Gå til innhold
Hundesonen.no

Ender (Mignon)


tmp
 Share

Recommended Posts

Traff noen av de nydeligste små Mignon-ender i helgen :wub:  Noe så søtt og nå ønsker jeg meg :ahappy:

Men vi kan vel ikke ha ender i rekkehus, eller? :P

Hva kreves for å ha ender? Noen her som har,  og da spesielt Mignon-ender?  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mignonender vil nok bråke en del, som alle gressender (tamvarianter av stokkand) vil gjøre. Moskusender derimot bråker ikke, de har ikke denne kvakkelyden. De er også lettere å få tamme. De er mye større enn mignon da, spesielt andrikkene er svære (3,5-4,5kg), men det går an å ha 2-3 hunner bare, ikke andrikk. Hunnene er rundt 2kg, og mye nettere og penere (ikke så mye rød hud i ansiktet).

Så det kommer nok mest an på lyden. Tåler naboene at det blir et kvakkekor hver gang endene tror de hører folk, eller det skjer noe verdt å kvakke for (dvs veldig ofte) så er de bittesmå mignonendene sikkert fine å få plass til i en rekkehushage.

 

Så det du sier er at de er vakt-ender? Åh, noe så dritsøtt! :lol: Jeg bare eeeelsker ender! :wub:

Nja :P De er "jeg holder på å sulte ihjel selv om jeg akkurat har spist så det renner over og mennesker betyr mat og da må jeg hyle så høyt jeg kan så jeg kan få mer"-ender... Har 20 ender av en annen rase enn mignon, men av samme art, og har derfor mye samme måte å uttrykke seg på, og de irriterer vettet av meg med masinga si. Har også rundt 30 moskusender, og de høres ikke i det hele tatt, de bare står der med kurrelyden sin, logrer når man kommer bort, lar seg klappe, flokker seg rundt meg og vil se hva jeg driver med, er sosiale og hyggelige osv. Jeg vet hva jeg hadde valgt om jeg skulle hatt noen få ender for kos i en hage!

Jeg ser den at en skokk pratsomme kvakkere kan bli irriterende lydmessig, men en liten flokk  på kanskje 3-4 bittesmå søte ender kan da ikke lage så mye leven vel ? :P eller ? 

Synes de virker å ha så store personligheter, og mye mer sjarmerende og ikke minst søte :wub: enn feks moskusender. Så bittesmå og rampete søte! :wub:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har ikke mer personligheter eller er mer sjarmerende enn moskusender altså. Rent generelt er moskusender langt enklere å få tamme og de er helt automatisk sosiale mot mennesker og VIL være der vi er, mens gressender (mignon bl.a) ikke er tamme, ikke er sosiale og vil helst være lengst unna folk... Jeg har som sagt begge deler, og har i perioder begge typer ender i samme innhegning. Da løper gressendene i en høylydt flokk i andre enden av innhegningen, mens moskusendene kommer meg i møte og logrer og prater med kurringen sin når jeg går inn i innhegningen. Moskusendene må gjerdes inn ellers får man ikke jobbet ute i fred :P De kommer når man roper og kan fint gå løse.

Ang. lyden og tamheten får du besøke en oppdretter av mignon og se hvordan de oppfører seg. Var de du traff sosiale og håndtamme?

De jeg traff var på en kommunal besøksgård og de gikk inngjerdet sammen med bla moskusender, og fikk derfor ikke direkte kontakt med de. De kom derimot til gjerdet hvor vi var og var nyskjerrige (ev sugen på mat :P) . Moskusendene var mer uinteressert. Nå var det folketomt når vi var der, men det kan sikkert tidvis være mye folk der, noe som sikkert har noe å si ifht hvordan de er og oppsøker folk. I følge personalet der, så var de sosial og ikke vanskelig å få tam, men litt sære. De var liksom en egen flokk i flokken. De slet med å formere dem, hadde prøvd flere år uten hell, så de hadde planer om å kjøpe flere. 

