Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp, jeg er frilans!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har trålet gjennom nettet for å finne informasjon rundt...eh...post-oppstarten av frilans. Hvordan få kunder, hvem kundene er og sånn. Har jeg funnet noe? Ja. Har jeg funnet det jeg lurer på? Nei. Kan sonen hjelpe meg? Håper det.

For et par måneder siden søkte jeg på en jobb, fikk jobben og ble spurt om jeg kunne starte et enkeltmannsforetak da arbeidet var som et prosjekt å regne. Enkeltmannsforetak ble dannet, egen bankkonto åpnet, fakturaprogram lastet ned osvosv. Brått kom eksamen og frilansingen ble lagt litt på hylla. I det siste har det skjedd ganske mye som har ført til at jeg har tenkt til å benytte frilansingen min mer aktivt enn hva jeg først tenkte. For det første er det uvurdelig å ha erfaringer når jeg skal søke jobber etter masteren, for det andre hadde det vært fint å ha et ekstra sikkerhetsnett når de andre jobbene mine er ustabile. Dessuten setter jeg veldig pris på å kunne styre min egen timeplan, spesielt når det nærmer seg masterskrivetid.

Denne uka har jeg fått domenet mitt og har som smått begynt å utvikle nettsiden. So far so good. Så har jeg tenkt "Men hvordan får man egentlig jobb?" Etter å ha undersøkt må man selv ta kontakt med ulike bedrifter og man må ha portefølje. Og her starter loopen med alt for mange spørsmål og usikkerheter.

- Hvordan skaffe seg portefølje når man må ha portefølje for å skaffe seg erfaringer å sette i porteføljen? Catch 22 i praksis.

- Jeg er motstander av å jobbe gratis generelt, spesielt når kunden er profittbasert. Er det noen vei utenom å jobbe pro-bono i starten?

- Kan man benytte seg av ikke-publisert/ikke-benyttet materiale når man tar kontakt med kunde? Eksempelvis strategidokument/reportasje som har vært eksamensbesvarelse?

- Når man tar kontakt med potensiell kunde: Bør man utarbeide noe på forhånd (eks mal på nettside eller ferdigskrevet artikkel)?

Og når jeg får svar på det kommer jeg nok til ha ca.1000 spørsmål til.

I starten tenker jeg å være "jack of all trades", siden jeg ønsker så bredspektret erfaring som mulig. Selvsagt innenfor de disiplinene hvor jeg kan levere kvalitet. Altså kan det være alt fra enkel nettsidebygging (uten koding) til kommunikasjonsstrategier til markedsføring til visse former for journalistikk. Når jeg sier "visse former" så mener jeg journalistikk hvor etikken ikke kan betviles. Nei, da snakker jeg ikke om å gå gjennom søppelet til ymse c-kjendiser, men å ikke kunne bli beskyldt for å blande journalistrollen med kommunikasjonsrollen. I utgangspunktet tenker jeg da at typ historiemagasiner eller vitenskapsmagasiner kunne vært aktuelt. 

Kan sonen hjelpe meg atter en gang?

Skrevet

Vet ingenting selv men vet om en dyktig fotograf som helt sikkert vet en del! Finn Kenneth Baluba Sporsheim på facebook eller andre steder, han er en ålreit kar og er helt sikkert villig til å svare på noen spørsmål på mail :-)

Skrevet

Skriv, lag nettisder, gi deg selv "fiktive" gjennomførbare oppdrag, da har du brått en portefølje med eksempler å vise til, selv om disse er laget uten oppdrag. 

 

Skrevet

Du kan helt fint vise til prosjekter som ikke har blitt gjennomført, men det er ikke alle aktører som blir like imponert. Imidlertid er det milevis bedre enn ingenting, så jeg ville absolutt tatt det med. Så får du heller tenke at det blir ENDA bedre når du får faktiske oppdrag å vise til. Jeg ville i det lengste unmgått å jobbe pro bono, i hvert fall hvis du har noen prosjekter du kan vise til, selv om de kanskje ikke har blitt publisert.

 

Videre er det å ha ferdige produkter helt avhengig av hvem du kontakter og hvordan du ønsker å jobbe. Det å ha en ferdig artikkel med bilder kan være lurt hvis du kan tilby den til flere tidsskrifter, sånn at du har flere sjanser til å få fortjeneste for den. Mal på nettsider kan også være en god idé, men da er det lurt å gjøre det veldig tydelig hvor mye malen kan modifiseres, for ingen kunder ønsker det samme, og de ver som oftest ikke hva de vil ha heller, men det er definitivt noe annet og "bedre" enn det du kan foreslå... Ikke at de vet hva de vil ha, altså, men malen din vil i hvert fall hjelpe dem med å finne ut hva de ikke vil ha... :lol:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...