Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept

 

Så grusomt for eieren av tibben :( 

 

– Schæferhunden var løs. Den kom løpende og kastet seg rett på bikkja mi – som var i bånd slik den alltid var. «Sjoko» ble redd og kom til meg. Men da hoppet schæferhunden opp for å bite igjen. Det førte til at jeg falt i bakken slik at «Sjoko» gled ut av armene mine. Da var schæferhunden der igjen. Jeg så at «Sjoko» mistet det ene øyet. Det var helt grusomt. Heldigvis stoppet folk som kom kjørende for å hjelpe til, sier hun - See more at: http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept#sthash.OjJpdbdX.dpuf

Endret av Lola Pagola
  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, men

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig?    Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-

Skrevet

Åh, guri, det må jo ha vært grusomt! Egoisten i meg må innrømme at tankene mine gikk direkte til Ayla, og helt ****** det hadde vært om det hadde skjedd henne. Jeg er dog ikke så sikker på om jeg hadde begjært hunden avlivet, men jeg hadde forlangt at hunden ble omplassert til noen som hadde bedre kontroll. Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

  • Like 2
Skrevet

Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

  • Like 6
Guest Klematis
Skrevet

Jeg ser ingenting naturlig ved å angripe en annen hund på en slik måte. Stakkars tibbe, kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelig en slik opplevelse må være for både hunden, og eier som ser på.:no:

Skrevet

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Dyr dreper dyr, inkludert artsfrender, så enkelt er det faktisk. Hunder er rovdyr, og de dreper. Å tro noe annet er naivt. Og artsfrend? Ja, teknisk sett er jo en tibbe i slekt med en schæfer, men det er langt fra sikkert at schæferen ser det. Blir det ikke terpet opp og i mente på å generalisere bikkjas syn på hva en hund er for noe under sosialiseringa? Altså at hunden lærer at også de som ikke ligner den selv også er hunder? Dessverre er ikke alle eiere like flinke til dette.
Jeg synes i det hele tatt at vi krever mer enn nok av tilpasning fra dyrenes side for å passe inn i våre liv. I mitt hodet er det blodig urettferdig å straffe dem for at de minner oss på at de faktisk er dyr. 

Jeg har forøvrig full forståelse for at eieren av tibben er fortvilet. Hadde dette skjedd Ayla, hadde jeg blitt helt knust, men det hadde ikke hjulpet meg en dritt at enda en hund ble drept, snarere tvert i mot. Men det er meg, jeg kan ikke bestemme hva andre skal føle.

  • Like 2
Skrevet (endret)

En hund skal ikke drepe andre hunder uprovosert på den måten. Det er ikke noe naturlig i det i det hele tatt...

 

Usikker på om jeg mener den bør avlives eller ikke, vanskelig å si ut i fra bare denne saken. Vi vet jo ikke noe om eieren (bortsett fra at hn har meldt seg til politiet) og hvordan hunden er ellers. Hvis det er et oppegående menneske, og denne hunden aldri har vist lignende atferd før, så tenker jeg at med visse forhåndsregler og hvis eier er villig til å ha det ekstra ansvaret en slik hund innebærer, så trenger den kanskje ikke å avlives?

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
Skrevet

 

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

  • Like 2
Skrevet

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

 

  • Like 2
Skrevet

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

  • Like 7
Skrevet

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

Veldig enig. Nå vet også eieren av schäferen at de har en hund som kan forveksle små hunder med smådyr, og passer forhåpentligvis på at den aldri får muligheten til noe liknende igjen...

Skrevet

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

Men de fleste hunder kan "under rette omstendigheter" drepe en annen? Og folk som har risikable hunder (da antar jeg du mener aggressive eller dårlig adferd på ett eller annet vis, som eier prøver å ta forhåndsregler mot) er jo greit nok - de har vel ikke drept noen enda?
Jeg tenker at uhell som skjer er f.eks en stor hund som tar i for hardt under lek og brekker noe som fører til død på en mindre hund, skremmer en hund så den blir redd i lang tid, løper på en mindre hund så den får store skader, hund med stor intimsone som skal brøle fra seg og feilberegner avstand, sånne typer ting. Ikke direkte angrep. Hvorfor akkurat denne hunden angrep den andre får vi aldri svar på, kan sikkert spekulere evig. 

Vet du ikke forsvarer disse tingene i ditt innlegg, jeg bare spinner litt videre på det! :) 

Jeg mener ikke preventiv avlivning av alle hunder som potensielt kan drepe andre, det tror jeg blir trist for mange av oss :D . 

 

 

Skrevet

Hadde jeg vært eieren av schäferen hadde det vært en svært enkel avgjørelse - den hadde blitt avlivet så raskt jeg greide å komme meg til veterinæren. Jeg hadde ikke villet ha en slik hund i huset. At det skulle kunne skje med "alle" tror jeg ikke på ett eneste sekund. Med unntak av ved f.eks. en hjernesvulst eller enorme smerter, men da vil uansett avliving være det kloke valget å ta. 

MEN hadde jeg vært eieren av den andre hunden hadde jeg nok ment at den avgjørelsen må faktisk eieren av hunden ta. I alle fall om de virket som "normalt oppegående" folk. Men jeg hadde jo bedt dem sette seg ned og tenke veldig, veldig nøye igjennom hvordan det var å se sin hund regelrett bli bitt ihjel og hvor fullstendig utilgivelig det ville være hvis noe slikt skulle skje igjen.

Jeg tror jo de fleste av oss hundeeiere elsker hundene våre, og skjønner at andre elsker sine. Ingen ønsker å se dem døde uansett hvordan det skjer - men aller minst se de dø på en så dramatisk, vond og skremmende måte. Og jeg synes det var svært raust av tibbe-damen å godta forliket.

Susanne

  • Like 2
Skrevet

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Det er vanskelig å svare på når jeg ikke er i den situasjonen. Men jeg tror faktisk at svaret må bli ja, særlig når det er snakk om en 8 år gammel hund som ikke har gjort lignende før. 

  • Like 1
Skrevet

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. Hunder som handler ut fra en av de to første, vil ikke jeg spart på heller. Faktisk har jeg avlivet en hund som drepte en annen i forsvar av meg (den andre hunden bet meg først, det utløste et angrep fra min hund. Resultatet gitt av størrelsesforskjellen)

Byttedrift - vel, hvis man vet hva man har, så går det fint å hindre at slikt skjer. Jeg har ei som nekter å godta at små pelsvotter har noe med hund å gjøre. Denne hunden finnes ikke hundeagressiv, men ser det feil ut, så er det nok en høne eller kanin, hilsen Ysta. Så da slipper man ikke en pomeranien el. inn i hagen, og forventer at de skal leke, liksom :P

Møtte forøvrig en schäfer oppi her, som gikk i full jaktlås da den så en passerende dvergpuddel. Men i bånd, og under kontroll er det jo ikke noe problem (annet enn for eieren, som sikkert synes det er flaut..)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. 

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...