Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept

 

Så grusomt for eieren av tibben :( 

 

– Schæferhunden var løs. Den kom løpende og kastet seg rett på bikkja mi – som var i bånd slik den alltid var. «Sjoko» ble redd og kom til meg. Men da hoppet schæferhunden opp for å bite igjen. Det førte til at jeg falt i bakken slik at «Sjoko» gled ut av armene mine. Da var schæferhunden der igjen. Jeg så at «Sjoko» mistet det ene øyet. Det var helt grusomt. Heldigvis stoppet folk som kom kjørende for å hjelpe til, sier hun - See more at: http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept#sthash.OjJpdbdX.dpuf

Endret av Lola Pagola
  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, men

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig?    Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-

Skrevet

Åh, guri, det må jo ha vært grusomt! Egoisten i meg må innrømme at tankene mine gikk direkte til Ayla, og helt ****** det hadde vært om det hadde skjedd henne. Jeg er dog ikke så sikker på om jeg hadde begjært hunden avlivet, men jeg hadde forlangt at hunden ble omplassert til noen som hadde bedre kontroll. Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

  • Like 2
Skrevet

Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

  • Like 6
Guest Klematis
Skrevet

Jeg ser ingenting naturlig ved å angripe en annen hund på en slik måte. Stakkars tibbe, kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelig en slik opplevelse må være for både hunden, og eier som ser på.:no:

Skrevet

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Dyr dreper dyr, inkludert artsfrender, så enkelt er det faktisk. Hunder er rovdyr, og de dreper. Å tro noe annet er naivt. Og artsfrend? Ja, teknisk sett er jo en tibbe i slekt med en schæfer, men det er langt fra sikkert at schæferen ser det. Blir det ikke terpet opp og i mente på å generalisere bikkjas syn på hva en hund er for noe under sosialiseringa? Altså at hunden lærer at også de som ikke ligner den selv også er hunder? Dessverre er ikke alle eiere like flinke til dette.
Jeg synes i det hele tatt at vi krever mer enn nok av tilpasning fra dyrenes side for å passe inn i våre liv. I mitt hodet er det blodig urettferdig å straffe dem for at de minner oss på at de faktisk er dyr. 

Jeg har forøvrig full forståelse for at eieren av tibben er fortvilet. Hadde dette skjedd Ayla, hadde jeg blitt helt knust, men det hadde ikke hjulpet meg en dritt at enda en hund ble drept, snarere tvert i mot. Men det er meg, jeg kan ikke bestemme hva andre skal føle.

  • Like 2
Skrevet (endret)

En hund skal ikke drepe andre hunder uprovosert på den måten. Det er ikke noe naturlig i det i det hele tatt...

 

Usikker på om jeg mener den bør avlives eller ikke, vanskelig å si ut i fra bare denne saken. Vi vet jo ikke noe om eieren (bortsett fra at hn har meldt seg til politiet) og hvordan hunden er ellers. Hvis det er et oppegående menneske, og denne hunden aldri har vist lignende atferd før, så tenker jeg at med visse forhåndsregler og hvis eier er villig til å ha det ekstra ansvaret en slik hund innebærer, så trenger den kanskje ikke å avlives?

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
Skrevet

 

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

  • Like 2
Skrevet

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

 

  • Like 2
Skrevet

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

  • Like 7
Skrevet

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

Veldig enig. Nå vet også eieren av schäferen at de har en hund som kan forveksle små hunder med smådyr, og passer forhåpentligvis på at den aldri får muligheten til noe liknende igjen...

Skrevet

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

Men de fleste hunder kan "under rette omstendigheter" drepe en annen? Og folk som har risikable hunder (da antar jeg du mener aggressive eller dårlig adferd på ett eller annet vis, som eier prøver å ta forhåndsregler mot) er jo greit nok - de har vel ikke drept noen enda?
Jeg tenker at uhell som skjer er f.eks en stor hund som tar i for hardt under lek og brekker noe som fører til død på en mindre hund, skremmer en hund så den blir redd i lang tid, løper på en mindre hund så den får store skader, hund med stor intimsone som skal brøle fra seg og feilberegner avstand, sånne typer ting. Ikke direkte angrep. Hvorfor akkurat denne hunden angrep den andre får vi aldri svar på, kan sikkert spekulere evig. 

Vet du ikke forsvarer disse tingene i ditt innlegg, jeg bare spinner litt videre på det! :) 

Jeg mener ikke preventiv avlivning av alle hunder som potensielt kan drepe andre, det tror jeg blir trist for mange av oss :D . 

 

 

Skrevet

Hadde jeg vært eieren av schäferen hadde det vært en svært enkel avgjørelse - den hadde blitt avlivet så raskt jeg greide å komme meg til veterinæren. Jeg hadde ikke villet ha en slik hund i huset. At det skulle kunne skje med "alle" tror jeg ikke på ett eneste sekund. Med unntak av ved f.eks. en hjernesvulst eller enorme smerter, men da vil uansett avliving være det kloke valget å ta. 

MEN hadde jeg vært eieren av den andre hunden hadde jeg nok ment at den avgjørelsen må faktisk eieren av hunden ta. I alle fall om de virket som "normalt oppegående" folk. Men jeg hadde jo bedt dem sette seg ned og tenke veldig, veldig nøye igjennom hvordan det var å se sin hund regelrett bli bitt ihjel og hvor fullstendig utilgivelig det ville være hvis noe slikt skulle skje igjen.

Jeg tror jo de fleste av oss hundeeiere elsker hundene våre, og skjønner at andre elsker sine. Ingen ønsker å se dem døde uansett hvordan det skjer - men aller minst se de dø på en så dramatisk, vond og skremmende måte. Og jeg synes det var svært raust av tibbe-damen å godta forliket.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Det er vanskelig å svare på når jeg ikke er i den situasjonen. Men jeg tror faktisk at svaret må bli ja, særlig når det er snakk om en 8 år gammel hund som ikke har gjort lignende før. 

  • Like 1
Skrevet

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. Hunder som handler ut fra en av de to første, vil ikke jeg spart på heller. Faktisk har jeg avlivet en hund som drepte en annen i forsvar av meg (den andre hunden bet meg først, det utløste et angrep fra min hund. Resultatet gitt av størrelsesforskjellen)

Byttedrift - vel, hvis man vet hva man har, så går det fint å hindre at slikt skjer. Jeg har ei som nekter å godta at små pelsvotter har noe med hund å gjøre. Denne hunden finnes ikke hundeagressiv, men ser det feil ut, så er det nok en høne eller kanin, hilsen Ysta. Så da slipper man ikke en pomeranien el. inn i hagen, og forventer at de skal leke, liksom :P

Møtte forøvrig en schäfer oppi her, som gikk i full jaktlås da den så en passerende dvergpuddel. Men i bånd, og under kontroll er det jo ikke noe problem (annet enn for eieren, som sikkert synes det er flaut..)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. 

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...