Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med flere hunder - hvordan skjønner de hvem dere mener?


Recommended Posts

Skrevet

Går det seg bare til etter hvert?

Molly (17 mnd) sliter med å skjønne når det er Dennis (14 uker) som får korreks og ikke hun... Enda jeg kan stå med ryggen til henne og overhodet ikke se på henne eller i hennes retning i det hele tatt. Hun ser på meg og demper, akkurat som om hun ikke skjønner hvorfor (logisk nok, siden hun ikke får korreks....)

Får litt vondt av henne, mulig uten grunn? Jeg vil jo ikke at Dennis skal forbinde navnet sitt med noe negativt enda, så å si navnet til den det gjelder før korreks/innkalling/beskjed osv vet jeg ikke om jeg vil begynne med enda...

Går det seg bare til etter hvert? (Si ja!!! ;) )

Skrevet

Mine bare skjønner det... Vet ikke hvordan. Men det har gått seg til. Dessuten snakker jeg litt ulikt til dem - mer lys og høyfrekvent stemme til den lille og mørkere til den store :P Men det går seg gjerne til vil jeg tro altså. Opplever i alle fall at mine skjønner utrolig godt hvem av dem jeg snakker til. Jeg bruker også navnene deres mye FØR jeg gir de en kommando f.eks. 

Skrevet

Hun prøver nok bare å dempe situasjonen:)

Våre hunder gjør akkurat det samme, men når vi korrigerer den ene, reagerer den andre. Det er ikke uvanlig og hundene tar heller ikke noe skade av det. Bare overse den andre hunden, så skjønner hun det til slutt :ahappy: Nå er jo de også ganske ung, så dette er noe de lærer seg etterhvert. Så lenge du ikke snur deg mot den hunden som ikke får korreks og synes synd på hun/han.

Skrevet

Det går seg til :) Jeg ville bare oversett det og fortsatt som du gjør, akkurat som jeg ville gjort i andre situasjoner hvor hunden har en reaksjon på noe som ikke er rettet mot seg. Tar jo ikke lang tid før de skjønner det, som regel.

Skrevet

Takk skal dere ha! Jeg trøster henne på ingen måte, gir henne absolutt null oppmerksomhet på det, i et håp om at hun skal skjønne "jeg skjønner det når mutter'n mener meg"....

Da fortsetter jeg som jeg gjør!

Skrevet

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

  • Like 1
Skrevet

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

Sånn gjør jeg også - veldig praksisk! :) 

Skrevet

Noen er bare veldig følsomme. Jeg hadde en som var veldig følsom før i tiden, og hun kunne være i et helt annet rom og komme slukøret inn dersom jeg var litt morsk i stemmen med den andre.

Men jeg har også en i dag som er forferdelig dårlig til språk. Jeg hadde aldri tenkt over at hunder kunne være sterke eller svake på dette området før jeg fikk en som ikke så ut til å skjønne at mine håndsignaler eller lyder hadde mening før hunden var over 4 mnd gammel. Jeg ser ikke at hun har disse problemene sammen med andre hunder, men hun kan sikkert være dårlig på nyanser der også. Hun er 2 år nå, og alt går mye bedre nå. Hun trengte bare mer tid på å lære seg de forskjellige tingene, spesielt det å lese oss.

Skrevet

Her kan de navnene sine, ser de stusser litt om jeg kjefter på feil hund, men de vet vel relativt godt hva som kan føre til kjeft og hva sier er trygt, så de tar det ikke så tungt tror jeg. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg bruker navnene deres. Er det negativt, for å få dem til å stoppe med noe, så bruker jeg en forkortelse av navnet deres. Når det er ros og positivt eller at jeg bare skal rope dem rolig til meg, så bruker jeg hele navnet i positivt stemmeleie. De har ikke noe problem med å forstå hvem det er retta mot. Men jeg syns det er greit å bruke navn for å skille, så jeg kan snakke til en enkelt på avstand :)

Skrevet

Mine skjønner ikke hvem jeg mener. Om jeg sier rolig til Issi at hu ska gå ut av kjøkkenet så løper Saga ut i stua med halen mellom beina. Issi derimot blir stående og se på meg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...