt - at hunden får ta den fra hånden din).
Noen repetisjoner med slike fokusøvelser får ofte hunder som koker til å roe ned noen hakk.

Det var dette vi gjorde før appellmerket. Noe i samme dur. Jeg strør aldri godbiter på bakken sånn, vil ikke stimulere til snusing før vi skal inn. Det fungerte dårlig. Da var hun helt ukonsentrert under lineføringen.

Rotrening, med kontakt?

Får hun en god tur før konkurranse slik at hun får ut litt energi av kroppen?

Rotrening med kontakt osv. funker ikke.

Jeg tenkte jeg skulle prøve tur neste gang å se om det hjelper på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Tja du har jo sett Niri og han er jo høy på forventning. Vi sto og ventet på å ta apport prøven og da forlangte jeg at han skulle sitte ved min side og holde kjeft til det skjedde. Det tok vel ca to timer og fyren gjorde øvelsen mye bedre enn jeg i min villeste fantasi ville tro han gjorde. Han er høy på forventning i forhold til alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville luftet litt godt også tatt en oppvarmingsøkt med det som er utfordringen. Kanskje får man ut det verste loppene der og man får belønnet rett adferd og evt også mulighet til å korrigere gal adferd før man går inn i ringen. Og da greit og ikke belønne for bra slik at hunden får enda mer forventning. Og når det blir ens tur, samle hunden i rett sinnstemning før man krysser ringbåndet så slipper man å ta det på innsiden med dommer å publikum osv. Og jeg ville nok hatt fokus på dette på trening også, selvsagt, det er jo der problemet må fikses til syvende og sist. At hunden skal gjøre rett selv om forventningene kommer, detaljpirk osv. Å ha lignende rutiner både før trening og konkurranse kan være veldig smart.

Det er det jeg tenker sånn umiddelbart, men hunder er veldig forskjellige så man må vell egentlig bare prøve seg frem litt. Noen fungerer best om de får tur, andre uten, noen er best om de er minst mulig ute på området før stevnet, andre er bedre når de får sitte ute å vente å følge med på alt, noen er best med lang oppvarming, andre med lite osv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det er det jeg tenker sånn umiddelbart, men hunder er veldig forskjellige så man må vell egentlig bare prøve seg frem litt. Noen fungerer best om de får tur, andre uten, noen er best om de er minst mulig ute på området før stevnet, andre er bedre når de får sitte ute å vente å følge med på alt, noen er best med lang oppvarming, andre med lite osv.

Veldig enig i dette! :)

 

 

 

På 3 hunder så har/hadde jeg forskjellige oppvarmingsrutiner på alle tre. 

En ble luftet godt vekk fra stevneplassen ettersom hun fort bygget opp stress ved å være nært ringen. En får oppgaver som har lav intensitet men som krever kroppsbeherskelse. Og sistemann får en god tur, helst opp et fjell, der hun får rase av seg også gjerne et lite gobitsøk for å samle seg igjen  :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips :) Vi må jo bare prøve oss fram og finne det som fungerer for oss. Jeg tenker jeg skal prøve å gå en liten tur først så hun får ut den verste energien fysisk. Kanskje litt trening også rett før :) Dette er kun 3. gangen vi har startet, så det tar vel litt tid før vi kommer inn i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må såklart prøve seg fram men jeg tenker at en slik hund trenger mer enn en "liten" tur. Jeg kjenner et par som har et par timers tur i skogen, evt. løpe- eller sykkeltur før stevne.

Vi skal i ringen kl. 10, så det er litt begrenset hvor lang tur jeg får til på forhånd, men hun skal hvert fall få løpe fra seg ;) En time-halvannen får holde, skal jo ikke ta henne helt ut heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal i ringen kl. 10, så det er litt begrenset hvor lang tur jeg får til på forhånd, men hun skal hvert fall få løpe fra seg ;) En time-halvannen får holde, skal jo ikke ta henne helt ut heller.

