Gå til innhold
Hundesonen.no

Ender (Mignon)


tmp
 Share

Recommended Posts

Traff noen av de nydeligste små Mignon-ender i helgen :wub:  Noe så søtt og nå ønsker jeg meg :ahappy:

Men vi kan vel ikke ha ender i rekkehus, eller? :P

Hva kreves for å ha ender? Noen her som har,  og da spesielt Mignon-ender?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Jeg ser den at en skokk pratsomme kvakkere kan bli irriterende lydmessig, men en liten flokk  på kanskje 3-4 bittesmå søte ender kan da ikke lage så mye leven vel ? :P eller ? 

Synes de virker å ha så store personligheter, og mye mer sjarmerende og ikke minst søte :wub: enn feks moskusender. Så bittesmå og rampete søte! :wub:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

De jeg traff var på en kommunal besøksgård og de gikk inngjerdet sammen med bla moskusender, og fikk derfor ikke direkte kontakt med de. De kom derimot til gjerdet hvor vi var og var nyskjerrige (ev sugen på mat :P) . Moskusendene var mer uinteressert. Nå var det folketomt når vi var der, men det kan sikkert tidvis være mye folk der, noe som sikkert har noe å si ifht hvordan de er og oppsøker folk. I følge personalet der, så var de sosial og ikke vanskelig å få tam, men litt sære. De var liksom en egen flokk i flokken. De slet med å formere dem, hadde prøvd flere år uten hell, så de hadde planer om å kjøpe flere. 

Sånn helt overfladisk, står jeg ved at de iallefall er mer sjarmerende :P de har liksom noe rampete over blikket :wub: For sikkert ti år siden i en park i sverige, ble jeg sjarmert av to små rampete "donaldender". Har liksom aldri glemt dem, og etter helgen er jeg overbevisst at det må ha vært mignonender :D

Hva har du endene til? Hva ville det kreve av "utstyr", hus etc å ha noen få hjemme? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Så fine :D Er det moskusender?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å si det har samtlige som kommer hit blitt sjarmert av moskusendene, og synes "de brune" (campbellendene, en annen rase enn mignon, men samme art) er støyete, sære og kjipe. Pappa er så sjarmert at han bruker all fritid nå til å pusse opp ene gamle fjøset her så moskusendene skal få bra vinterbolig :D Man kan sikkert få mignonen forholdsvis tam om man temmer aktivt fra de er små andunger (klekker i maskin selv kanskje, eller kjøper nyklekkede unger), det meste går jo med rett metode :) Lyden får du bare ta med på kjøpet :P  Og mignonen er jo utrolig vakker og bitteliten. Du vet den kommer i flere farger enn hvit?

Jeg har endene mine primært for mat. Selger noen hvert år som avlsdyr til andre, men hovedsakelig blir ungdyra slaktet for mat (til meg og hunden), fjær og dun spart for håndverk, og i blant samler jeg inn egg for å blåse ut og male dem (mye kraftigere skall enn hønseegg). Skal kun ha moskusendene fremover, gressendene er ferdige, slakter ut alle i år. Gressendene er for mye støy, for mye fôring og for vanskelige å holde gjerdet inne i forhold til hva de gir igjen av kjøtt osv. Er nok en moskusand-dame jeg :P

Noen få mignonender kan nok bo i et lite andehus i hagen, med tilhørende innhegning. F.eks en dukkestue som isoleres (om du vil kunne gå inn til dem på vinteren) eller et mindre hus du ikke kan gå inn i. Hovedsaken er at de har et varmt hus de kan sove i, og et areal (enten ute med tak over eller inne) med tørt strø (kan være ute-temperatur). De fryser på beina om de må stå på frossen bakke/snø eller våt og kald bakke vinterstid. Jeg ville laget en overbygget utegård med strø i, som de kunne bruke hele året, og så en større innhegning med gress i som de kunne bruke hele sommeren. De bør ha badevann sommerhalvåret (stor balje el.l holder til mignon, de er jo så små ;) ), og så mye vann at de får skylt hele hodet gjennom hele vinteren.

Ja, det er unge moskusender (årets ungdyr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå jeg ønsker meg moskuser! :wub: 

 

De er skikkelig nyttige også, kjøttet er utrolig godt. Flinke mødre (og fedre) som steller godt med ungene og gjør alt selv, man trenger ikke rugemaskin.

Jeg personlig skjønner ikke hvorfor gressender (tamraser fra stokkand) er så populære og den typen and man har liksom, om man skal ha and som pryd, kjæledyr eller matauk, når det finnes moskusender, som jeg vil si er bedre på alle punkt, bortsett fra at de er store og kan være lite pene når de er hvithodede, hvitflekkete og andrikken har mye røde utvekster på hodet. Men de trenger ikke være sånn, de kan være ensfargede og vakre, med mørke og små utvekster på hodet (som de har i naturen, de ville moskusendene). Det må litt målrettet avl til bare, for her i landet har man dessverre nesten kun disse svart/hvite eller grå/hvite med hvitt hode og røde utvekster på hodet :( 

Viltfarget moskusand.jpg

Sølvmoskusand,google.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...