Gå til innhold
Hundesonen.no

Når barn er slemme mot hunder


Tempus
 Share

Recommended Posts

Men nå er det vel strengt tatt ikke hundeeiers oppgave å lære unger å oppføre seg? Dersom man har barn som er tenkelig til å gå rundt og slå hunder med pinner, så får man ha litt mer kontroll på dem. At ungen ikke har utviklet empati, dømmekraft eller impulskontroll betyr det ikke greit å slå dyr.

Hadde noen slått bikkja mi så hadde jeg nok brølt ut jeg også, uansett hvor gammel ungen var. Pedagogikken får barnets foreldre ta seg av.

  • Like 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er ikke mye nådig om jeg opplever at unger (eller voksne) er slemme mot dyr, men så bruker jeg litt tid nesten hver dag på å lære dem og hilse pent og lese atferd, så jeg føler jeg veier opp der.

Jeg er fortsatt imponert over at folk vet akkurat hvordan man reagerer i en slik situasjon, jeg, og at man greier å være sånn superpedagogisk og "voksen" når man ser at noen plutselig plager bikkja...

Sa du dette foran en 3-4 åring? At han ikke er snill? Så hva gjør man når voksne oppfører seg stygt mot barn lurer jeg på da? For det gjorde du. En 3-4 åring er ikke ansvarlig for det de gjør, det er

Jepp, ørlite granne feil reagerte du. MEN du reagerte som ett helt normalt menneske i RL, for all del, jeg virkelig beundrer slike pedagogiske mennesker som klarer å holde roen i en hver situasjon og setter seg vakkert ned med barnet som slo bikkja de i ansiktet. En 3-4 åring bør skjønne og ha lært at man er ikke slemme mot dyr! Ett åringen, nei, men en så stor unge bør ha lært det. Sorry, men mine unger og flere av mine venninners unger har lært det. 

All ære til superpedagogene som holder roen og reager riktig i alle situasjoner  :) 

Trådstarter spør jo om hvordan man bør reagere. Da blir jo naturlig nok svarene litt pedagogiske. ;)  Min fascinasjon er mest på de som synes det er greit å reagere sånn. for det synes jeg ikke, selv om ingen reagerer perfekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er det vel strengt tatt ikke hundeeiers oppgave å lære unger å oppføre seg? Dersom man har barn som er tenkelig til å gå rundt og slå hunder med pinner, så får man ha litt mer kontroll på dem. At ungen ikke har utviklet empati, dømmekraft eller impulskontroll betyr det ikke greit å slå dyr.

Hadde noen slått bikkja mi så hadde jeg nok brølt ut jeg også, uansett hvor gammel ungen var. Pedagogikken får barnets foreldre ta seg av.

Helt enig med deg og hadde min toåring veivet med en pinne og det gikk noen forbi, med eller uten hund, så hadde jeg vært der og passet på. Men det er fremdeles lite fornuftig å brøle til ungen, det er fremdeles foreldrene sin feil. 

Generelt føler jo sjeldent brøling til noe godt..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jaja. Altså, det er da ikke greit å slå. Det er heller ikke greit å brøle ut ufinheter. Det er også stor forskjell på at en tre- fireåring klasker til en annen unge i barnehagen, storesøster eller mamma fordi de blir frustrerte over et eller annet og på at de følger etter /oppsøker en hund for å slå den. Da har man da lov til å reagere. Ja, det har man i mer "hjemlige episoder" der barna bruker vold, også.  Men det er ikke lov å miste selvbeherskelsen. Dessverre. Særlig ikke overfor et barn. Det kommer det ingenting godt ut av.

Men altså, unger på 3- 4 år med en rimelig normal oppvekst og oppdragelse, deljer ikke til tilfeldig forbipasserende hunder. Sier ikke mora noe, må man da for guds skyld få si fra selv! "DET ER IKKE LOV Å SLÅ. GI MEG DEN PINNEN. Nei, du kan ikke ha pinne, fordi du slo hunden min og det er ikke lov."  Var streng, vær tydelig og gå så raskt fra stedet! 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på ingen måte superpedagog, men jeg bor i et veldig barnetett område og har hatt flere hunder her. Så ja, jeg vet hvordan jeg reagerer og jeg vet hvordan jeg snakker til fremmede unger. Jeg er hverken bedre eller verre enn noen andre.

