Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere med flere hunder - hvordan skjønner de hvem dere mener?


Recommended Posts

Skrevet

Går det seg bare til etter hvert?

Molly (17 mnd) sliter med å skjønne når det er Dennis (14 uker) som får korreks og ikke hun... Enda jeg kan stå med ryggen til henne og overhodet ikke se på henne eller i hennes retning i det hele tatt. Hun ser på meg og demper, akkurat som om hun ikke skjønner hvorfor (logisk nok, siden hun ikke får korreks....)

Får litt vondt av henne, mulig uten grunn? Jeg vil jo ikke at Dennis skal forbinde navnet sitt med noe negativt enda, så å si navnet til den det gjelder før korreks/innkalling/beskjed osv vet jeg ikke om jeg vil begynne med enda...

Går det seg bare til etter hvert? (Si ja!!! ;) )

Skrevet

Mine bare skjønner det... Vet ikke hvordan. Men det har gått seg til. Dessuten snakker jeg litt ulikt til dem - mer lys og høyfrekvent stemme til den lille og mørkere til den store :P Men det går seg gjerne til vil jeg tro altså. Opplever i alle fall at mine skjønner utrolig godt hvem av dem jeg snakker til. Jeg bruker også navnene deres mye FØR jeg gir de en kommando f.eks. 

Skrevet

Hun prøver nok bare å dempe situasjonen:)

Våre hunder gjør akkurat det samme, men når vi korrigerer den ene, reagerer den andre. Det er ikke uvanlig og hundene tar heller ikke noe skade av det. Bare overse den andre hunden, så skjønner hun det til slutt :ahappy: Nå er jo de også ganske ung, så dette er noe de lærer seg etterhvert. Så lenge du ikke snur deg mot den hunden som ikke får korreks og synes synd på hun/han.

Skrevet

Det går seg til :) Jeg ville bare oversett det og fortsatt som du gjør, akkurat som jeg ville gjort i andre situasjoner hvor hunden har en reaksjon på noe som ikke er rettet mot seg. Tar jo ikke lang tid før de skjønner det, som regel.

Skrevet

Takk skal dere ha! Jeg trøster henne på ingen måte, gir henne absolutt null oppmerksomhet på det, i et håp om at hun skal skjønne "jeg skjønner det når mutter'n mener meg"....

Da fortsetter jeg som jeg gjør!

Skrevet

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

  • Like 1
Skrevet

Er nøye med å trene inn navn+hva jeg vil de skal gjøre, f.eks "Mali, sitt. Kelly, kom". Eller "Kelly gå ut, Mali gå inn". Hvis de forstår hvem som er hvem så forstår de også veldig fort hvem som får kjeft :P

Sånn gjør jeg også - veldig praksisk! :) 

Skrevet

Noen er bare veldig følsomme. Jeg hadde en som var veldig følsom før i tiden, og hun kunne være i et helt annet rom og komme slukøret inn dersom jeg var litt morsk i stemmen med den andre.

Men jeg har også en i dag som er forferdelig dårlig til språk. Jeg hadde aldri tenkt over at hunder kunne være sterke eller svake på dette området før jeg fikk en som ikke så ut til å skjønne at mine håndsignaler eller lyder hadde mening før hunden var over 4 mnd gammel. Jeg ser ikke at hun har disse problemene sammen med andre hunder, men hun kan sikkert være dårlig på nyanser der også. Hun er 2 år nå, og alt går mye bedre nå. Hun trengte bare mer tid på å lære seg de forskjellige tingene, spesielt det å lese oss.

Skrevet

Her kan de navnene sine, ser de stusser litt om jeg kjefter på feil hund, men de vet vel relativt godt hva som kan føre til kjeft og hva sier er trygt, så de tar det ikke så tungt tror jeg. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg bruker navnene deres. Er det negativt, for å få dem til å stoppe med noe, så bruker jeg en forkortelse av navnet deres. Når det er ros og positivt eller at jeg bare skal rope dem rolig til meg, så bruker jeg hele navnet i positivt stemmeleie. De har ikke noe problem med å forstå hvem det er retta mot. Men jeg syns det er greit å bruke navn for å skille, så jeg kan snakke til en enkelt på avstand :)

Skrevet

Mine skjønner ikke hvem jeg mener. Om jeg sier rolig til Issi at hu ska gå ut av kjøkkenet så løper Saga ut i stua med halen mellom beina. Issi derimot blir stående og se på meg :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...