Gå til innhold
Hundesonen.no

Hovawart


Pellus
 Share

Recommended Posts

Hei! 

Jeg har begynt å kikke litt på hovawart, og synes dette er en spennende rase. 

Er det noen her inne som har lyst til å fortelle litt om hvordan de er å leve med, og hvordan hverdagen er med disse? 

Går de godt overens med andre hunder, eller er det en del samkjønnsaggresjon på de? 

Og er det en hund som vil trives med lite mental trening og mye tur, eller trenger de en del mentalt i tillegg til tur? 

Dette ble masse spørsmål, men håper noen kan svare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner bare to. De trenger iallefall ikke særlig med mental trening hvis de får god trimtur. Men de er aktive, mye hopp og sprett. De digger å få brukt seg mentalt, men de to har eieren jobba mye med for å få de interessert i å jobbe da, men er mer fornøyd over å få en god tur kontra ei LP økt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nabo har ei herlig tispe som jeg har passet mye :) Hun er fryktelig enkel og grei verdens enkleste hund passe. Lite vokt, veldig bra gemytt. Får kun turer hun men,har nok ikke sagt nei til trening eller :)

Endret av Gåsa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke truffet så mange, men de jeg har truffet har vært rolige og avbalanserte hunder som har vært tunge og motivere til trening og mer enn fornøyd med å "bare" gå på tur. Det finnes de med mer "sprut" i, men det er nok helst nedover i europa hvor rasen er større og mer populær også i sport og tjeneste..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en, den blir trent til å bli redningshund. Jeg opplever den som liiiittegranne tung å trene, men det er nok smak og behag. Den er gira på lek med kong. Den er B-godkjent både sommer og vinter. Kommer fra den eneste (tror jeg) oppdretteren i Norge som fokuserer bare på bruks. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Angilja Kan vel uttale seg?

 

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

Endret av Angilja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

De kan godt bo med flere hunder, det  er forskjell på 2-3 hunder og så mange som vi har :) Han var helt fin før flokken ble så stor. Han var også vant med å ha meg omtrent for seg selv, det ble litt tøft for han å dele meg med alle de andre tror jeg.

Mine kunne gå løse "over alt" ja. Hadde de aldri løse der det går beitedyr, de har en del jakt i seg, så det tok jeg ikke sjansen på, det er unødvendig også. Men på normale turer i skogen gikk de løse uten bekymring. 

En god turkompis får du i en hoffe ja!

Endret av Angilja
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han er snart tre år, men har mye ungdom i seg enda merker jeg. Takk for godt svar! Jeg har tenkt at vi burde gå på et kurs sammen ja. Som du nevner så er det noe med å bli kjent med treningen sammen.
    • @BusannKan kanskje si litt om det. De krever jo litt børsting og pelsstell, men er ganske selvrensende. Det blir fort litt støvsuging også.
    • Hvor gammel er han? At en hund "kan" en ting betyr ikke at den kan det i alle situasjoner. Alt må læres inn og vedlikeholdes, og generaliseres, det vil si, lære at det kan/skal gjøres under ulike forhold og på ulike steder. Jeg vil anbefale å finne et grunnkurs dere kan gå for å bli enda bedre kjent, og lære om hundetrening sammen. Start med å repetere kommandoene inne, hjemme, og belønn med godbit eller lek når han gjør det riktig. Prøv igjen utenfor huset, i hagen, innkjørselen e.l. Det er fortsatt kjente omgivelser, og kanskje mindre forstyrrelser? Når dere er på tur i kjente områder kan du gjerne stoppe på et rolig, uforstyrret sted og gå gjennom kommandoene igjen, alltid med belønning. Slik kan han gradvis lære at "kommandoene gjelder og lønner seg her også".  Gradvis, over flere dager og uker, kan du repetere kommandoene på ulike steder, med økt vanskelighetsgrad. Men husk også å gå tilbake å repetere på steder hvor det er enkelt for ham å følge kommandoene. Jo mer ukjent stedet er, jo mer lukter, lyder, folk og andre dyr det er, jo vanskeligere er det for ham å fokusere på deg og følge med. Dette må læres inn gradvis, og tar tid.  Det er selvfølgelig også superviktig at han ikke går løs når du ikke er helt sikker på at han kommer på innkalling. Bruk langline, og la ham eventuelt løpe løs på inngjerdede områder. I langline kan du jobbe likedan som med de andre kommandoene, men jeg vil anbefale å bruke enda bedre belønning, gjerne en "eksklusiv" belønning som han får kun på innkalling. Og ja, han vil merke at han har lina på og høre bedre etter da, men treningen vil like vel sitte i når du etterhvert tar av lina.  Lykke til!
    • Hei! Jeg har en valp (3-4 uker) hvor nesa er rosa med svarte kanter, men på den rosa delen har den litt svarte prikker. Er dette kun at pigmentet ikke er ferdig utviklet, eller vil nesa bli svart og rosa som voksen? Valpen er gyllen/lysbrun og har ingen hvite deler i pelsen sin. 
    • Jeg har nylig overtatt eierskap av en hund jeg har passet endel før. Den kan standard kommandoer som «sitt, ligg, kom, osv». Hjemme lystrer han stort sett, men med en gang jeg tar på ham turselen/når vi er på tur er det som han lukker ørene. Han lystrer innimellom, men ikke på samme måte som hjemme. Jeg har prøvd med positiv feedback og snacks for å trene når vi er ute også. Har sjekket selen om den er vond, og latt ham gå med den inne for å sjekke om han oppfører seg annerledes hjemme med den på, men da lystrer han som vanlig og oppfører seg som normalt.    Det virker for meg som det utelukkende er turen/tanken på tur som gjør at han ikke lystrer. Han er ikke superbegeistret for selen, men elsker å gå tur og virker som han kunne gått tur hele dagen om han fikk lov.   Lang spørsmål, men jeg lurer på om noen har vært i samme situasjon eller har noen gode tips?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...