Og herregud, ingen sier det er greit å slå dyr. Uansett hvor gammel ungen er. Alle er enige i at man skal reagere og alle er enig i at det er lov å være streng. 

Når det kommer til oppdragelse så setter jeg svært stor pris på at andre sier ifra om ungen min gjør noe galt. Så lenge det gjøres på en ordentlig måte selvsagt, og akkurat det handler faktisk om respekt for andre mennesker og vanlig folkeskikk. Det betyr ikke at jeg overlater oppdragelsen til noen andre, men at det er fint at folk sier ifra og det er fint at ungen min hører det fra flere enn bare jeg og faren. Jeg forsøker å gjøre det samme selv jeg. Sier ifra om det er noe jeg reagerer på. Men det skal mye til før jeg brøler til folk heldigvis, uansett alder. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg veit ikke jeg, jeg hadde blitt aldeles rasende og antagelig skjelt ut foreldren så det stod etter - sørget for at vedkommende følte intens ubehag slik at vedkommende passet bedre på ungen sin neste gang. Barnet hadde jeg ikke skjelt ut såfremt det er en forelder tilstede - men et barn uten forelder/eldre barn hadde nok fått høre ja. De fleste barn med normal oppvekst har ikke vondt av å oppleve at det er faktisk ikke alle i verden som synes de er guds gave til menneskeheten.  Og ja, jeg har hatt barn sjøl. Jeg synes dog det er en stadig økende trend til at foreldre forventer at omgivelsene skal ta så sinnsykt hensyn til og tåle alt fra ungene deres (mulig jeg kjører for mye kollektivtransport og at mine kollegaer med små barn har et spesielt syn på egne barn i forhold til resten av verden).

Jeg synes det er litt uhørt at man forventer at alle og enhver skal ha orden på hvilket utviklingstrinn et barn utvikler empati, hva slags pedagogikk som skal brukes til det enkelte alderstrinnet etc. Passer man på at ens barn har noenlunde normal grei oppførsel/skjermer omgivelsene, så får ikke barnet heller noen ubehagelige greier fra omgivelsene. Og forøvrig - shit happens!

Endret av TonjeM
  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit å irettesette et barn i en slik situasjon hvis foreldrene ikke gjør der,  det som overhodet ikke er greit er å snakke nedsettende om barnet på den måten foran ungen.  Det er bare ikke greit. 

 

Min 5 åring gjør fortsatt ting han ikke får lov til , som han gjorde som 3-4 åring.  Nå har han bedre impulskontroll,  men han gjør fortsatt de underligste ting helt  ut av det blå. 

 

Helt ærlig hadde jeg vært langt mer bekymret hvis han til enhver tid var velopdratt.  Jeg har kjent et eneste  barn i den alderen som aldri gjorde noe hun visste var "galt" når jeg jobbet i barnehage,  og hun hadde en diagnose.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Min 5 åring gjør fortsatt ting han ikke får lov til , som han gjorde som 3-4 åring.  Nå har han bedre impulskontroll,  men han gjør fortsatt de underligste ting helt  ut av det blå. 

Slår han dyr?

Ungene mine var rampete slik unger skal være, men å være stygg med dyr ut av det hadde jeg nulltoleranse for.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er mest interessant med tråden, er at det forventes at en 3-4 åring har bedre impulskontroll, selvbeherskelse og utviklet empati enn et voksent menneske. Jeg klapper ironisk her jeg sitter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt greit å irettesette et barn i en slik situasjon hvis foreldrene ikke gjør der,  det som overhodet ikke er greit er å snakke nedsettende om barnet på den måten foran ungen.  Det er bare ikke greit.

 

Min 5 åring gjør fortsatt ting han ikke får lov til , som han gjorde som 3-4 åring.  Nå har han bedre impulskontroll,  men han gjør fortsatt de underligste ting helt  ut av det blå. 

 

Helt ærlig hadde jeg vært langt mer bekymret hvis han til enhver tid var velopdratt.  Jeg har kjent et eneste  barn i den alderen som aldri gjorde noe hun visste var "galt" når jeg jobbet i barnehage,  og hun hadde en diagnose.  

