Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk spaniel drept av løs schæfer


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept

 

Så grusomt for eieren av tibben :( 

 

– Schæferhunden var løs. Den kom løpende og kastet seg rett på bikkja mi – som var i bånd slik den alltid var. «Sjoko» ble redd og kom til meg. Men da hoppet schæferhunden opp for å bite igjen. Det førte til at jeg falt i bakken slik at «Sjoko» gled ut av armene mine. Da var schæferhunden der igjen. Jeg så at «Sjoko» mistet det ene øyet. Det var helt grusomt. Heldigvis stoppet folk som kom kjørende for å hjelpe til, sier hun - See more at: http://www.h-a.no/nyheter/saa-hunden-bli-drept#sthash.OjJpdbdX.dpuf

Endret av Lola Pagola
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 62
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, men

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig?    Jeg håper hunden som angrep blir aavlivet. 

Helt enig, det der var lite taktisk. Hadde de latt saken bli stående slik den sto etter forliket, så ville de fremstått som som fornuftige og ansvarsfulle. I stedet fremstår nå i hvert fall denne eks-

Åh, guri, det må jo ha vært grusomt! Egoisten i meg må innrømme at tankene mine gikk direkte til Ayla, og helt ****** det hadde vært om det hadde skjedd henne. Jeg er dog ikke så sikker på om jeg hadde begjært hunden avlivet, men jeg hadde forlangt at hunden ble omplassert til noen som hadde bedre kontroll. Jeg klarer ikke å straffe dyr for at de er oppfører seg som dyr, det blir urettferdig i mitt hode.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg ser ingenting naturlig ved å angripe en annen hund på en slik måte. Stakkars tibbe, kan nesten ikke forestille meg hvor forferdelig en slik opplevelse må være for både hunden, og eier som ser på.:no:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken del av det å formålsløst drepe en artsfrende er "å oppføre seg som dyr", egentlig? 

 

Dyr dreper dyr, inkludert artsfrender, så enkelt er det faktisk. Hunder er rovdyr, og de dreper. Å tro noe annet er naivt. Og artsfrend? Ja, teknisk sett er jo en tibbe i slekt med en schæfer, men det er langt fra sikkert at schæferen ser det. Blir det ikke terpet opp og i mente på å generalisere bikkjas syn på hva en hund er for noe under sosialiseringa? Altså at hunden lærer at også de som ikke ligner den selv også er hunder? Dessverre er ikke alle eiere like flinke til dette.
Jeg synes i det hele tatt at vi krever mer enn nok av tilpasning fra dyrenes side for å passe inn i våre liv. I mitt hodet er det blodig urettferdig å straffe dem for at de minner oss på at de faktisk er dyr. 

Jeg har forøvrig full forståelse for at eieren av tibben er fortvilet. Hadde dette skjedd Ayla, hadde jeg blitt helt knust, men det hadde ikke hjulpet meg en dritt at enda en hund ble drept, snarere tvert i mot. Men det er meg, jeg kan ikke bestemme hva andre skal føle.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund skal ikke drepe andre hunder uprovosert på den måten. Det er ikke noe naturlig i det i det hele tatt...

 

Usikker på om jeg mener den bør avlives eller ikke, vanskelig å si ut i fra bare denne saken. Vi vet jo ikke noe om eieren (bortsett fra at hn har meldt seg til politiet) og hvordan hunden er ellers. Hvis det er et oppegående menneske, og denne hunden aldri har vist lignende atferd før, så tenker jeg at med visse forhåndsregler og hvis eier er villig til å ha det ekstra ansvaret en slik hund innebærer, så trenger den kanskje ikke å avlives?

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Endret av Lola Pagola
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Jeg vet ikke, mulig det er helt på jordet av meg å tenke slik, og at hunder som gjør slikt bør avlives uansett. Jeg vet bare at jeg er ikke helt sikker på hva jeg ville gjort om jeg var eieren til en slik hund.

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som om både den eldre damen og eieren av schæferen er fornuftige mennesker, som klarer å tenke nyanser i en stressende, vond og ubehagelig situasjon. Eksempel til etterfølgelse, mener jeg, fremfor full lynsjemobbstemning. *tommel opp*

Veldig enig. Nå vet også eieren av schäferen at de har en hund som kan forveksle små hunder med smådyr, og passer forhåpentligvis på at den aldri får muligheten til noe liknende igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg er overrasket over at ingen enda har nevnt at vi kun har hørt den ene siden av historien. Det eneste som er sikkert er at en hund har drept en annen. Jeg er ikke i tvil om at gitt "rette" tilfeldigheter så kunne det vært min hund som hadde drept denne hunden, til tross for at han jevnt over er en grei hund som går overens med de fleste (jeg har aldri sett han i bråk løs, vi snakker da om Kovu). Og jeg kjenner mange som har langt mer risikable hunder enn det, uten at jeg mener de burde vært avlivet. Uhell kan skje, og en sjelden gang i verste tilfelle ende slik, eller med angrep av folk.