Hehe, ja. En time tur er ikke "en liten tur" i mine øyne. :P Der ser man hvor forskjellige folk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre ingen fasit på spørsmålet ditt. Du må nesten bare prøve deg frem. Mye av et stevne er nettopp oppvarming, startrutine og transporter. Om du trener inn mye av det på trening, så vet hun hva som forventes av henne ? 

Min hund fungerer best/best intensitet etter 5-10 minutter agility-trening først?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres likt ut som Monti. Han er så fin på trening som regel og det koker fullstendig på stevner. Han synes det er et pressende og vanskelig miljø å jobbe i. Ser samme tendensene feks på kurs, med en gang vi er ferdig med en økt så avreagerer han ved vill drakamp med båndet eller lignende, helt åpenbart at det er vanskelig å samle seg og jobbe. Monti får tur før stevner men det gjør sjeldent en forskjell siden det er stevnesituasjonen som gjør at han synes det er vanskelig. For meg har det fungert veldig fint å finne et sted med litt plass, gi han en ball og la han rase fra seg og riste av seg litt av stress og "trykk". Da er han lettere og ledigere og bedre til sinns etterpå og fungerer mye bedre i konkurranse. 

Her fungerer heller ikke å trene ro, fokus, etc, da går spiralen bare oppover siden det han egentlig trenger er å avreagere litt på det vanskelige miljøet :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis hunden ikke er sånn på trening. Er problemet da egentlig at den har for mye energi? Hadde det vært det, så hadde du sett det samme på trening. Om det bare er et problem på konkurranse tenker jeg at hunden enten drar seg opp pga miljøet eller at du er annerledes. Eller så er den ikke vant nok til å fullføre flere hele øvelser etter hverandre (i et sånt miljø). Og da må det vel være mere nyttig å jobbe med årsaken til at hunden drar seg for mye opp i akkurat den situasjonen, enn å slite den ut først fysisk?

Hun er gira på trening også, det er ikke det. Bruker litt tid da på å gå henne ned og få henne til å jobbe skikkelig. Hun er litt av og på hvor "høy" hun er. Men det er ganske tydelig at det er mye forventninger knyttet til trening. Hun synes det er veldig kjekt. 

Vi trener en del på å jobbe med hele øvelser og helhetstrening osv. Vi jobber også med pirketrening hvor det er hyppige belønninger osv, så jeg tror hun har grei variasjon på hva vi trener på også.

Akkurat der vi har stevner(i det siste) har jeg også prioritert å reise bort dit for trening også, sånn at hun er vant med miljøet. Hun jobber ganske bra på de andre øvelsene som ikke er så langtrukne som fvf. 

Jeg tror at noe kommer av at hun ikke kan det godt nok, det er en stund siden vi har trent skikkelig på fvf, fordi andre øvelser har trengt mer fokus. Det er tydelig at hun er mer konsentrert om øvelser hun kan godt. Det virker også som det er lettere for henne å falle ut på fvf fordi vi bare går liksom, i motsetning til flere av de andre øvelsene hvor det kreves at hun skal bli i en posisjon. 

Nemi er generelt en hund som fort blir høy på forventningsstress. Vi sliter ikke med stress i hverdagen generelt da, det er noen få ting som trigger henne. Som treningsvesten min, å komme på et sted hun er vant til at vi trener osv. Ellers i hverdagen er hun veldig grei. Rolig inne, avreagerer fort osv. 

Hun vet jo også at hun får en skikkelig kul belønning for å jobbe lenge, så jeg tror kanskje det også er med på å reise stressnivået. 

Jeg har sett tidligere at hun jobber bedre på pirk og er mer nøye når hun er litt sliten. Jeg har tidligere noen ganger gått tur og så trent litt etterpå og da fungerer hun bedre, når jeg tenker meg om. Jeg har nok enda gått litt i samme spor som med forrige hunden min, som ikke kunne konsentrere seg om hun hadde fått tur først. Nemi er jo en hund med stor arbeidskapasitet så jeg har kanskje undervurdert hvor mye ekstra hun tåler i tillegg til trening. 