Altså, mora til ungen hadde ingen verdens reaksjon annet enn å si unnskyld og "han er snill". Ikke et kløyva ord sa hu til ungen om at sånt gjør man ikke. Jeg sa aldri til ungen "fy fader for et slemt lite barn du er". Jeg svarte på moras utsagn med at ungen ikke er grei når han slår dyr med pinner. Hadde vært noe helt annet hadde jeg stått og hylt nedlatende ting i ansiktet til ungen.

Håper ikke unger har for vane å dælje til ukjente dyr uansett oppdragelse altså, for da ska jeg søren meg aldri få barn. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår han dyr?
Ungene mine var rampete slik unger skal være, men å være stygg med dyr ut av det hadde jeg nulltoleranse for.

Nei. Men det er fordi han nå er 5 år og har blitt særdeles strengt oppdratt på det all den tid han bor med dyr. Han gjorde det når han var yngre - selvfølgelig - men det ga seg før vi fikk kaninene.  

I tilegg tilbringer han mye tid med en gammel gretten jrt, noe som har gitt oss litt "gratis " i forhold til hvordan man oppfører seg mot hunder. Jonas sier i fra selv før noen andre rekker reagere.   

Jeg forventer faktisk ikke samme oppførsel fra andre barn, A er den eneste ungen jeg tildels stoler på rundt dyr. Hans eldre søskenbarn overvåker jeg rundt dyrene mine.  De er også oppdratt på det å være snill og ikke mase på dyr, men de glemmer seg mye fortere fordi dyr ikke er en vanlig del av dems hverdag.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle reagerer forskjellig - noen blir sint, noen redd, andre bare oppgitt.

Jeg liker barn, jeg har håndtert fremmede barn fra 3/4år og til min egen alder som svømmeinstruktør i mange år. I bassenget har jeg ingen problem å takle uforutsette hendelser med den største ro og godt tankesett. Jeg har vært utplassert i barnehage, også hvor jeg fikk ansvar for litt vanskeligstilte barn. Jeg er dog ingen forelder.

Selv med det som bakgrunn kunne jeg dessverre ikke gjøre annet enn å bli sint den dagen jeg var på min 8 ukers gamle valp første 'tur' i nabolaget og hadde sitt første møte med barn. Valpen vimset litt bak meg uti grøfta i flexilina, det neste jeg vet er at lina strammer seg i unormalt høyde og hører "ÆSJ, den tissa på meg!", snur meg og i bakken dundrer valpen på rygg før jenta sparker etter han. Valpen klynker som hele verden datt i hodet på han mens han febrilsk løper i retning meg. Der sto fire barn i 6-7års alder, den ene jenta sveipa på jakka si hvor valpetisset hadde truffet. Jeg fikk sjekka at valpen ikke hadde brukket noe, så ble jeg sint. På godt nordnorsk spurte jeg hva i f**en de drev på med i god streng stemme. Jenta som ble tissa på prøvde å skylle det hele på valpen, han hadde jo tross alt tissa på henne bare fordi hun ville kose. Den ene gutten bakerst ble tydelig redd, da skjønte jeg at det slett ikke var vits å kjefte.

Men! De fikk seg alle en preken om å oppsøke fremmede hunder uten å høre med eier først, spesielt uten foreldrene i nærheten. Jenta som hadde både løftet og sparket, ei som jeg visste av hvem er, tok jeg med hjem et par hus bortenfor og gav klar tekst til foreldrene hva hun har bedrevet og at slik fant jeg meg ikke i. Foreldrene prøvde seg først med at hun var hundevandt, men der satt jeg streken på at hundevandt slett ikke er hundegod, og at de burde ta dette litt mer seriøst. Jenta fikk husarrest. De kom til oss noen dager senere hvor valpen fikk hilse på jenta, hun oppførte seg eksemplarisk og beklaget hvordan hun hadde gått fram og hva hun hadde gjort.

Det må være lov å reagere som første instinkt, men vi som voksne og hundeeiere må kunne klare å ikke skape videre kaos, både for hunds og barns del. Det er flere man kan skape redsel hos enn bare hunden.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg syns er mest interessant med tråden, er at det forventes at en 3-4 åring har bedre impulskontroll, selvbeherskelse og utviklet empati enn et voksent menneske. Jeg klapper ironisk her jeg sitter..

Jeg gikk da vitterlig ikke uprovosert bort til et fremmed barn og dytta det i bakken. Det får være måte på hvor skjøre barn er. 