Men en hund som uprovosert angriper og skader, det være seg hund eller folk, bør man tenke seg om et par ganger om har livets rett, ja.

Men de fleste hunder kan "under rette omstendigheter" drepe en annen? Og folk som har risikable hunder (da antar jeg du mener aggressive eller dårlig adferd på ett eller annet vis, som eier prøver å ta forhåndsregler mot) er jo greit nok - de har vel ikke drept noen enda?
Jeg tenker at uhell som skjer er f.eks en stor hund som tar i for hardt under lek og brekker noe som fører til død på en mindre hund, skremmer en hund så den blir redd i lang tid, løper på en mindre hund så den får store skader, hund med stor intimsone som skal brøle fra seg og feilberegner avstand, sånne typer ting. Ikke direkte angrep. Hvorfor akkurat denne hunden angrep den andre får vi aldri svar på, kan sikkert spekulere evig. 

Vet du ikke forsvarer disse tingene i ditt innlegg, jeg bare spinner litt videre på det! :) 

Jeg mener ikke preventiv avlivning av alle hunder som potensielt kan drepe andre, det tror jeg blir trist for mange av oss :D . 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært eieren av schäferen hadde det vært en svært enkel avgjørelse - den hadde blitt avlivet så raskt jeg greide å komme meg til veterinæren. Jeg hadde ikke villet ha en slik hund i huset. At det skulle kunne skje med "alle" tror jeg ikke på ett eneste sekund. Med unntak av ved f.eks. en hjernesvulst eller enorme smerter, men da vil uansett avliving være det kloke valget å ta. 

MEN hadde jeg vært eieren av den andre hunden hadde jeg nok ment at den avgjørelsen må faktisk eieren av hunden ta. I alle fall om de virket som "normalt oppegående" folk. Men jeg hadde jo bedt dem sette seg ned og tenke veldig, veldig nøye igjennom hvordan det var å se sin hund regelrett bli bitt ihjel og hvor fullstendig utilgivelig det ville være hvis noe slikt skulle skje igjen.

Jeg tror jo de fleste av oss hundeeiere elsker hundene våre, og skjønner at andre elsker sine. Ingen ønsker å se dem døde uansett hvordan det skjer - men aller minst se de dø på en så dramatisk, vond og skremmende måte. Og jeg synes det var svært raust av tibbe-damen å godta forliket.

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hadde du orket å leve med tanken og risikoen om at HVIS den hunden klarer å komme seg ut døra, fyke ut av bilen, noen skal holde den for deg og glipper båndet, ett eller annet ryker, så er det høy sannsynlighet for at den kan drepe enda en annen hund/kveste den voldsomt? Den kan jo ikke gå med munnkurv hele døgnet (inne), selv om den kanskje bør. 

Det er vanskelig å svare på når jeg ikke er i den situasjonen. Men jeg tror faktisk at svaret må bli ja, særlig når det er snakk om en 8 år gammel hund som ikke har gjort lignende før. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. Hunder som handler ut fra en av de to første, vil ikke jeg spart på heller. Faktisk har jeg avlivet en hund som drepte en annen i forsvar av meg (den andre hunden bet meg først, det utløste et angrep fra min hund. Resultatet gitt av størrelsesforskjellen)

Byttedrift - vel, hvis man vet hva man har, så går det fint å hindre at slikt skjer. Jeg har ei som nekter å godta at små pelsvotter har noe med hund å gjøre. Denne hunden finnes ikke hundeagressiv, men ser det feil ut, så er det nok en høne eller kanin, hilsen Ysta. Så da slipper man ikke en pomeranien el. inn i hagen, og forventer at de skal leke, liksom :P

Møtte forøvrig en schäfer oppi her, som gikk i full jaktlås da den så en passerende dvergpuddel. Men i bånd, og under kontroll er det jo ikke noe problem (annet enn for eieren, som sikkert synes det er flaut..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise

Nei, det kan ikke skje "alle".... Det krever at hunden har en viss porsjon av noe. Enten det er aggressivitet, forsvar eller byttedrift. 

Er vel med selskapshund, sirkus og rovavlen på schæfer blitt mye dårlig mentalitet som gir utslag i frykt(aggresjon)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...