Hun er også en veldig sulten hund(går på små doser kortison og er i utgangspunktet matvrak) så kanskje det hadde fungert å gi henne litt mat på forhånd også, så hun ikke girer seg så opp på å jobbe for å få mat. Kanskje hun er litt FOR sulten? Vi trener jo stort sett på kvelden og normalt sett i det tidsrommet hvor hun egentlig får kveldsmat. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje så enkelt som å trene på lengre utholdenhet i FVF? Gjøre det så uforutsigbart at hun ikke "rekker" å bli så frustrert at hun hopper/kaver/snur mot andre hunder, men heller vet godt hva som er oppgaven, og at belønningen kan komme etter 2 sekunder eller 5 minutter? Overtren FVF i alle miljøer er kanskje mitt tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

Vil legge til at det ikke er det at jeg ikke tror miljøet på stevnet ikke er en faktor. Selvfølgelig er det det, og det er vanskelig å trene på akkurat den stemningen og følelsen, hvor stevnelikt man enn trener. Så må man finne ut hvordan best takle det, såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres likt ut som Monti. Han er så fin på trening som regel og det koker fullstendig på stevner. Han synes det er et pressende og vanskelig miljø å jobbe i. Ser samme tendensene feks på kurs, med en gang vi er ferdig med en økt så avreagerer han ved vill drakamp med båndet eller lignende, helt åpenbart at det er vanskelig å samle seg og jobbe. Monti får tur før stevner men det gjør sjeldent en forskjell siden det er stevnesituasjonen som gjør at han synes det er vanskelig. For meg har det fungert veldig fint å finne et sted med litt plass, gi han en ball og la han rase fra seg og riste av seg litt av stress og "trykk". Da er han lettere og ledigere og bedre til sinns etterpå og fungerer mye bedre i konkurranse. 

Her fungerer heller ikke å trene ro, fokus, etc, da går spiralen bare oppover siden det han egentlig trenger er å avreagere litt på det vanskelige miljøet :) 

Jeg tror ikke miljøet i seg selv er et problem. Hun er ganske så miljøfast. Hun virker ikke "satt ut" eller engstelig av miljøet. Hun har jo dog en del treningsforventninger til der vi går konkurranse nå, fordi vi også trener der av og til. I tillegg er det jo mye spennende lukter rundt, fordi det i hovedsak er på kunstgress, mens vi ofte trener på asfalt. 

For min del, og jeg tipper det gjelder en del, så er "problemet" at stevner ofte er på morgen/formiddag, mens 90% av treningen foregår på ettermiddag/kveld. Selv om hunden evt har ligget hjemme "på lading" hele dagen før trening, så har det allerede skjedd nok til å ta brodden av energien. På stevnemorgenen derimot, våkner vi friske og freshe (hunden ihvertfall) med all verdens energi til alt dagen skulle bringe.

De to gangene vi tok appellmerket og i går på uoffisielt klasse 1 så var alle på kvelden i "treningstiden" når vi pleier å trene. Nemi ligger jo på lading når jeg både er hjemme eller borte. Hun er veldig rolig inne og sover for det meste, så hun blir veldig gira når vi skal ut på tur og hun endelig skal få løpe i fra seg.

 

Jeg satt å tenkte på om jeg kanskje skulle innføre ro-rutiner før hun får komme ut av bilburet. At hun skal være rolig og vente før hun får komme ut, for forventningene skyter i været når hun får komme ut. Sånn er hun på tur også, men på tur så roer hun seg etter et minutt eller to når hun bare har fått kommet ut. Stort sett når hun skal ut av bilen så skjer det jo noe gøy hun har veldige forventninger til. Enten det er at det er tur eller trening, eller som oftest kveldsmat når vi kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke miljøet i seg selv er et problem. Hun er ganske så miljøfast. Hun virker ikke "satt ut" eller engstelig av miljøet. Hun har jo dog en del treningsforventninger til der vi går konkurranse nå, fordi vi også trener der av og til. I tillegg er det jo mye spennende lukter rundt, fordi det i hovedsak er på kunstgress, mens vi ofte trener på asfalt. 