Hvem er det som i det hele tatt lar ungen sin gå bort til en fremmed hund lurer jeg på. Hadde Issi utagert av å få en pinne i ansiktet ut av intet så hadde det jo plutselig vært min skyld. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Altså hadde jeg blitt redd hadde jeg ikke hatt noe mer pedagogisk i svaret.

Jeg prøver heller å være i forkant og prater til barnet/a som nærmer seg og da har ting gått veldig bra. Siden jeg har grepet inn før det har skjedd noe galt. Her er det så lite med barn at jeg gjerne prater med dem litt lenge så foreldrene må komme bort og hente dem og da skryter jeg av hvor flinke barna har vært. Det virker som går bedre inn en om jeg skulle kjeftet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde vi skulle diskutere hvorvidt TS gikk over streken når hun ble rasende på ungen som slo hunden hennes, jeg. 

EDIT: En unge som oppsøker en hund og slår den, har ingenting med impulskontroll eller mangel på sådan å gjøre. Fint med lure ord, men de gjør seg best på rett plass. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde vi skulle diskutere hvorvidt TS gikk over streken når hun ble rasende på ungen som slo hunden hennes, jeg. 

EDIT: En unge som oppsøker en hund og slår den, har ingenting med impulskontroll eller mangel på sådan å gjøre. Fint med lure ord, men de gjør seg best på rett plass. 

En 3-4 åring som følger etter en hund og slår den er slem mener du?  Hva tror du får en 3-4 åring til å gjøre sånt ?

Mitt beste forslag er at ungen fikk en impuls om å se hva som skjedde når han gjorde det. Helt normalt hos en 3-4 åring..  En del av læringen.  

Vi diskuterer rundt reaksjoner.  JEG mener at man må forvente mer av en voksen enn et lite barn som ikke har utviklet empati enda . Empati med dyr kommer først i 7 års alderen.  Impulskontroll har de særdeles lite av i den alderen når de først kommer opp med en idé.  

Litt som valper... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, mulig det er meg, det er ett STORT gap mellom å irettesette og brøle + "ha lyst til å slå" eller hva det sto i startinlegget før det ble redigert.

Mulig det bare er jeg som har litt forsjellige nivå på hvordan jeg tiltaler både barn og voksene ut fra situasjoner. Og det er aldri feil å faktisk tenke igjennom hvordan man tror man vil reagere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, mulig det er meg, det er ett STORT gap mellom å irettesette og brøle + "ha lyst til å slå" eller hva det sto i startinlegget før det ble redigert.

Ja, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å fike til ungen. Men jeg gjorde det jo ikke, og jeg har heller aldri gjort eller kommer til å gjøre det. Så hva akkurat det har med noe som helst å gjøre skjønner jeg ikke. Skal vedde på at det er flere enn meg som går rundt og tenker ting uten å faktisk gjøre det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 3-4 åring som følger etter en hund og slår den er slem mener du?  Hva tror du får en 3-4 åring til å gjøre sånt ?

Mitt beste forslag er at ungen fikk en impuls om å se hva som skjedde når han gjorde det. Helt normalt hos en 3-4 åring..  En del av læringen.  

Vi diskuterer rundt reaksjoner.  JEG mener at man må forvente mer av en voksen enn et lite barn som ikke har utviklet empati enda . Empati med dyr kommer først i 7 års alderen.  Impulskontroll har de særdeles lite av i den alderen når de først kommer opp med en idé.  

Litt som valper... 

Så bikkja mi skal gladelig stille opp for at drittunger skal få utforske verden? Ikke søren. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg tenkte at jeg hadde lyst til å fike til ungen. Men jeg gjorde det jo ikke, og jeg har heller aldri gjort eller kommer til å gjøre det. Så hva akkurat det har med noe som helst å gjøre skjønner jeg ikke. Skal vedde på at det er flere enn meg som går rundt og tenker ting uten å faktisk gjøre det. 

For det har noe med sinnstemning å gjøre. Personlig hadde jeg satt meg ned å analysert meg selv litt når dette var en reaksjon mot ett barn på en så liten hendelse. Mulig vi legger forskjellig i "brøle" men for meg er den en litt ukontrollert følesemessig handling som man kanskje bør tenke igjennom hvorfor man reagerer så sterkt mot ett lite barn. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bikkja mi skal gladelig stille opp for at drittunger skal få utforske verden? Ikke søren. 

