Gå til innhold
Hundesonen.no

Ender (Mignon)


tmp
 Share

Recommended Posts

Traff noen av de nydeligste små Mignon-ender i helgen :wub:  Noe så søtt og nå ønsker jeg meg :ahappy:

Men vi kan vel ikke ha ender i rekkehus, eller? :P

Hva kreves for å ha ender? Noen her som har,  og da spesielt Mignon-ender?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Jeg ser den at en skokk pratsomme kvakkere kan bli irriterende lydmessig, men en liten flokk  på kanskje 3-4 bittesmå søte ender kan da ikke lage så mye leven vel ? :P eller ? 

Synes de virker å ha så store personligheter, og mye mer sjarmerende og ikke minst søte :wub: enn feks moskusender. Så bittesmå og rampete søte! :wub:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

De jeg traff var på en kommunal besøksgård og de gikk inngjerdet sammen med bla moskusender, og fikk derfor ikke direkte kontakt med de. De kom derimot til gjerdet hvor vi var og var nyskjerrige (ev sugen på mat :P) . Moskusendene var mer uinteressert. Nå var det folketomt når vi var der, men det kan sikkert tidvis være mye folk der, noe som sikkert har noe å si ifht hvordan de er og oppsøker folk. I følge personalet der, så var de sosial og ikke vanskelig å få tam, men litt sære. De var liksom en egen flokk i flokken. De slet med å formere dem, hadde prøvd flere år uten hell, så de hadde planer om å kjøpe flere. 

Sånn helt overfladisk, står jeg ved at de iallefall er mer sjarmerende :P de har liksom noe rampete over blikket :wub: For sikkert ti år siden i en park i sverige, ble jeg sjarmert av to små rampete "donaldender". Har liksom aldri glemt dem, og etter helgen er jeg overbevisst at det må ha vært mignonender :D

Hva har du endene til? Hva ville det kreve av "utstyr", hus etc å ha noen få hjemme? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Så fine :D Er det moskusender?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å si det har samtlige som kommer hit blitt sjarmert av moskusendene, og synes "de brune" (campbellendene, en annen rase enn mignon, men samme art) er støyete, sære og kjipe. Pappa er så sjarmert at han bruker all fritid nå til å pusse opp ene gamle fjøset her så moskusendene skal få bra vinterbolig :D Man kan sikkert få mignonen forholdsvis tam om man temmer aktivt fra de er små andunger (klekker i maskin selv kanskje, eller kjøper nyklekkede unger), det meste går jo med rett metode :) Lyden får du bare ta med på kjøpet :P  Og mignonen er jo utrolig vakker og bitteliten. Du vet den kommer i flere farger enn hvit?

Jeg har endene mine primært for mat. Selger noen hvert år som avlsdyr til andre, men hovedsakelig blir ungdyra slaktet for mat (til meg og hunden), fjær og dun spart for håndverk, og i blant samler jeg inn egg for å blåse ut og male dem (mye kraftigere skall enn hønseegg). Skal kun ha moskusendene fremover, gressendene er ferdige, slakter ut alle i år. Gressendene er for mye støy, for mye fôring og for vanskelige å holde gjerdet inne i forhold til hva de gir igjen av kjøtt osv. Er nok en moskusand-dame jeg :P

Noen få mignonender kan nok bo i et lite andehus i hagen, med tilhørende innhegning. F.eks en dukkestue som isoleres (om du vil kunne gå inn til dem på vinteren) eller et mindre hus du ikke kan gå inn i. Hovedsaken er at de har et varmt hus de kan sove i, og et areal (enten ute med tak over eller inne) med tørt strø (kan være ute-temperatur). De fryser på beina om de må stå på frossen bakke/snø eller våt og kald bakke vinterstid. Jeg ville laget en overbygget utegård med strø i, som de kunne bruke hele året, og så en større innhegning med gress i som de kunne bruke hele sommeren. De bør ha badevann sommerhalvåret (stor balje el.l holder til mignon, de er jo så små ;) ), og så mye vann at de får skylt hele hodet gjennom hele vinteren.

Ja, det er unge moskusender (årets ungdyr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå jeg ønsker meg moskuser! :wub: 

 

De er skikkelig nyttige også, kjøttet er utrolig godt. Flinke mødre (og fedre) som steller godt med ungene og gjør alt selv, man trenger ikke rugemaskin.

Jeg personlig skjønner ikke hvorfor gressender (tamraser fra stokkand) er så populære og den typen and man har liksom, om man skal ha and som pryd, kjæledyr eller matauk, når det finnes moskusender, som jeg vil si er bedre på alle punkt, bortsett fra at de er store og kan være lite pene når de er hvithodede, hvitflekkete og andrikken har mye røde utvekster på hodet. Men de trenger ikke være sånn, de kan være ensfargede og vakre, med mørke og små utvekster på hodet (som de har i naturen, de ville moskusendene). Det må litt målrettet avl til bare, for her i landet har man dessverre nesten kun disse svart/hvite eller grå/hvite med hvitt hode og røde utvekster på hodet :( 

Viltfarget moskusand.jpg

Sølvmoskusand,google.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...