Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel drept av løs schæfer


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept

 

Så grusomt for eieren av tibben :( 

 

– Schæferhunden var løs. Den kom løpende og kastet seg rett på bikkja mi – som var i bånd slik den alltid var. «Sjoko» ble redd og kom til meg. Men da hoppet schæferhunden opp for å bite igjen. Det førte til at jeg falt i bakken slik at «Sjoko» gled ut av armene mine. Da var schæferhunden der igjen. Jeg så at «Sjoko» mistet det ene øyet. Det var helt grusomt. Heldigvis stoppet folk som kom kjørende for å hjelpe til, sier hun - See more at: http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept#sthash.OjJpdbdX.dpuf

Endret av Lola Pagola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, men

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig?    Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-

Åh, guri, det må jo ha vært grusomt! Egoisten i meg må innrømme at tankene mine gikk direkte til Ayla, og helt ****** det hadde vært om det hadde skjedd henne. Jeg er dog ikke så sikker på om jeg hadde begjært hunden avlivet, men jeg hadde forlangt at hunden ble omplassert til noen som hadde bedre kontroll. Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ser ingenting naturlig ved å angripe en annen hund på en slik måte. Stakkars tibbe, kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelig en slik opplevelse må være for både hunden, og eier som ser på.:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Dyr dreper dyr, inkludert artsfrender, så enkelt er det faktisk. Hunder er rovdyr, og de dreper. Å tro noe annet er naivt. Og artsfrend? Ja, teknisk sett er jo en tibbe i slekt med en schæfer, men det er langt fra sikkert at schæferen ser det. Blir det ikke terpet opp og i mente på å generalisere bikkjas syn på hva en hund er for noe under sosialiseringa? Altså at hunden lærer at også de som ikke ligner den selv også er hunder? Dessverre er ikke alle eiere like flinke til dette.
Jeg synes i det hele tatt at vi krever mer enn nok av tilpasning fra dyrenes side for å passe inn i våre liv. I mitt hodet er det blodig urettferdig å straffe dem for at de minner oss på at de faktisk er dyr. 

Jeg har forøvrig full forståelse for at eieren av tibben er fortvilet. Hadde dette skjedd Ayla, hadde jeg blitt helt knust, men det hadde ikke hjulpet meg en dritt at enda en hund ble drept, snarere tvert i mot. Men det er meg, jeg kan ikke bestemme hva andre skal føle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal ikke drepe andre hunder uprovosert på den måten. Det er ikke noe naturlig i det i det hele tatt...

 

Usikker på om jeg mener den bør avlives eller ikke, vanskelig å si ut i fra bare denne saken. Vi vet jo ikke noe om eieren (bortsett fra at hn har meldt seg til politiet) og hvordan hunden er ellers. Hvis det er et oppegående menneske, og denne hunden aldri har vist lignende atferd før, så tenker jeg at med visse forhåndsregler og hvis eier er villig til å ha det ekstra ansvaret en slik hund innebærer, så trenger den kanskje ikke å avlives?

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

Veldig enig. Nå vet også eieren av schäferen at de har en hund som kan forveksle små hunder med smådyr, og passer forhåpentligvis på at den aldri får muligheten til noe liknende igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

Men de fleste hunder kan "under rette omstendigheter" drepe en annen? Og folk som har risikable hunder (da antar jeg du mener aggressive eller dårlig adferd på ett eller annet vis, som eier prøver å ta forhåndsregler mot) er jo greit nok - de har vel ikke drept noen enda?
Jeg tenker at uhell som skjer er f.eks en stor hund som tar i for hardt under lek og brekker noe som fører til død på en mindre hund, skremmer en hund så den blir redd i lang tid, løper på en mindre hund så den får store skader, hund med stor intimsone som skal brøle fra seg og feilberegner avstand, sånne typer ting. Ikke direkte angrep. Hvorfor akkurat denne hunden angrep den andre får vi aldri svar på, kan sikkert spekulere evig. 

Vet du ikke forsvarer disse tingene i ditt innlegg, jeg bare spinner litt videre på det! :) 

Jeg mener ikke preventiv avlivning av alle hunder som potensielt kan drepe andre, det tror jeg blir trist for mange av oss :D . 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært eieren av schäferen hadde det vært en svært enkel avgjørelse - den hadde blitt avlivet så raskt jeg greide å komme meg til veterinæren. Jeg hadde ikke villet ha en slik hund i huset. At det skulle kunne skje med "alle" tror jeg ikke på ett eneste sekund. Med unntak av ved f.eks. en hjernesvulst eller enorme smerter, men da vil uansett avliving være det kloke valget å ta. 

MEN hadde jeg vært eieren av den andre hunden hadde jeg nok ment at den avgjørelsen må faktisk eieren av hunden ta. I alle fall om de virket som "normalt oppegående" folk. Men jeg hadde jo bedt dem sette seg ned og tenke veldig, veldig nøye igjennom hvordan det var å se sin hund regelrett bli bitt ihjel og hvor fullstendig utilgivelig det ville være hvis noe slikt skulle skje igjen.

Jeg tror jo de fleste av oss hundeeiere elsker hundene våre, og skjønner at andre elsker sine. Ingen ønsker å se dem døde uansett hvordan det skjer - men aller minst se de dø på en så dramatisk, vond og skremmende måte. Og jeg synes det var svært raust av tibbe-damen å godta forliket.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Det er vanskelig å svare på når jeg ikke er i den situasjonen. Men jeg tror faktisk at svaret må bli ja, særlig når det er snakk om en 8 år gammel hund som ikke har gjort lignende før. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. Hunder som handler ut fra en av de to første, vil ikke jeg spart på heller. Faktisk har jeg avlivet en hund som drepte en annen i forsvar av meg (den andre hunden bet meg først, det utløste et angrep fra min hund. Resultatet gitt av størrelsesforskjellen)

Byttedrift - vel, hvis man vet hva man har, så går det fint å hindre at slikt skjer. Jeg har ei som nekter å godta at små pelsvotter har noe med hund å gjøre. Denne hunden finnes ikke hundeagressiv, men ser det feil ut, så er det nok en høne eller kanin, hilsen Ysta. Så da slipper man ikke en pomeranien el. inn i hagen, og forventer at de skal leke, liksom :P

Møtte forøvrig en schäfer oppi her, som gikk i full jaktlås da den så en passerende dvergpuddel. Men i bånd, og under kontroll er det jo ikke noe problem (annet enn for eieren, som sikkert synes det er flaut..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. 

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...