Hvor skreiv jeg det? 

selvfølgelig skal ikke barn slå dyr,  men voksne skal virkelig ikke kalle små barn uoppdragne og slemme heller. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som svar til ditt spørsmål: Ser jeg barn være stygg mot dyr så snakker jeg med dem. 
Hvordan man reagerer på sånt er tydeligvis veldig forskjellig, selv synes jeg ikke måten du reagerte på var spesielt passende. Og som Soelvd blir jeg litt sjokkert over hvor mange som synes det er ok å brøle slik til barn på 3 - 4 år. Og som hun også nevner, så vet du ikke hvordan din oppførsel kan ha påvirket barnet. 

Jeg forsøker se for meg scenarioet du forteller om her, og hvordan mor med tre barn passerer dere og hvor du og hunden var i forhold til dem. For, om du trekker ned i grøfta i tilfelle de møtende er redd hunder, så er det (for meg i alle fall) naturlig at jeg plasserer hunden nærmest grøfta og at jeg selv går nærmest veien. På en slik måte ville jeg sett om gutten med pinnen kom rett mot hunden, tenker jeg, men du skriver jo at det skjer i det dere passerer ... 
Og om det er slik at du og hunden var i grøfta og gutten gikk ut i grøfta for å slå hunden, så burde du jo sett det og, tenker jeg. 

For, du skriver du hadde hunden pent ved siden av deg og gikk så godt du kunne ut i grøfta da du møtte moren med de 3 barna, i tilfelle de var redd hunder. Du så at gutten på 3 - 4 år hadde en pinne i hånden. Da dere passerer, ser gutten på hunden og slår henne i ansiktet med pinnen. 
Så skriver du litt lengre ned at gutten faktisk gikk ut i grøfta for å slå hunden. 



 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som svar til ditt spørsmål: Ser jeg barn være stygg mot dyr så snakker jeg med dem. 
Hvordan man reagerer på sånt er tydeligvis veldig forskjellig, selv synes jeg ikke måten du reagerte på var spesielt passende. Og som Soelvd blir jeg litt sjokkert over hvor mange som synes det er ok å brøle slik til barn på 3 - 4 år. Og som hun også nevner, så vet du ikke hvordan din oppførsel kan ha påvirket barnet. 

Jeg forsøker se for meg scenarioet du forteller om her, og hvordan mor med tre barn passerer dere og hvor du og hunden var i forhold til dem. For, om du trekker ned i grøfta i tilfelle de møtende er redd hunder, så er det (for meg i alle fall) naturlig at jeg plasserer hunden nærmest grøfta og at jeg selv går nærmest veien. På en slik måte ville jeg sett om gutten med pinnen kom rett mot hunden, tenker jeg, men du skriver jo at det skjer i det dere passerer ... 
Og om det er slik at du og hunden var i grøfta og gutten gikk ut i grøfta for å slå hunden, så burde du jo sett det og, tenker jeg. 

For, du skriver du hadde hunden pent ved siden av deg og gikk så godt du kunne ut i grøfta da du møtte moren med de 3 barna, i tilfelle de var redd hunder. Du så at gutten på 3 - 4 år hadde en pinne i hånden. Da dere passerer, ser gutten på hunden og slår henne i ansiktet med pinnen. 
Så skriver du litt lengre ned at gutten faktisk gikk ut i grøfta for å slå hunden. 



 

Issi skulle så klart ha vært på innsiden av meg, men det var hun dessverre ikke. Ungen gikk bort og slo til henne. 

Kanskje jeg burde skjønt at ungen kom til å gå bort til en fremmed hund for å slå den, men det gjorde jeg jo tydeligvis ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det har noe med sinnstemning å gjøre. Personlig hadde jeg satt meg ned å analysert meg selv litt når dette var en reaksjon mot ett barn på en så liten hendelse. Mulig vi legger forskjellig i "brøle" men for meg er den en litt ukontrollert følesemessig handling som man kanskje bør tenke igjennom hvorfor man reagerer så sterkt mot ett lite barn. 

Det har jeg da skrivi før her. Vi har trent og trent med henne fra vi fikk henne for tre måneder siden, så kommer det en unge og slår til henne.

Tenker innimellom at jeg har lyst til å hive bikkjene ut vinduet også når de holder på som verst, men jeg gjør jo ikke det heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...