Sånn helt overfladisk, står jeg ved at de iallefall er mer sjarmerende :P de har liksom noe rampete over blikket :wub: For sikkert ti år siden i en park i sverige, ble jeg sjarmert av to små rampete "donaldender". Har liksom aldri glemt dem, og etter helgen er jeg overbevisst at det må ha vært mignonender :D

Hva har du endene til? Hva ville det kreve av "utstyr", hus etc å ha noen få hjemme? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg temmer ikke mine ender nevneverdig, bare går inn til dem i blant, snakker med dem og håndterer ved behov. Siden jeg slakter overskuddet er det ikke noe poeng å lage kjæledyr av dem. Men her er et par bilder av hvordan de er helt av seg selv, uten å være temmet på noe vis. Jeg har ikke med mat eller godbiter, jeg har bare gått inn til dem og satt meg ned for å ta bilder av dem. Ikke så lett, for de er for nærgående... Han jeg klapper steller meg tilbake med nebbet. Veldig forsiktig, og han blir stående for klapp til jeg slutter.

Moskus,sosiale,1..jpg

Moskus,klappe,1..jpg

Så fine :D Er det moskusender?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å si det har samtlige som kommer hit blitt sjarmert av moskusendene, og synes "de brune" (campbellendene, en annen rase enn mignon, men samme art) er støyete, sære og kjipe. Pappa er så sjarmert at han bruker all fritid nå til å pusse opp ene gamle fjøset her så moskusendene skal få bra vinterbolig :D Man kan sikkert få mignonen forholdsvis tam om man temmer aktivt fra de er små andunger (klekker i maskin selv kanskje, eller kjøper nyklekkede unger), det meste går jo med rett metode :) Lyden får du bare ta med på kjøpet :P  Og mignonen er jo utrolig vakker og bitteliten. Du vet den kommer i flere farger enn hvit?

Jeg har endene mine primært for mat. Selger noen hvert år som avlsdyr til andre, men hovedsakelig blir ungdyra slaktet for mat (til meg og hunden), fjær og dun spart for håndverk, og i blant samler jeg inn egg for å blåse ut og male dem (mye kraftigere skall enn hønseegg). Skal kun ha moskusendene fremover, gressendene er ferdige, slakter ut alle i år. Gressendene er for mye støy, for mye fôring og for vanskelige å holde gjerdet inne i forhold til hva de gir igjen av kjøtt osv. Er nok en moskusand-dame jeg :P

Noen få mignonender kan nok bo i et lite andehus i hagen, med tilhørende innhegning. F.eks en dukkestue som isoleres (om du vil kunne gå inn til dem på vinteren) eller et mindre hus du ikke kan gå inn i. Hovedsaken er at de har et varmt hus de kan sove i, og et areal (enten ute med tak over eller inne) med tørt strø (kan være ute-temperatur). De fryser på beina om de må stå på frossen bakke/snø eller våt og kald bakke vinterstid. Jeg ville laget en overbygget utegård med strø i, som de kunne bruke hele året, og så en større innhegning med gress i som de kunne bruke hele sommeren. De bør ha badevann sommerhalvåret (stor balje el.l holder til mignon, de er jo så små ;) ), og så mye vann at de får skylt hele hodet gjennom hele vinteren.

Ja, det er unge moskusender (årets ungdyr).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åå jeg ønsker meg moskuser! :wub: 

 

De er skikkelig nyttige også, kjøttet er utrolig godt. Flinke mødre (og fedre) som steller godt med ungene og gjør alt selv, man trenger ikke rugemaskin.

Jeg personlig skjønner ikke hvorfor gressender (tamraser fra stokkand) er så populære og den typen and man har liksom, om man skal ha and som pryd, kjæledyr eller matauk, når det finnes moskusender, som jeg vil si er bedre på alle punkt, bortsett fra at de er store og kan være lite pene når de er hvithodede, hvitflekkete og andrikken har mye røde utvekster på hodet. Men de trenger ikke være sånn, de kan være ensfargede og vakre, med mørke og små utvekster på hodet (som de har i naturen, de ville moskusendene). Det må litt målrettet avl til bare, for her i landet har man dessverre nesten kun disse svart/hvite eller grå/hvite med hvitt hode og røde utvekster på hodet :( 

Viltfarget moskusand.jpg

Sølvmoskusand,google.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...