Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! 

Jeg har begynt å kikke litt på hovawart, og synes dette er en spennende rase. 

Er det noen her inne som har lyst til å fortelle litt om hvordan de er å leve med, og hvordan hverdagen er med disse? 

Går de godt overens med andre hunder, eller er det en del samkjønnsaggresjon på de? 

Og er det en hund som vil trives med lite mental trening og mye tur, eller trenger de en del mentalt i tillegg til tur? 

Dette ble masse spørsmål, men håper noen kan svare :)

Skrevet

Jeg kjenner bare to. De trenger iallefall ikke særlig med mental trening hvis de får god trimtur. Men de er aktive, mye hopp og sprett. De digger å få brukt seg mentalt, men de to har eieren jobba mye med for å få de interessert i å jobbe da, men er mer fornøyd over å få en god tur kontra ei LP økt.

Skrevet (endret)

En nabo har ei herlig tispe som jeg har passet mye :) Hun er fryktelig enkel og grei verdens enkleste hund passe. Lite vokt, veldig bra gemytt. Får kun turer hun men,har nok ikke sagt nei til trening eller :)

Endret av Gåsa
Skrevet

Har ikke truffet så mange, men de jeg har truffet har vært rolige og avbalanserte hunder som har vært tunge og motivere til trening og mer enn fornøyd med å "bare" gå på tur. Det finnes de med mer "sprut" i, men det er nok helst nedover i europa hvor rasen er større og mer populær også i sport og tjeneste..

Skrevet

Kjenner 2. Begge er utrolig fine. Avbalanserte og vennlige. Går bra med andre hunder. Kan være litt lyd i de, men det er det eneste som jeg har merket meg. Aktive og sporty ute, rolige inne. 

Skrevet

Jeg kjenner en, den blir trent til å bli redningshund. Jeg opplever den som liiiittegranne tung å trene, men det er nok smak og behag. Den er gira på lek med kong. Den er B-godkjent både sommer og vinter. Kommer fra den eneste (tror jeg) oppdretteren i Norge som fokuserer bare på bruks. 

Skrevet (endret)

@Angilja Kan vel uttale seg?

 

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

Endret av Angilja
Skrevet

 

Tja, jeg kan nå si noen ord :) Jeg har altså eid 3 hoffer oppgjennom årene, 2 hanner og ei tispe. Den ene hannen ble ikke så gammel, han fikk nyresvikt i ung alder(forgiftning). Den første ble født i 1996, og den siste født i 2006. Sistemann valgte vi å omplassere for 2-3 år siden.

Min erfaring er også at de er litt tunge å trene. Glad  i lek, og glad i godis, men gjerne enda mer glad i omgivelsene, og lar seg lett distrahere av miljø under trening.  Jeg trente litt redning med min, og det var han veldig glad i! Men det ble for langt å kjøre til treninger osv. Konkurrerte litt agility med to av de, men de er for store til å gjøre det veldig bra, men det var veldig gøy for både hundene og meg. Det er ikke en rase jeg anbefaler om noen vil satse mot en spesiell gren. Man må ha en god porsjon humor og tålmod når man trener…  

Det er hunder som gjør mye utav seg, ikke dermed sagt at de er stressa, men de tar mye plass. Når vi bare hadde 4-5 samojeder brukte vi å tulle med at det går minst 10 samojeder på en hoffe. Nå har vi 9 samojeder, det føles fremdeles som hoffen gjorde mer utav seg en hva samojedene våre gjør nå..

Utrettelige på tur, og veldig glade i å gå tur. Minuset er pelsen, den er for myk til å være særlig god på snø. Den siste hoffen min var med i hundespannet vårt, men ble veldig hindret av snøklumper i pelsen. Da mener jeg ikke bare mellom tærne, men snøen festet seg oppover beina, under magen og framover brystkassen. Helt håpløst når man kjører spann utenfor oppkjørte løyper. Dermed fikk han ikke være med like mye. Det taklet han svært dårlig. Etter hvert som antallet samojeder her hjemme økte, mistrivdes han stadig mer. Dermed føltes det riktig å omplassere når et perfekt hjem plutselig dukket opp.  

Om de får velge tenker jeg at de velger tur fremfor mental trening, men gjerne vil ha litt av mentaltreninga også.

Ingen samkjønnsaggresjon på de jeg har hatt. Hvorvidt det er representativt for rasen skal jeg ikke si. Siste hannen min var særdeles snill mot andre hunder, uansett kjønn. Unntaket var når han fikk mer en nok her hjemme, da tok han et jafs av to hannhunder samtidig. Min feil, jeg burde ha skjermet han mer fra flokken, han var møkk lei av å bo i flokk. De er hunder som trives veldig godt sammen med folk, og vil være med på alt som skjer. Mine har knytet seg mest til en person i familien.

De har en del vokt i seg, min bejffet på det meste som var utenfor hundegården. Første tispa vi hadde kunne gjerne morre mot mennesker vi møtte ute på tur i mørket, jeg følte at hun passet på meg. Jeg tror også hun hadde blit mektig irritert om noen hadde prøvd seg på noe mot meg.

 

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

Skrevet (endret)

tusen takk for utfyllende svar :) jeg ønsker ikke å drive med noe hhundesport, ønsker meg en ordentlig god turkompis! 

Er det sånn at de trives best alene? Jeg har en hund fra før, og ønsker at de skal få mye glede ihverandre!

Og er det sånn at de kan gå løs, eller løper de etter alt da?

Huff, ble mye  mas nå.. 

De kan godt bo med flere hunder, det  er forskjell på 2-3 hunder og så mange som vi har :) Han var helt fin før flokken ble så stor. Han var også vant med å ha meg omtrent for seg selv, det ble litt tøft for han å dele meg med alle de andre tror jeg.

Mine kunne gå løse "over alt" ja. Hadde de aldri løse der det går beitedyr, de har en del jakt i seg, så det tok jeg ikke sjansen på, det er unødvendig også. Men på normale turer i skogen gikk de løse uten bekymring. 

En god turkompis får du i en hoffe ja!

Endret av Angilja
Skrevet

Beskrivelsen din av rasen, @Angilja minner meg skikkelig om sånn jeg tenker en portis er. Moro å se, i og med at hoffe var en av rasene jeg vurderte i sin tid :) En liten avsporing bare. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...