 

Men er ikke dette et problem du har i konkurranse? Eller misforstod jeg? Min hund er veldig stødig og finnes ikke engstelig eller noe sånt, det er ikke det jeg mener. Men det skjer mye på et stevne, vi er annerledes og stemningen er en helt annen enn på trening. Det er jo ikke rart de blir annerledes eller litt stressa av et sånt miljø :) Det henger jo ikke nødvendigvis sammen med at de er redde :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er ikke dette et problem du har i konkurranse? Eller misforstod jeg? Min hund er veldig stødig og finnes ikke engstelig eller noe sånt, det er ikke det jeg mener. Men det skjer mye på et stevne, vi er annerledes og stemningen er en helt annen enn på trening. Det er jo ikke rart de blir annerledes eller litt stressa av et sånt miljø :) Det henger jo ikke nødvendigvis sammen med at de er redde :) 

Åja, sånn ja. Vi har ikke bare "problemet" i konkurranse. Jeg har bare ikke tenkt over det før, for på trening kan jeg jo roe henne ned og legge opp kriteriene ut i fra hvordan hun er :P Hun er høy med en gang på trening også, men hun lander mer når hun blir mer sliten, hehe. 

Synes det er litt vanskelig å forklare. Hun er jo generelt en hund som fyrer seg fort opp når det kommer til ting hun liker. For et års tid siden måtte vi ta tak i at stresset fløy i været når hun fikk leke. Da begynte hun å oppføre seg sånn som hun gjør på konkurranse nå. Helt oppsatt på å få den utrolig kjekke belønningen sin. Fikk roet det greit ned med godbitsøk, men jeg vil helst ikke stimulere til snusing før konkurranse. 

Jeg tror vi trenger bedre rutiner før konkurranse og få mer pålitelige øvelser. Jeg ser jo det på henne gjennom programmet at jo bedre øvelsen sitter, jo flinkere er hun til å holde seg i skinnet liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først tenkte jeg at jeg skulle nevne at kortison kan føre til uro i kroppen, vi mennesker kan få hetetokter og svette og bli urolig av å stå på kortison, jeg antar det samme gjelder for hunder selv om hektetokter og svette blir litt vanskelig for oss å registrere :P Men det visste du sikkert fra før av :)  

Det jeg har gjort med Nora, som har noe av de samme problemene, er å trene på å beherske seg. Greit nok at trening er gøy, men det trenger ikke å være så gøy, liksom :P Så vi gikk sakte marsj en hel vinter, hun må ligge mellom øvelsene og "puste med magen", jeg bruker stort sett bare godbiter som belønning (og for en sulten kortisonhund som henne, så holdt det stort sett med godbiter, selv om hun også har god lekelyst), og jeg startet alltid opp trening og oppvarming før konkurranse med å gå fvf. Hvis hun gira seg opp og begynte å ta av litt, så gjorde jeg et poeng ut av å roe det hele ned, å kreve at hun fokuserte og utførte det jeg ba henne om ordentlig (Nora er en hund som liker fart, jo mer fart, jo bedre, tror hun, så hun kunne i sin ungdom finne på og løpe idiot rundt og apportere, hoppe over hinder eller bare være irriterende når stresset og iveren tok overhånd). 

Jeg har ikke helt troa på å trimme henne før konkurranse har noe for seg. Det er ikke energinivået som er for høyt, det er stresset, og å la henne løpe en time før start funker kanskje de 2-3 første gangene, men etter det så må hun kanskje ha halvannen time, så to timer osv, fordi det ikke er kondisen som er problemet, det er stresset og forventningene, og de blir ikke borte av at man øker utholdenheten deres. Om du skjønner hva jeg mener? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...